torsdag 26. november 2009

FN og menneskerettigheter.


Jeg forundrer meg litt over FN om dagen. Det er FNs konvensjon om menneskerettigheter som de aller fleste land i verden har skrevet under på , og ratifisert.
Men så vet vi da at det dessverre er altfor mange land i verden som ikke overholder det som står i menneskerettighetskonvensjonen. FN har et råd, det opprettet de i 2006, det rådet heter menneskerettighets rådet , og består av 47 medlemsland.
Så langt er da alt vel og bra. Men så; hvis man sjekker hvilke land som sitter i Menneskerettighets rådet også kalt UNHRC, så er det flere av disse landene som slett ikke følge menneskerettighetene. Men hvorfor sitter de da i rådet?
Burde ikke FN, som er den store beskytter av menneskerettigheter sørge for å ha sanksjonsmuligheter for medlemsland som sitter i rådet, men ikke bryr seg filla om menneskerettigheter?
Hadde jeg vært leder for rådet, ville jeg umiddelbart ha gitt de av landene som bryter menneskerettighetene et gult kort, og deretter et rødt, hvis ingenting forandret seg. FN har muligheten, men bruker den ikke. Hvordan tror man at man overhodet skal få noen respekt for konvensjoner, nå man ikke bryr seg om hva medlemslandene gjør? Jeg sier ikke at man eksludere land som bryter menneskerettigheter helt, men de trenger da ikke å sitter i menneskerettighetsrådet, som skal passe på at konvensjonen blir fulgt . Eller hva sier dere?

onsdag 25. november 2009

Bern torsdag 19 og fredag 20 november


Nå har jeg endelig fått vedtatt rapporten min om innvandrerkvinner; spesielt utsatt for vold i nære relasjoner. Det skjedde i Bern i slutten av forrige uke. Denne rapporten har jeg holdt på med i nesten ett år. Vi har hørt hva eksperter fra ulike land mener pm saken, og vi har hørt gode eksempler på ulike tiltak for å gjøre livet litt lettere for de kvinnene som holdes bak lukkede dører og forbys å lære språket i vertslandet.
Det ble et enstemmig vedtak, så alle de 47 landene var enig i konklusjonene jeg hadde kommet frem.
I Europarådet holder man nå på å lange en konvensjon til bekjempelse av vold i nære relasjoner, og innvandrerkvinnene vil bli inkludert i denne konvensjonen.
Her finner du linken til rapporten min.

tirsdag 10. november 2009

Jeg har forsømt meg



men så er det ikke bare bare å skulle sette seg inn i en helt ny verden, bokstavelig talt. Budsjett skal vi også jobbe med, men jeg klager ikke altså, jeg nyter hver dag på jobb. Det er fantastisk spennende og utfordrende, så dette tror jeg blir fire flotte år.
I går og i dag har vi hatt høring om budsjettet. Både på utenrikskapitelet og på forsvar. Og det gir meg unektelig noen aha - opplevelser på godt og ondt. Men jeg lærer, og for en som elsker å gå til bokhandlerne om høsten, for å kjenne lukten av nye bøker, er det å få lære noe nytt og så spennende utrolig tilfredsstillende.

søndag 18. oktober 2009

I Utenriks og Forsvarskomiteen


Da er jeg plassert i Utenriks og forsvarskomiteen, hvor jeg skal ha ansvaret for menneskerettigheter og demokratisering i et globalt perspektiv.
Det er et stort og omfattende ansvarsområde, så jeg trenger nok litt tid for å lese meg opp.
Men så morsomt og utfordrende dette blir.
I tillegg til det skal jeg lede den norske delegasjonen i Europarådet, noe som også blir spennende.
Imorgen skal jeg ha møte med Burma- komiteen for å bli oppdatert på hvordan forholdene er i Burma på i dag.
Som sagt en bratt læringskurve.

Jeg har åpnet en gruppe på Facebook,
http://www.facebook.com/group.php?gid=47425960406#/group.php?gid=184918617348&ref=share
som vil bli oppdatert på utspill vi gjør, og jeg håper også at vi får noen innspill.

tirsdag 29. september 2009

En stor dag for Norge.


Endelig er den lange valgkampen over... Torbjørn Jagland er valgt til generalsekretær for Europarådet.
Dette er en stor dag for Norge, og jeg ønsker Torbjørn lykke til med den nye jobben.

Det har vært en lang formiddag for hele delegasjonen, for en ting er hva parlamentarikere sier, en annen ting er hva de gjør.
Så det var godt å se at han ble valgt med stor margin 167 mot 80 stemmer.

I kveld har vi som vanlig middag i Ambassaden, men det blir nok en litt uvanlig kveld likevel.

Så gratulerer Torbjørn... gratulerer Norge!

lørdag 19. september 2009

Det handler om å komme videre...


Det er litt over en uke igjen før jeg begynner på jobb på ordentlig. Da reiser jeg til Strasbourg og håper selvsagt å få valg Torbjørn Jagland til ny generalsekretær i Europarådet.
Men før det må jeg kvitte meg med alt det jeg har samlet på de siste fire årene. Jeg må lage scrapboook med bilder, invitasjoner og visittkort..Jeg må med andre ord gjøre meg ferdig med det som har vært...for å komme videre.
Det er utrolig hva som hoper seg opp av papirer; innlegg, foredrag, taler og alt mulig annet.Jeg har samlet på det i papirform, selv om det ligger på pcen min.Kjekt-å-ha-tanken er alltid langt foran i hodet.Ikke bare at jeg samler det på kontoret, jeg tar ut en ekstra kopi og tar den med meg hjem... Er det mulig..liksom?
Så den neste uken blir ryddeuke,både hjemme og på kontoret..kaste søppel og siden jeg i tillegg har en hel masse for store klær, blir det nok en runde eller to til Fretex også. Det må være lov å ta ut av klesskapet klær jeg kjøpte på midten av 90-tallet...det er sikkert noen som kan bruke det eller sy det om.
Hvordan jeg skal rekke alt dette på litt over en uke...er uvisst...særlig når solen skinner... Men det skal nok gå... For nå må jeg legge de siste 8 årene bak meg...hehe ..Joda jeg har nok samlet siden jeg begynte på Stortinget, men nå skal jeg begynne på nytt.... Det handler om å komme seg videre... med blanke ark.

torsdag 17. september 2009

Fire nye år i opposisjon.

Jeg er glad og ydmyk for å fornyet tillit av velgerne i fire nye år.

Takk til alle stemte på Fremskrittspartiet til dette Stortingsvalget. Dere lot dere ikke skremme av alle dommedagsvarsler og mobbingen.Det setter vi pris på.

I hvilken komitee jeg kommer er ikke avklart enda, så vi går noen spennende uker i møte. Men jeg er sikker på at jeg skal gjøre det beste jeg kan, uansett i hvilken komitee jeg havner.

Jeg vil fremdeles være ombud for de svakeste og de som sitter nederst ved bordet.

Jeg gleder meg til å gjøre livet for de nye ministrene travelt .... for vi har ikke glemt hva de rødgrønne har lovet i valgkampen, og vi skal minne dem om det hver eneste dag.