Telenor og analog linje

betyr at jeg dessverre ikke kan skrive så mye jeg ønsker.
Telenor trenger tre uker før Bredbånd patruljen har tid til å komme og montere boks hos meg, slik at jeg er operativ på hytta også. Og med analog linje, så går det så tregt at det byr på vanskeligheter å være tilgjengelig i den grad jeg ønsker.

Men det er jo sommer...

Men tro ikke at jeg ligger på latsiden for det. ...hobbybloggen viser hva jeg driver med....ehe tror jeg da..Hvis jeg får lagt inn noe der.

Men så snart jeg har en natt med ledig og rask linje vil dere høre fra meg.

Artikkel fra Dagens Næringsliv i dag

Frp angriper kuns tnerne
Dagens Næringsliv, 3. jul 2008, side 60

Klikk her for PDF utgaven
Klikk på bildet for en større versjon

MARIA LEKVE OG SILJE STAVRUM NOREVIK OSLO

Stans: Frps Karin Woldseth mener at statlig kunstnerstøtte går til personer som heller burde ha hatt sosialtrygd. Hun vil avvikle støtten. Frykter fattigdom: – Å fjerne støtten til kunstnere er et bidrag til norsk fattigdom, sier kulturminister Trond Giske.

–Vi må ta innover oss at vi er et lite land. Man kan ikke produsere Munch og Grieg i hundretall. Så gode er vi ikke, sier Frps kulturpolitiske talskvinne Karin Woldseth.

Igår presentere Dagens Næringsliv tall fra Telemarksforskning som viste at levekårene til kunstnere er langt dårligere enn andre yrkesgrupper.

Samtidig fremmer stortingsrepresentantene Karin Woldseth og Ulf Erik Knudsen fra Frp forslag om at ordningen med statlige stipend og garantiinntekter til kunstnere bør avvikles. Woldseth mener at dagens system fører til snylting.

– Slik det er i dag har ikke statsråden kontroll over ordningen. Jeg kjenner til flere mennesker innenfor både musikk og malerkunst som utnytter systemet. Dagens system fører til at noen i stedet for å gå på sosialtrygd, får kunstnerinntekter gjennom staten, sier Woldseth.

Stoppe tilskudd

Hun mener ordningen bør avvikles umiddelbart, men vil av «menneskelige hensyn» at statsstøtten først halveres fra 200 millioner til 100 millioner i løpet av 2009. Woldseth vil ikke avvikle garantiordningen for dem som allerede er avhengig av den, men vil stoppe nye tilskudd.

– Hvis man ikke har greid å livnære seg på kunsten før man blir gammel og har garantiinntekt, burde man kanskje stoppet og tenkt «er jeg god nok?», sier hun.

Det er ikke første gang at Frp fremmer lignende forslag.

– Man må stille krav til kunstnere. Det er mange som har litt for store mål, om å bli Odd Nerdrum. Det er viktig at vi har en politikk som siler ut de gode. Man kan ikke basere seg på leve på staten, mener hun.

Vil bidra til fattigdom

– Å fjerne støtten til kunstnere er et bidrag til norsk fattigdom, sier kulturmininster Trond Giske om forslaget fra Frp.

– Uten støtteordninger ville selv ikke Lars Saabye Christensen og «Beatles» ha livets rett. Men selv det som har marked vil forsvinne med Frps forslag.

Igår uttalte han til DN at kunstnere bør ha samme levevilkår som andre yrkesgrupper.

– Hvordan gjennomføre dette i praksis?

– Det er ingen menneskerettighet å være kunstner. Ikke noe er så middelmådig som middelmådig kunst. Her må det nødvendigvis foregå en beinhard seleksjon. Men i dag blir kunstnere satt i samme bås som næringslivet når det gjelder sykeordninger og permisjonspenger, her har vi en jobb når det gjelder å trygge velferdsordninger, sier Giske.

Privat sponsing

En av Giskes høstforsetter presentert på gårsdagens sommeroppsummering, er å få kulturinstitusjonene til å ta imot gaver fra næringslivet.

