Det var en underlig opplevelse å sitte og høre på Statsminister Jens Stoltenberg i spørretimen i går.
I mine 11 år på Stortinget har jeg ikke opplevd maken. Når statsministeren på spørsmål om regjeringen er for eller mot surrogati, erklærer statsministeren seg innhabil,
Man kan ikke være inhabil i et verdispørsmål. Det har flere juridiske eksperter uttalt i ettertid. Man kan være inhabil i enkeltsaker.
Krfs spørsmål dreide seg overhode ikke om en enkeltsak, men om regjeringens ståsted i saken.
Det burde være åpenbart, det er ikke lov i Norge å kjøpe barn fra utlandet , men ikke det engang kunne statsministeren si. Han sto på sitt, for hvert av de to oppfølgende spørsmålene stilt fra Krf, han var inhabil.
Jeg har en datter som jobber i hjemmesykepleien, og en sønn i forsvaret, er jeg da inhabil i alle saker som angår kommuneøkonomi og forsvaret. Det skulle tatt seg fint ut, når jeg sitter i Utenriks- og forsvarskomiteen. Det hadde ikke vært mye jeg fikk gjort da.
Forsvarsminister Anne Grethe Strøm Eriksen, vet vi , hadde en sønn i forsvaret da hun var forsvarsminister første gangen, jeg hørte aldri at hun erklærte seg inhabil heller. En fiskeriminister med eget fiskeoppdrett, aldri har hun i Stortinget erklært seg inhabil, og en landbruksminister med egen gård, ei så heller.
Så hva var dette for en forestilling av statsministeren? At han kjenner en tidligere politidirektør som har brudt loven, og kjøpt barn fra utlandet, var ikke et tema i spørretimen. Men det var det oppe i hodet til statsministeren, og det var det han ikke ville forholde seg til. Godt med lojale venner, men et sted får da grensen gå.
