Karin S Woldseths ytringer om det meste både på Stortinget og utenfor.
lørdag 31. januar 2009
Fri presse?
et leserinnlegg jeg har forsøkt å få på trykk, som iallefall ikke det jeg vet , har vært det.
Og da taler i grunnen innlegget for seg selv.....
Hvor fri er fri presse?
Jeg sitter i salen i Strasbourg og lytter til debatten om ulike land, og om hvordan de de bryter den ene menneskerettigheten etter den andre. Gjennomgående for disse nye og for så vidt også gamle demokratier, er det meldes om bekymringer i forhold til den frie presse. I stor grad er det nærheten til ulike regjeringener som er det store problemet.
Det blir bemerket at med statlig eierskap eller økonomisk støtte fra regjeringer, gjør at man også mister den frie presse, og at dette bryter med artikkel 10 i menneskerettighetene.
Konsekvenene av denne nærheten til makten blir, hevdes det i alle fall i denne salen, at opposisjonen ikke får formidlet sine budskap på sammen måte som regjeringene. Særlig fordi også journalistene sympatiserer med makten, og derfor søker informasjon og formidler informasjon som er farget av nettopp dette.
Det diskuteres selvsagt også drap på, trakassering og forfølgelse av kritiske journalister som ikke sympatiserer med makten i de ulike land, noe som selvsagt er helt forkastelig. Og som heldigvis er langtfra vår situasjon i Norge.
Men… og det er et men.
Hvordan står det egentlig til i Norge?
Tørr vi å diskutere hvordan vårt mediabilde ser ut? Og hvor langt unna de udemoktatiske landene er egentlig Norge.
For noe vet vi. Vi vet at mange aviser får pressestøtte. Vi vet vi har en statlig kanale finansiert av innbyggerne i Norge. Vi vet hvem som eier A-pressen, og gjennom ulike undersøkelser vet vi hvilket politisk ståsted majoriteten av journalister i Norge har.
Så hvilke konsekvenser får dette får norske forbrukere av media? Kan vi anta at alt vi leser er nyansert, politisk uavhengig av journalistens ståsted, og at alle sider og meninger fritt får komme til i mediene?
Kommer alle politiske partier til med sine meninger i alle mdier?
Jeg tror vi må svare nei til begge de overstående spørsmålene. Og hvor fri og uavhengig er da den norske frie presse? Jeg synes jeg kjenner igjen problemstillinger som taes opp her i Strasbourg, som like relevante i Norge.
Så jeg vil utfordre den norske presse.
Hvor fri er den frie norske presse.
torsdag 29. januar 2009
Dette vedtok Europarådet i går kveld...
etter 2 1/2 time med voteringer.
tirsdag 27. januar 2009
Europarådet i Strasbourg
Denne uken ( er det møtefri i Stortinget) og jeg er i Strasbourg.
Tallin
Jeg var torsdag og fredag i forrige uke i Tallin, på Nordisk - Baltisk toppledermøte, for å snakke om trafficking.
torsdag 15. januar 2009
Idrettsgallaen 2009
Influensa er noe herk..
Beklager at jeg ikke har vært særlig aktiv den siste uken...men det skyldes som dere forstår influensa.
mandag 5. januar 2009
Groteske bilder på avisenes forside
Tror ikke journalistene at vi skjønner at når barn blir skadet i krig, så er det ille?
Er dette den riktig måten å formidle nyheter på? Hva skal man da med journalister, det holder jo lenge med en fotograf.
Ikke bare det , men alle de barna som er med foreldrene sine i butikken får dette servert midt i ansiktet, ja for det er nemlig der avisene står, i hodehøyde med barn!
Er det nødvendig å formidle krig på den mest grusomme måten ... eller tror man at lesertallene går opp i takt med stadig mer uverdige bilder av barn i en forferdelig situasjon.
Har noen av fotografene spurt om barna synes det er greit at de blir smurt utover forsider verden over?
Noen sier at Palestinerne bruker barna i krigen , men hva i himmelens navn gjør journalister og fotografene fra Norge og andre land?
Brukere ikke disse også barna, for å få flere lesere til sine aviser?
Jeg bare spør?
lørdag 3. januar 2009
Et lite dikt til dere fra meg .....
Tanker i natten
Jeg sitter her i natten å funderer litt over hva dette nye året skal bringe. Det er dyp krise i Midt-Østen, det er uro mellom vår store nabo i øst og Ukraina denne gangen. Det er kriger og vold mange steder på denne lille planten vår. Her hjemme er det finanskrisen det snakkes om, og med alt som følger i kjølevannet av den. Det gir meg en klump i magen , bare å skrive om all denne elendigheten.
Men det må jo være lyspunkter, men det blir mest i det nære lyspunktene er. Men det er vel det som gjør at vi orker å kjempe videre for det vi tror på, og som gjør at det vi tror på blir viktig.
Et smil, et ekte varmt smil varmer godt. Enten man gir det eller får det. Noen som faktisk lytter gjør også noe med en, og noen som bryr seg.
Altfor mange av oss, har det så travelt med å være flinke, og få tiden til å strekke til at vi glemmer de små viktige tingene. Det skal jeg bli bedre på i året som kommer, jeg tror ikke egentlig på nyttårsforsetter, men akkurat dette kan gjøre forskjellen mellom en god og en dårlig dag for noen.
Dessuten er det ikke vanskelig å smile.........