Mitt innlegg i Strasbourg om Feminicide

THE PRESIDENT. – Thank you. I call Ms Woldseth, on behalf of the European Democrat Group.

Ms WOLDSETH (Norway). – I thank the rapporteur for producing this important report. On the website, YouTube, there is a video from a girl in Mexico who tells us about the killing of her sister by her brothers. In her city, more than 500 girls and women are missing. In the video, she proclaims that “feminicide” is a political word. Actually, I agree with her. Why use a technical term and make something sound less terrible when what it really means is killing girls and women because they are girls and women? We have to be careful not to wrap up terrible actions in difficult words that ordinary people do not understand.

The Mexican Chamber of Deputies defines “feminicide” as murder of women and girls which is of exceptional brutality. Killings, honour killings, killings by pouring gasoline on wives and setting them on fire, killing women in war because they are women, or killing them in so-called crimes of passion, are all killings, and all killings are unacceptable.

When the police do not investigate crime properly because it is just another girl or woman gone missing, it makes it even worse. All over the world, violence is perpetrated against women and not much is done about it. Governments pay lip service to the problem, and the women continue to believe that they are worth less than men.

Those behaviour patterns and attitudes are often based on old traditions and religion.

In the middle ages, Europe burned hundreds of witches but the practice stopped because of enlightenment and knowledge. “Knowledge” may be the key word for nations that have a macho and patriarchal view of life. In countries where feminicides are commonplace, many women have low self-esteem and a poor self-image because of the way in which they are treated and because they are looked upon as lesser human beings.

We must attack these killings from two angles. We must tell macho societies that feminicide is unacceptable and that change must occur. States must take the problem seriously and protect women’s human rights. Laws must be enacted and implemented, and immunity must end. We must also ensure that women tell the authorities what is going on.

Of course vulnerable women are afraid; who would not be? If we are to change this, we must change people’s mentality and challenge social patterns and roles. These killings are not just happening in Latin America but also in Asia and Africa, where women suffer under terrible conditions. In wartime, women are vulnerable and rape and violence are commonplace. Such crimes are hidden under different names but this still involves killing women because they are women.

I am not sure that Europe is free from this. For one reason or another, we have decided to close our eyes to violence and honour killings of women here. Perhaps we do not literally close our eyes, but we do not talk about it much or debate it because we are afraid of not being politically correct. What message does that send to those who think that it is okay to beat or kill a woman? This they can continue. Silently, we condone their behaviour by doing nothing about it. When dealing with this issue, we must ensure, wherever we are in the world, that women are heard, are safe and are searched for when they are reported missing.

Finally, I am happy that we are focusing on these terrible actions. We must tell everybody about our views and our work. I hope that in the long term there will be change, because there must be.

Fri presse?

et leserinnlegg jeg har forsøkt å få på trykk, som iallefall ikke det jeg vet , har vært det.
Og da taler i grunnen innlegget for seg selv.....

Hvor fri er fri presse?

Jeg sitter i salen i Strasbourg og lytter til debatten om ulike land, og om hvordan de de bryter den ene menneskerettigheten etter den andre. Gjennomgående for disse nye og for så vidt også gamle demokratier, er det meldes om bekymringer i forhold til den frie presse. I stor grad er det nærheten til ulike regjeringener som er det store problemet.

Det blir bemerket at med statlig eierskap eller økonomisk støtte fra regjeringer, gjør at man også mister den frie presse, og at dette bryter med artikkel 10 i menneskerettighetene.

Konsekvenene av denne nærheten til makten blir, hevdes det i alle fall i denne salen, at opposisjonen ikke får formidlet sine budskap på sammen måte som regjeringene. Særlig fordi også journalistene sympatiserer med makten, og derfor søker informasjon og formidler informasjon som er farget av nettopp dette.

Det diskuteres selvsagt også drap på, trakassering og forfølgelse av kritiske journalister som ikke sympatiserer med makten i de ulike land, noe som selvsagt er helt forkastelig. Og som heldigvis er langtfra vår situasjon i Norge.

Men… og det er et men.

Hvordan står det egentlig til i Norge?

Tørr vi å diskutere hvordan vårt mediabilde ser ut? Og hvor langt unna de udemoktatiske landene er egentlig Norge.

For noe vet vi. Vi vet at mange aviser får pressestøtte. Vi vet vi har en statlig kanale finansiert av innbyggerne i Norge. Vi vet hvem som eier A-pressen, og gjennom ulike undersøkelser vet vi hvilket politisk ståsted majoriteten av journalister i Norge har.

Så hvilke konsekvenser får dette får norske forbrukere av media? Kan vi anta at alt vi leser er nyansert, politisk uavhengig av journalistens ståsted, og at alle sider og meninger fritt får komme til i mediene?

Kommer alle politiske partier til med sine meninger i alle mdier?

Jeg tror vi må svare nei til begge de overstående spørsmålene. Og hvor fri og uavhengig er da den norske frie presse? Jeg synes jeg kjenner igjen problemstillinger som taes opp her i Strasbourg, som like relevante i Norge.

Så jeg vil utfordre den norske presse.

Hvor fri er den frie norske presse.

Dette vedtok Europarådet i går kveld...

etter 2 1/2 time med voteringer. 

