al Shabab og nødhjelp

I går kveld fortalte statsministeren oss at Norge har bevilget 30 millioner kroner til det hungersnødrammede Somalia. Dette hadde vært en god gjerning hvis de pengene hadde kommet til de som faktisk sulter. MEN , de som er hardest rammet av sultkatastrofen lever i områder i Somalia hvor al Shabab, en islamistisk terrorgruppe har kontroll. Denne gruppen fortalte senest torsdag at hjelpeorganisasjonene har en politisk agenda, og får derfor ikke drive hjelpearbeid i deres områder. Til og med FNs matprogram er nektet tilgang til områdene i sør hvor nøden er størst.
Hva gjør vi da? Skal resten av verden sitte å se på at en islamistisk terrorgruppe sulter ihjel sin egen befolkning ? Det er hjerteskjærende scener vi ser fra Somalia. Jeg er av den oppfatning at Fn må ta grep, for å forhindre at en hel generasjon sulter ihjel!
Når det gjelder Norge, bør vi være tydelige på at den holdningen alShabab viser er fullstendig uakseptabel og bør fordømmes på det sterkeste.

Det haster i Somalia... Det haster veldig!

Kvinner i midtøsten sett fra et kvinneperspektiv

Nå har gjennom uken lest at man oppfordrer på Facebook til å slå kvinnelige sjåfører i Saudi Arabia, I egypt sjekket man hvorvidt kvinnelige arresterte demostranter var jomfruer.Andre steder blir kvinner som har blitt voldtatt straffet, eten med steining eller fengsel. Sogar blir noen av dem truet med dødsstraff, og for alt vi vet blir disse gjennomført også.
Nå må det bli en slutt på barbarisk oppførsel, på Sharialover og annet tullskap.
I Norge vet vi ikke hvor mange av kvinnene som kommer hit til landet fra land hvor kvinner er annenrangs mennesker, som blir holdt inne, slått og undertrykket.

Nå kan vi ikke lenger stilletiende akseptere at overgrep blir begått, hverken her i landet eller i land vi samarbeider med.
Jeg savner et høyt og entydig korfra alle partier om at å ta et oppgjør med dette.

Ikke bare bryter det med menneskerettighetene,men en stor gruppe kvinner må lide, på grunn av unnfallenhet fra land som setter likeverd høyt.

Det er klart vi har virkemidler, Norge sitter i menneskerettighetsrådet, vi gir penger til land som behandler kvinner som annenrang mennesker, og vi har store næringslivsinteresser i andre. Så la oss vise at FNs tusenårsmål faktisk betyr mer enn det papiret det er skrevet på. Og la oss støtte de modige kvinnene som trosser trusler om vold, og kjemper for sine rettigheter.

Fornyelse eller forvitring

heter boken til tidligere Forsvarssjef Disen. Jeg trenger ikke lese boken for å vite hvordan det står til i det norske forsvaret.
Vi må så langt tilbake som til 1938 for å finne tilsvarende dårlig forsvarsevne i Norge. Vi husker jo alle hvordan det gikk.
Når nå andre land og regjeringer ser på det som sin oppgave ta tilbake forsvarsevnen til landet sitt, så omorganiserer og avvikler Norge.
Den stadige omstillingen og omorganiseringen i forsvaret, bidrar neppe til at de som faktisk har sagt seg villig til å gjøre yrkeskarriere her, blir værende. Det skulle ikke overraske meg veldig om kompetansen flykter, når man får signaler om nedbemanning og dårlige muligheter for karriere i forsvaret.
Jeg ser ikke noen akutt trussel mot Norge, men det skal ikke mer enn en ustabil leder i et naboland, før vi står og ser på at resursene våre blir tatt fra oss.
Vi som har våre styrker i utlandet, som kan bemanne 1,5 fregatt og som ikke kan overvåke kysten vår med egne fly, men må ha hjelp fra andre. Hvor det ikke er nok trening og øving, og hvor den menige ikke får øve med ammunisjon

Jeg ser ikke fornyelsen på annen måte enn resursbesparelser og reduksjon i bemanningen. Det er denne måten regjeringen ønsker å få forsvarsbudsjettene ned på.
Jeg er av den oppfatning at vi må ha egen forsvarsevne, vi må ruste opp og ikke ned. HV – 16 skulle ha fortsatt sin virksomhet, og vi skulle ha nok bemanning til minst 3 fregatter.
Dette koster penger, men med de verdiene vi har, er vi også et attraktivt bytte.