– Her har vi virkelig ikke kommet langt nok. I Norge rynkes det på nesen av privat sponsing, og gaver til kultur fra næringslivet blir nærmest møtt med kritikk. Vi må bli langt flinkere på sponsorpleie. På dette området kan vi se til land som USA hvor det settes pris på giverne, sier Giske.

maria.lekvedn.nosilje.norevikdn.no

Mitt innlegg i debatten om demokrati i Europa

Sånn ser det ut i salen
Ms WOLDSETH (Norway). – I thank the rapporteur, Mr Holovaty, for his report on the functioning of democratic institutions in Europe and the progress of the Assembly’s monitoring procedure. There is no question about the necessity of monitoring different countries. Monitoring is what we do to assist members in reaching democratic standards. It is our responsibility.

Many of the countries that are monitored are so-called new democratic countries and they need advice and guidance. However, we should take into consideration that we perhaps should not look only at the new democratic countries. Even the old ones sometimes need both supervising and monitoring. We seem to think that everything is perfect in western Europe but unfortunately the story is not always so. Prisoners are held without fair trial, immigrants are not treated as they should be, and is the justice system always independent, fair and free of corruption? Does all of western Europe have a truly free press and is there transparent financing of political parties? Those questions should be asked but perhaps are not so simple to answer.

Therefore it is important that the democratic development of countries such as mine are also monitored. The report and recommendations relating to Norway that we find in the addendum to the report should be an important tool for my authorities.

We need efficient monitoring procedures. Council of Europe member states face many challenges: corruption, the lack of a fair trial and of freedom of speech; trafficking in human beings; drugs; and weapons. All of those are important issues to follow closely.

One issue bothers me a bit when it comes to our practical monitoring work. The fact that we nominate one or two rapporteurs for each country, and that the same people seem to remain rapporteurs for that country until they leave the Council of Europe, is not in my opinion the best way of doing the job.

I have recently learned that a former member of the Assembly and rapporteur got a job from the country that that person used to monitor. There may be nothing wrong with that per se, but we still need to raise some critical questions. When a rapporteur has been monitoring a country for three, four or even more years, is he or she still truly independent or is the relationship perhaps getting too close and friendly with the authorities in that country? I do not say that that is always the case but there is a danger there.

Of course I recognise that a rapporteur who has been doing that job for some years has developed useful knowledge and contacts over time but I think that we can find a method of work that takes care of both concerns: that of experience and knowledge and that of objectivity and impartiality.

I therefore suggest that the rapporteur and the chairperson of the Monitoring Committee, Mr Holovaty, should discuss with the committee the issue of greater circulation in the task of monitoring, thus ensuring more mobility and turnover. That would not only better ensure rapporteurs’ objectivity and impartiality, and thus improve our work, but it would also better involve and engage the whole committee. It is a question of our internal working methods. It is important that we address them, and I am sure that together we can find a solution that allows us to strengthen the monitoring procedure even further. That, I believe, is what we all want.

THE PRESIDENT. – Thank you, Ms Woldseth.

Europarådet juni 2008

Strasboug er ikke langt fra Tyskland, det er lett å se på bygningene

Det var varmt i Strasbourg denne uken. Rundt 30 grader og svært høy luftfuktighet, gjorde at når du kom ut etter å ha sittet på møter hele dagen var det omtrent som om å få himmelen i hode. Men sommer var det,torden og lyn om kvelden og natten og dessuten var det fotballEM, noe som fenger franskmenn ( og noen nordmenn)

Det ble en travel uke :
Mandag var det møte i partigruppen vår og det var komitemøter både i likestillingskomiteen og i overvåkningskomiteen.
Tirsdag skulle vi ha intervjuer med 7 stykker av 210 som hadde søkt jobb som sekretær for gruppen vår. 7 timer med intervjuer og så måtte jeg skrive to innlegg skulle holde onsdag
Onsdag var det igjen møter i gruppen og i komiteen. To saker opptok komitemedlemmene i overvåkningskomiteen. Den ene var saken om Armenia og den andre Tyrkia. Begge hadde fått påpekt at de ikke overholdt alle de demokratiske spillereglene.

Jeg hadde innlegg i sakene om : Et demokratisk Europa
Rapporten om Armenia.

Torsdag var det Tyrkia som ble debattert i salen,der var det av og til en heftig debatt, hvor tyrkerne forsvarte seg.
Fredag hadde jeg innlegg i saken om kvinner som gir fra seg barn ved fødsel. Sterk og en god debatt.

Så dro vi hjem...med hurtigtog til Paris...og derfra med taxi til flyplassen, hvor vi kolliderte på veien. To ganger...først bak så foran. Jeg var veldig glad da jeg kom hjem kl midnatt.