Det var altså 87 forslag som skulle stemmes over, og resultatet ble at Europarådet ber både Russland og Georgia om å få tilgang til de to utbryterstatene for å kunne se hvordan de humanitære forholdene er.

Også ba man Russland om å trekke sine tropper ut av utbryterstatene. Man vedtok å be Russland og Georgia om å etterkomme EUs våpenhvile avtale.

Europarådet ønsker å følge saken videre, gjennom Osce og Eus overvåking av de to utbryterstatene.

Europarådet i Strasbourg

                             Bilde fra Armenia

Denne uken ( er det møtefri i Stortinget) og jeg er i Strasbourg.

Denne uken er det noen svært kontroversielle saken som står på agendaen.

Blandt disse er drapene på demostranter i Armenia, det er krigen mellom Russland og Georgia og det er krigen på Gaza.

Det blir lange , men spennende dager....

Forsettelse vil følge , men nå skal vi votere i saken om hvorvidt Armenia skal miste stemmeretten sin, som følge av brudd på menneskerettigheter. 

Tallin

Jeg var torsdag og fredag i forrige uke i Tallin, på Nordisk - Baltisk toppledermøte, for å snakke om trafficking.

I action plan for 2009, var det knapt nevnt, så jeg ba denne forsamlingen om å holde fokus på nettopp denne problemstillingen.

Jeg fikk støtte fra den Baltiske ledelse og forsikringer om at dette skulle vi fortsette å holde fokus på.

Det tror jeg er viktig, nettopp fordi når finanskrisen slår innover oss alle, med arbeidsledighet og fattigdom, vil sikkert trafficking øke i omfang. Særlig fordi vi vet at en av årsakene til trafficking  er nettopp fattigdom.

og jeg sa følgende:

" I have made the fight against trafficking my mission, and I ask you all to make it yours"Så jeg vil forsette å slåss mot det moderne slaveriet så lenge jeg orker... og jeg håper å mange som mulig vil kjempe sammen med meg.

Idrettsgallaen 2009

Her ser dere bl.a. Gullrekka, med Trulsen, Stensen, Hjallis med fler.
Britt Hildeng
Trond Giske ( med ryggen til ) og Anne Rimmen fra Nrk sporten





Før influensaen tok meg, rakk jeg å være på Idrettsgallaen.

Noen bilder derfra ser du her:

Influensa er noe herk..

men jeg er på bena igjen nå ...heldigvis :)

Beklager at jeg ikke har vært særlig aktiv den siste uken...men det skyldes som dere forstår influensa.

Groteske bilder på avisenes forside

Hva er egentlig vitsen, med å brette ut på forsidene av avisene det ene bildet mer hjerteskjærende enn av andre av barn som er skadet og såret på Gaza?
Tror ikke journalistene at vi skjønner at når barn blir skadet i krig, så er det ille?
Er dette den riktig måten å formidle nyheter på? Hva skal man da med journalister, det holder jo lenge med en fotograf.

Ikke bare det , men alle de barna som er med foreldrene sine i butikken får dette servert midt i ansiktet, ja for det er nemlig der avisene står, i hodehøyde med barn!
Er det nødvendig å formidle krig på den mest grusomme måten ... eller tror man at lesertallene går opp i takt med stadig mer uverdige bilder av barn i en forferdelig situasjon.

Har noen av fotografene spurt om barna synes det er greit at de blir smurt utover forsider verden over?

Noen sier at Palestinerne bruker barna i krigen , men hva i himmelens navn gjør journalister og fotografene fra Norge og andre land?

Brukere ikke disse også barna, for å få flere lesere til sine aviser?


Jeg bare spør?

Et lite dikt til dere fra meg .....

Tror du?
Tror du blomstene nede i den mørke kalde vinterjorden
Lengter etter vår og varme
Tror du dyrene i den kalde og forblåste vinterskogen
Lengter etter solen
Tror du prestene fordypet i bibelens skrifter
Lengter etter lyset Tror du det?
Tror du de lengter slik jeg lengter etter deg?


ksw-2001

Tanker i natten

Jeg sitter her i natten å funderer litt over hva dette nye året skal bringe. Det er dyp krise i Midt-Østen, det er uro mellom vår store nabo i øst og Ukraina denne gangen. Det er kriger og vold mange steder på denne lille planten vår. Her hjemme er det finanskrisen det snakkes om, og med alt som følger i kjølevannet av den. Det gir meg en klump i magen , bare å skrive om all denne elendigheten.
Men det må jo være lyspunkter, men det blir mest i det nære lyspunktene er. Men det er vel det som gjør at vi orker å kjempe videre for det vi tror på, og som gjør at det vi tror på blir viktig.
Et smil, et ekte varmt smil varmer godt. Enten man gir det eller får det. Noen som faktisk lytter gjør også noe med en, og noen som bryr seg.
Altfor mange av oss, har det så travelt med å være flinke, og få tiden til å strekke til at vi glemmer de små viktige tingene. Det skal jeg bli bedre på i året som kommer, jeg tror ikke egentlig på nyttårsforsetter, men akkurat dette kan gjøre forskjellen mellom en god og en dårlig dag for noen.
Dessuten er det ikke vanskelig å smile.........