Jeg håper selvsagt ikke noe skjer, men jeg ville ikke blitt forbauset hvis det gjorde det. Da hadde ikke hjulpet å rope på våre nabo-land, for de vil ikke hjelpe oss i krig.

Så la oss tenke oss om, vi trenger et energisk, operativt og til enhver tid forberedt forsvar som kan forsvare Norge.

Ta dere sammen journalister!

Nå fokuseres det dag etter dag på hvordan internett blir kuttet i land hvor det foregår opprør. Hvordan regimer hindrer kommunikasjon på internett og sosiale medier, for å unngå at folk skal mobilisere.
Likevel velger dere IKKE å skrive om forslaget fra Fremskrittspartiet om hvordan Norge, som et av medlemslandene i Menneskerettighetsrådet, kan bidra til å sette dette på dagsorden.

Dere som journalister burde ha tatt dette forslaget frem i lyset, og rost det opp i skyene. Dere, som setter eller burde sette ytringsfriheten høyt!
Hillary Clinton snakker om , Angela Merkel snakker om, Cameron snakker om, og vi i Fremskrittspartiet har faktisk forsøkt å bidra til å gjøre noe med det. Så det statsledere og ministre snakker om i utlandet skriver dere om, men når Fremskrittspartiet har fremmet et godt forslag..i Norge, og hvor Norge KAN gjøre en forskjell... da velger dere å ikke skrive om det.... Mange måter å tie politikere ihjel på...det ser vi i land vi ikke liker å sammenligne oss med... Men les i det minste forslaget....

Her er det :

trykk her

Frelseren Støre

Vi kan i disse dager lese i mediene at Norges utenriksminister Jonas Gahr Støre lefler med det muslimske brorskapet. Til overmål legger han seg opp i hvordan Vesten skal forholde seg til dette brorskapet.

Jeg lurer egentlig på hvilken rolle den mannen ser seg selv i, og om han istedenfor å ha samtaler med brorskapet heller burde konsentrere seg om andre ting.

Jeg har vært avventende til demokratiprosessen i Egypt. Selvsagt hilser også jeg velkommen fallet til en undertrykker, men problemet blir hvem som skal erstatte Mubarak. Jeg er avventende fordi jeg først vil se hvordan det utvikler seg i Egypt, om det faktisk avholdes demokratiske valg, og om brorskapet og de fundamentalistiske muslimene får fotfeste.

Mediene hadde et sterkt fokus på Egypt mens opprøret sto på. Vil de nå bli stille og overlate egypterne til seg selv? Det er fint lite vi har hørt fra Tunis etter at presidenten der forlot landet. Hvordan vet vi at ikke bakgrunnen for opprørene er fundert på ekstreme muslimer?

Det muslimske brorskapet ble etablert allerede i 1928 i Egypt, og hadde da en gruppe på 200- 300 000 tilhengere som var villig til å kjempe. I da har brorskapet 35 avdelinger i ulike land, noe som forteller meg at dette er en organisasjon som skal tas på alvor.

Når så utenriksministeren forteller oss at brorskapet har lovet ikke å stille til valg, begynner bjellene å ringe. Hvem har han snakket med, som kan love noe sånt? Støre sa også nylig i Stortinget at opprøret i Egypt hadde foregått fredelig. Mener han at tap av 365 menneskeliv er fredelig…?

Nå har det de seneste dagene vist seg at Norge faktisk har hatt samtaler med brorskapet. Det er ganske skremmende. Tror utenriksministeren at han skal frelse Midtøsten, og skape stabilitet?

Hva kan motivet til utenriksministeren og Norge være for å snakke med Hamas og brorskapet? Og kanskje det viktigste spørsmålet er hva han har lovet i penger for å frelse Midtøsten? Det er nemlig ikke vanskelig å leke frelser, når man kan øse av den norske pengesekken.

