Uigurene, en glemt minoritet?

Rafto-prisvinner Rebiya Kadeer
Tirsdag 27 april hadde Utenriks - og forsvarskomiteen møte med Rafto-prisvinner og Uigurenes politiske leder Rebiya Kadeer. Hun var på Norges-besøk i forbindelse med det store arrangementet Oslo Freedom Forum. Kadeer bor i eksil i USA, men slutter ikke å kjempe for sine landsmenn i Kina.

Hun fortale oss følgende:

Den 5 juli 2009, brøt det ut opptøyer i Xinjangprovinsen mellom han-kinesere og uigurene. Årsaken til opptøyene skal ha vært at to uigurer ble drept på en fabrikk i Sør-Kina. Urolighetene ble slått hardt ned på av kinesiske myndigheter, men 159 mennesker ble drept og 1000 såret.Rettsoppgjøret etter urolighetene har ført til en rekke dødsdommer og henrettelser, hovedsaklig mot uigurene.

40.000 uigurer ble arrestert. Mange vet ikke hvor deres menn er blitt av, og myndighetene gir dem ikke noe svar. Det er langt færre menn i gatene enn tidligere.Kinesiske myndigheter har erklært uigurene for å være fiender av staten.
I forbindelse med opptøyene ble en 16 år gammel jente dømt til døden, men dommen blir utsatt til jenta fyller 18 år. Dette er hjerteskjærende. ( min kommentar)

Ugifte uigurkvinner mellom 14 og 25 år blir av myndighetene trasportert til andre deler av Kina for å arbeide, under slavelignende forhold. Foreldre som motsetter seg dette, blir arrestert, og i verste fall dømt til døden.
Uigurkvinner må skriver under på at de ikke skal få mer enn et barn.

Mrs. Kadeer har selv en sønn og andre familiemedlemmer i fengsel, fordi kineskiske myndigheter mener at hun ( mrs. Kadeer) påvirker uigurene.

Norge har fulgt situasjonen i Xinjangprovinsen nøye.Og man har i dialogmøtene med Kina også drøftet bruken av dødsdommer mot politiske motstandere av staten.

Personlig mener jeg at vi bør gjøre mer, og sette Uigurenes rettigheter på dagsorden i FN. Jeg skal stille Utenriksministeren spørsmål om han er villig til å gjøre det.

Iran , søker om å bli medlem av FN's råd for kvinnerettigheter.

Jeg lurer på om det ikke finnes noen grenser for hva Iran kan få seg til å gjøre. Først søker de om å bli medlem av FN's menneskerettighetsråd, men så skjønner de vel antagelig at dette er å skyte litt over mål. Det hadde vel neppe vært mange som hadde støttet en slik søknad. Dette innser nok også Iranske myndigheter, og trekker søknaden sin. Men det de gjør isteden er å søke om å få bli medlem av FN's råd for kvinnerettigheter.Jeg er like forundret.
Dette landet som dekker sine kvinner til, og knapt nok lar dem få være utendøres, som undertrykker, pisker og dømmer kvinner til døden fordi de ikke er enige med landets ledelse. Hva i himmelens navn har et slikt land i et slikt råd å gjøre?
Det kan jo ikke være for å gi kvinner bedre rettigheter i eget eller andre land, det må vel nærmest være for å bremse utviklingen i land som ønsker å gjøre noe for kvinners rettigheter.

Det siste utspillet fra en av presidents menn finner du her

Der lettkledde kvinner for skylden for jordskjelv.
Dette er ikke noe land å ha med seg i FN's kvinnerettighetsråd!