Et barnevern i krise,statsråden bør gjøre noe nå eller gå!

Hvor vanskelig kan det være da? Vi har hørt om dop og rus på institusjon. Vi har hørt om, rømming, overdoser og drap. Vi har hørt om ungdom som er overlatt til seg selv på hybel uten tilsyn, og nå sist var det altså unge jenter på 17 år, som var redd for tvangsgifte, og fikk beskjed av barnevernet om å skaffe seg et forbrukslån og komme seg bort fra familien.
Hvor vanskelig kan det være å gjøre noe?

For å få bukt med rusing og dop på institusjoner, nytter det ikke å kalle sammen et utvalg. Man må gjøre noe straks.Sende ut en forskrift som sier at ungdom som har rusproblemer ALLTID skal ransakes hvis de har vær utenfor institusjonen. Man kan tenke seg at de som har positiv urinprøve må gi fra seg mobilen sin? Det er greit at ansatte på barnevrnsinstitusjoner ikke skal være en mor eller far, men de får ja jammen ta vare på de barne de er satt til å ta vare på, som det skulle vært deres egne.Det er et minstekrav, synes jeg. Ansatte som er redd for ungdommen de skal ta vare på, bør kanskje finne noe annet å gjøre.

Og selvsagt skulle minoritetsbarn og unge, som var redd for å bli sendt til opprinnelseslandet for å blir giftet bort, få umiddelbar beskyttelse av barnevernet. Dette er så opplagt at jeg skjønner ikke hvorfor det ikke gjøres.


Hvis ikke Statsråd Huitfeldt gjør noe umiddelbart, er jeg redd for at den unfallenhelt som statsråden og departementet har vist, kan føre til at flere ungdommer som bor på institusjoner mister livet.( ved overdose, vold eller selvmord)
Det kan vi ikke tolerere!
Skjer det ...bør nok statsråden vurdere stillingen sin, det nytter iallefall ikke å si at dette kjente jeg ikke til.

Barnevernstilsyn

De siste ukene har nok en av velferdsstatens sikkerhetsnett raknet i alle ender.Jeg snakker selvsagt om barnevernet.
Vi har fått den ene historien etter den andre om barn og unge som debuterer med narkotikamisbruk på institusjoner, som staten har plassert dem på.Og som til og med har hatt fatal utgang for enkelte. Vi har hørt om et barnevern, som lar små barn forsette å bo hjemme, der vold og sexmisbruk er en del av hverdagen.
Vi har fått møte et statlig regionalt barnevernskontor, som ikke leser rapporter om hvor vanskelige forhold barn og unge faktisk har på institusjonene de blir plassert på. Og vi har hørt om en fylkesmann , som ikke mener de har tilsynsansvar.

Jeg blir ikke overrasket og jeg blir iallfall ikke imponert av den jobben som gjøres.

I de syv og et halvt årene jeg har sittet i familiekomiteen, har jeg minst 11 ganger foreslått å opprette et fritt og uavhengig barnevernstilsyn. Et tilsyn som da selvsagt skal føre løpende tilsyn med det arbeidet som barnevernet gjør, men også et sted hvor barn og unge og ikke minst pårørende kan melde fra om uregelmessigheter. Enten ved institusjon eller hos fosterforeldre eller i barnevernet som sådan.

Nå vil jeg ikke første og fremst 1.linjetjenesten til livs, de arbeider etter de rammene som kommunepolitikerne gir dem, og vi ser vel dessverre ofte at det kuttes nettopp her. Men problemet i 1 . linjetjenesten er at det er svært mange nyutdannede barnevernspedagoger som jobber her. Da kan jobben bli en belastning , for dette er ikke noen enkel jobb, og de finner seg noe annet å gjøre. Når man får stor gjennomtrekk på en arbeidsplass, går dette selvsagt utover brukerne.

Det var ikke 1 linjen som jeg vil rette søkelyset mot...Det er det statlige barnevernet, som så til de grader svikter.Flere ganger har Fremskrittspartiet påpekt at når fylkesmannen skal ha tilsyn med det statlige barnevernet, så blir det bukk og havresekk.

Det er Statsråden som har ansvaret for begge deler.

At Helsetilsynet nå har hatt tilsyn med barnevernsbarna sier vel sitt.

Jeg ser for meg at noen av foreldrene til disse barna vil gå til søksmål mot staten, fordi de er blitt rusavhengige på institusjon.

Nok en gang har barnevernet sviktet..... La oss få et uavhengig barnevernstilsyn... Det er jo for å sikre barn og unge.... ikke for å "ta" det offentlige barnevernet.