referat fra saker i salen 8 februar 2011

I dag har vi diskutert noen svært viktige saker i Stortingssaker.
Vi begynte med en interpellasjon om bekjempelse av trafficking. Vi har nettopp fått en
handlingsplan for å forsøke å bekjempe dette problemet. Det som kom frem i denne
debatten , var noe fungerende justisministeren sa; at regjeringen ikke har penger til å la
enslige mindreårige asylsøkere bli tatt hånd om av barnevernet.
VI et av verdens rikeste land, utsetter heller enslige mindreåringe asylsøkere for risikoen
for å bli utsatt for trafficking, i stedenfor å la barnevernet gi dem en omsorg og kjærlighet
de har beov for. Dette er ikke bra for Norge!
Deretter diskuterte vi befalsordningen og kompensasjonsordning for veteraner. Begge
deler er svært viktige saker for dem det gjelder, og ikke minst for at Norge skal ha et
kompetent og operativt forsvar. Hvis vi ikke gir soldatene våre gode forutsetninger både før
, under og etter et oppdrag, vil heller ingen gjøre den krevende jobben det er å forsvare
landet vårt og bistå våre allierte.
Saken om befalsordningen var fremmet av Høyre , og kompensasjonsordningen ble
fremmet av FrP .
Voteringen har ikke vært enda, men det er lite som tyder på at disse forslagene får flertall.
Så var det saken som kanskje kan betegnes som historisk, og flere var innom det i
innleggene sine, nemlig saken om Delelinjeavtalen.
Dette er en sak som minst 10 Utenriksministre og regjeringer har arbeidet med i mer enn
40 år. Saken er jo samstemt her i salen, så det blir stort sett bare gratulasjoner til
regjeringen.
Så da blir det bare å vente til saken er behandlet i den russiske Dumaen, så er saken i
boks!

IMplementeringen av datalagringsdirektivet i EØS-avtalen.

I dag har vi hatt høring om implementeringen av datalagringsdirektivet i EØS-avtalen.
Tilstede på høringen var Utenriksminister Støre og professor Sejersted.
Vi fikk god tid til å stille spørsmål, og det var greit, siden dette temaet er komplisert.

De to skiller vei når det gjelder hvorvidt dette egentlig kan sies å være en del av EØS- avtalen.
Utenriksministeren mener at det er det, mens professor Sejersted er av den oppfatning at dette er i ytterkanten av EØS-avtalen.

For å forstå dette bedre, kan det forklares slik ; Bekjempelse mot kriminalitet er ikke en del av EØS – avtalen, mens å gi et land konkurransefortrinn innenfor en særskilt næring er det.
Så hvis Norge hadde villet bruke argumentet med kriminalitetsbekjempelse som sitt argument, kunne vi ha unngått å kanskje bruke reservasjonsretten.

Hvilke konsekvenser reservasjonsretten får, hvis det skulle ende slik, vet vi ikke, men Utenriksministeren mener at det kan får store konsekvenser, Sejersted men at det trenger ikke få store konsekvenser.

Så meningene er ulike, og ingen vet utfallet enda….

Siden jeg er saksordfører for implementeringen skal jeg følge de neste høringene nøye, så får vi se hvor dette ender.

Uke 6 2011

Denne uken har det vært mye å ta igjen, etter en travel uke i Strasbourg.
Det er en anselig bunke post som kommer til meg på en uke, for ikke å snakke om hvor mange mailer som ligger i innboksen. Joda , jeg holder jo oversikt og svarer på de mailene som haster når jeg er utenlands , men det var ca. 250 ubesvarte og 1200 mail i innboksen min. Mesteparten av det var jo spam, men likevel de skal slettes de også.

Denne uken har vært som følger :

Mandag: Stortinget og jobbet med saken om implementeringen av DLD.
Tirsdag: Storting, møte med den Ukrainske ambassadøren og fraksjonsmøte.
Onsdag: Gruppemøte, spørretime og komitemøte
Torsdag: Frokostmøte med BT( Bergens Tidende), Storting og jobbe videre med DLD, som jeg er saksordfører for.
Fredag: Skal jeg ha møte med OECD DAC og med Serbias ambassadør.

Innlegget jeg holdt om reformen i Europarådet 25 januar 2011

Ms WOLDSETH (Norway) – I thank Mr Mignon for his excellent report. He has done a good job so far, but there is a lot more to do.

Reform is certainly needed for the whole of the Council of Europe. We support the Secretary General’s work on the reform of the Council of Europe as such, and we are looking forward to Mr Jagland’s second reform package. However, we also see the need to refresh and streamline the Parliamentary Assembly. That is of the utmost importance to ensure a relevant, efficient and visible Council of Europe and Parliamentary Assembly.

We must aim to focus our work on our core activities. Human rights, democracy and the rule of law are the fundamental values of the Council of Europe and our work should be limited to issues that clearly stem from them. However, that requires some self-discipline from all of us, as Mr Laakso said. At present, we are working on 150 different papers in various committees. I have counted them. Almost half of them have nothing to do with the core activities of the Parliamentary Assembly, so I encourage us all to be critical about what we sign and about the motions we propose. If there are fewer reports, the most important ones will get the attention they deserve.

