Er demokratiet i fare?

Jeg er urolig, og innerst inne vettskremt.
Hvorfor, jo fordi når store organisasjoner sier i mediene at de ikke vil opponere mot den rød-grønne regjeringen, for da lukker den bare døra igjen. Ja , da har Norge et seriøst problem. Et problem som vi trodde aldri skulle skje i Norge.
Jeg har selv opplevd å se hvordan for eksempel kulturorganisasjoner av ulik art, har gått fra å være sterke og solide organisasjoner, til nærmest å ikke være synlige lenger. Hvorfor ? Jo, fordi de stryker Statsråd Giske oppetter ryggen, for da kan det hende de får ristet noen kroner ut av pengesekken hans.
En regjering som ikke tåler kritikk, regjeringespartier som ikke vil svare på kritikk fra opposisjonen, og som forsøker å kneble de kritiske røstene, er et demokratisk problem.
Jeg håper virkelig at det blir et skifte til høsten, for en ny fireårs-periode med sensur og trusler mot ytringsfriheten, tror jeg vil kvele demokratiet i Norge.
Alle skal få ytre seg, og kritiske røster burde de rødgrønne ta imot med åpne armer, hvordan skal de eller få korrektiver på det de gjør.
Eller er ikke det viktig for de rødgrønne, kanskje er det som en av min kolleger sa her i Stortinget, etter at vi var blitt nedstemt: " Det er makta som rår"

Er det rart jeg er redd?

Private barnehager og likebehandling

Helt siden vi la frem forslaget om en barnehagereform sammen med SV tidlige i 2002, har likebehandling av private og offentlige barnehager stått sentralt. I det opprinnelige forslaget var nettopp dette punktet et av Frps kjepphester. Vi kjempet for å beholde likebehandling først gjennom forhandlinger med Ap og Sp, deretter gjennom de nye forhandlingene med H,Krf og V som den gang satt i regjering. Likebehandlingen ble en del av det endelige forliket, og det skapte forventninger hos alle de private barnehagedriverne og brukerne.
Men vi er nå kommet til 2009, og fremdeles har man ikke greid å få dette til.
Vi behandler nå et forslag fra regjeringen om nettopp dette, hvor det ser ut som om Ap,Sv (ikke minst) og Sp på alle måter prøve å vri seg unna dette.
For det første ved å overføre tilskuddene fra stat til kommune, hvor vi har sett at øremerkede midler til barnehager, har blitt brukt til andre ting.
I tillegg skal man ikke lenger tillate fri etablering for private barnehager fra 2011.
På høringene i går,sa også Fagforbundet, at de helt klart så det som en fordel om det bare hadde vært offentlige barnehager.Dette til tross for at 50 % av alle norske barnehager er private.
Jeg vet ikke hvem det er som løper fra forliket,og som har en annen agenda enn å likebehandle. Men jeg vet at dette er så viktig for oss, at dette vil vi forsette å kjempe for. Hvorfor? Jo, vi trenger mangfoldet, vi trenger å gi foreldre et annet valg enn bare offentlige barnehager. Fordi barna fortjener det.

Hvor fritt skal ordet være, og til hvilken pris?

Det pågår for tiden en debatt om hvorvidt Nina Karin Monsen burde fått Fritt Ord- prisen. Både Statsråder,politkere og homsebevegelsen er svært imot denne prisen.

Jeg vil ikke støtte uttalelsene til Nina Karin Monsen, men jeg vil reflektere litt rundt prisen som sådan.

For uansett hvem som får prisen, og på hvilket grunnlag den er gitt, så må det være opp til Fritt Ord å vurdere dette. Hvis det skal politisk styres, ja så blir det direkte latterlig. Tror dere at noen i opposisjonen eller med linker til den, hadde fått prisen så lenge den rødgrønne regjeringen sitter ved makten da?
Nei, da hadde nok venner av regjeringen fått pris.
Derfor synes jeg at statsråder og stortingpolitikere burde ligge langt unna synspunkter om denne saken. Det kan fort minne om sensur ellers. At andre, organisasjoner og andre har synspunkter er bare flott, det setter igang en debatt, som jo er litt av hensikten med Fritt- Ord prisen. Noen er enige, andre er uenige.

Så la Fritt ord får dele ut prisen til hvem de vil, enten det er politisk korrekt eller ukorrekt. Hvis ikke er ikke lenger ordet fritt i Norge,og det vil true vårt demokrati.