We need to keep it in mind that our Organisation is European, so our work should be directly linked to issues in Europe. There are other international bodies to handle other regions and global issues.

There is a large number of committees and sub-committees. To reduce numbers, we should examine them closely to see if they are doing overlapping work. That is shown in several reports.

I am happy that the provision about the Congress was included. I was surprised to learn that the Council of Europe is paying for the Congress when my colleagues cannot travel to Paris for committee meetings. I recommend that we support Mr Chope’s amendments, because they are important to further our work on reform.

Last but not least, on behalf of the Norwegian delegation, I welcome Mr Mignon’s report. We support his work and we look forward to continuing the debate on reform of the Parliamentary Assembly.

Innlegget jeg holdt om krigskriminelle 26 januar 2011 i Europarådet

Ms WOLDSETH (Norway) – First, I thank the rapporteurs for their very interesting reports. I can assure Mr Marcenaro that both Mr Mignon and I as co-rapporteurs for Bosnia and Herzegovina are monitoring the country continuously, and we will continue to do so and return to you with a report on it later this year.

We must not let the perpetrators of war crimes go unprosecuted, but they do deserve to go through a just judicial process. We as members of the Parliamentary Assembly should work hard to ensure that no perpetrator of war crimes, genocide or crimes against humanity can escape prosecution. We must fight impunity.

A legal framework is already in place: the European Convention on Extradition is fundamental in respect of co-operating in the prosecution of war crimes. As Norway is mentioned in the reports, I will say a little about it. In Norway, we are working hard to reduce the impunity gap and to ensure that the perpetrators of war crimes are prosecuted. We have gone through a lengthy process to modernise our penal code. Making sure that Norway will not serve as a free haven for those who have committed war crimes is an important goal.

In the changes to the penal code that were passed unanimously in early 2008, legislation on the prosecution of war crimes, genocide and crimes against humanity was introduced. As a result, those who are accused of these crimes can be prosecuted in Norway. War crimes attract a maximum sentence of 30 years – nine years longer than the general maximum sentence in Norway. Resources have been allocated to the police and state prosecutors in order to investigate and prosecute in accordance with the new legislation.

In Norway, we work hard to co-operate with other states in the prosecution of war crimes and also in relation to extraditions. Our first ever extradition based on a suspicion of war crimes was carried out in 2008, and it was to Serbia.

Today, we are debating several reports dealing with issues linked to conflicts in the Balkans and the former Yugoslavia. Conflicts and their spill-over effects are not contained within their site of origin. It is not only the countries in the region that need to co-operate to overcome the past and present challenges; we must all contribute. We must all do our best to ensure speedy and just processes in dealing with war crimes. Thank you.

Innlegget jeg holdt om Hviterussland 27 januar 2011

THE PRESIDENT – Thank you. I call Ms Woldseth, on behalf of the European Democrat Group.

Ms WOLDSETH (Norway) – On behalf of the EDG, I thank the rapporteur for this report. I agree with the previous speaker that the situation is not very uplifting.

The beginning of the draft resolution states the dismay of the Parliamentary Assembly at the situation in Belarus. I would use the word “appalled”. I was appalled by what I saw on the news in the days before Christmas. I do not associate arrests and demonstrators being violently dispersed with a democracy. Our debate today is timely and necessary. Democracy, human rights and the rule of law are our core objectives. The situation in Belarus after the presidential elections shows us that we must continue our struggle to achieve a European continent where the rights of each and every individual are guaranteed.

I think that many of us had hoped, even if we might not have believed, that the changes made to the electoral code in Belarus would be a step in the right direction. However, as the report states, the so-called free campaigning was completely dominated by the sitting president, and the voting, counting and resulting tabulation were seriously flawed. I would like to quote Secretary General Jagland: “President Lukashenko should accept that elections are an occasion for the people to choose their leaders, not the other way around.” Simply getting rid of the opposition is not something that can be accepted in Europe in 2011.

We must call on Belarus to release the political candidates, journalists and human rights activists who have been arrested, and to complete the reform of electoral legislation. We must stand firm on our suspension of special guest status for the Parliament of Belarus in our Assembly. Belarus must show progress. It needs to take steps forward on the road towards democracy. Only then can we consider lifting the suspension. Unfortunately, and sadly, the presidential election in December was a large step backwards.

However, I am very worried about what the lock-out of Belarus from all of Europe may result in for the people living in Belarus. I think that we should lift the suspension on high-level contacts. I would also like to point out the importance of contact with civil society in Belarus. The fact is that people are suffering, they are denied studies, and they are even denied having their own opinion. We should put pressure on Belarus through high-level contacts. We should help, not push the people of Belarus further into misery.

Uke 3

Mandag : møte med Plan og Redd Barna, ( gikk hjem etterpå fordi jeg var syk)
Tirsdag: 3 saker i salen ; om romfolket, om kvinners situasjon og til slutt om Burma. Seminar om Midtøsten og lukket høring om delelinjen.
Onsdag: Gruppemøte og spørretime, deretter komitemøte
Torsdag: formøte til Strasbourg , deretter seminar for Stortingsgruppen og til slutt middag.
Fredag: trening kl 7.00!! Deretter seminar hele dagen med Stortingsgruppen.

fra dag til dag ?

det er ikke så enkelt å komme med saker fra Stortinget dag for dag. Til det har jeg alt for mye å holde på med. Og dessuten så skjer det meste i komiterom, og i partigrupper, så det meste er bestemt når vi kommer så langt som til Stortingssalen.
Ikke er det så mange skandaler eller sladder heller.. og hvis det er det så fanger jeg det ikke opp iallefall.
Men jeg skal forsikre dere om at så snart det kommer noe så skal jeg legge det ut.

I dag har det vært spørretime og gruppe- og komitemøte for mitt vedkommende. Vi har som eneste parti gruppemøte kl.8.00 om morgenen, og det fungerer utmerket, selv om det enkelte dager KAN være vanskelig å komme seg opp. En vanesak ( for noen )men ikke når du har vært våken halve natten. Derfor kjenner jeg at jeg har litt sandpapir i øyene i dag.

Spørretimen i dag ble stort sett en reprise, men Ketil Solvik Olsen fra oss, spurte som rett var om strømprisene. Det ser ut som vi nordmenn bare tilpasser oss, ikke gjør vi store anskrik heller, når strømregningen er i ferd med å ta knekken på økonomien. Snille og veloppdragene er vi, og med en energiminister som heller selger strømmen og gassen vår ut av landet, ja da ender det med skyhøye regninger.

Uke 2 2011

Denne uken ble en relativt tøff åpning på det nye året :)

Mandag: Middag med assisterende direktør i UNDP Sigrid Kaag.

Tirsdag: Møte i Stortinget, fraksjonsmøte , og møte med Maritimt Forum Bergen, og Statoil.

Onsdag : Gruppemøte, spørretime, komitemøte og utenrikspolitisk forum

Torsdag: Møte i salen, møte med Serbias ambassadør, og deretter reiser jeg til Bergen.

Fredag: Møte med BT og med Olav Terje Bergo i Bergen.

Størst av alt er friheten

Vi er kanskje ikke enige der, Arne Garborg og jeg.Der han setter kjærligheten i høysete, setter jeg friheten enda høyere.
Friheten til å gjøre jeg hva jeg vil, når jeg vil, så lenge det ikke skader andre.
Men det skal det bli en slutt på, for myndighetene i Norge vil ha kontroll med alt det vi foretar oss, fra vugge til grav, fra morgen til kveld og aller helst døgnet rundt. I et overvåkningssamfunn er ingen mennesker fri. Og det er et om mulig enda verre overvåkingssamfunn vi får når vi muligens skal innføre DLD eller også datalagringsdirektivet.
Jeg er dundrende imot. Jeg har lest både den norsk og den engelske versjonen av direktivet, og det hjelper ikke om man bruker som argument at man skal ta de slemme gutta. Det hjelper ikke det så lenge VI må tilpasse oss, slik at myndighetene får tak i de store, stygge og slemme gutta.
Jeg har liksom akseptert at banken min ser alt jeg bruker penger på, og hvem jeg betaler, og hvor jeg handler. Selv om ikke det heller er med lett hjerte. Men når nå myndighetene i tillegg skal se hvem jeg ringer til, sender email til og får linker fra. Ja da går det alldeles over stokk og stein. Myndighetene skal ikke lagre innholdet står det fint i saken fra regjeringen, men hvis du er overvåket for en kriminell handling, så antar jeg at det ikke gjelder.For hva er ellers vitsen?

Jeg vil , selv om alt jeg gjør er stort sett innenfor de lover og regler som gjelder i Norge, likefullt følt meg krenket over å vite at noen satt på alle de opplysninger de måtte ønske om min person.
Dette er et brudd på personvernet som jeg ikke kan akseptere, så jeg kommer iallefall til å stemme nei til DLD.
Nettopp fordi størst av alt er friheten.......