Den som reiser mye

Murmansk by
har noe å fortelle heter det.
Og det er nok riktig. Man kan fortelle både om selve reisen, og om menneskene man møter.
Mandag, tirsdag og onsdag denne uken var jeg i Murmansk på veiene av Nordisk Råd.Der det for første gang var møte mellom den regionale Dumaen og fylkesutvalgene i Finnmark og Troms. Et spennende møte mellom to ulike kulturer men med felles fremtid, i det store oljefeltet Shtockman.Murmansk har forandret seg siden jeg var der sist, for fem år siden. Det var stor byggeaktivitet,tiggerne var ikke lenger synlig i bybildet og folk virket fornøyde. Men veiene er fremdeles ikke annet enn krøtterstier. Flere temaer ble berørt, fra sikkerhet og miljø til pendlervisum,og næringssamarbeid. Tonen var positiv og møtene var nyttige.

Det eneste skåret i gleden var hjemreisen, som ble bortimot 10 timer forsinket, fordi tåka kom i Kirkenes. Men jeg sender en vennlig tanke til Barentssektretariatet ved Rune Rafalsen, som gjorde ventetiden litt mer bekvem.

Torsdag var jeg fryktlig sliten da vi landet i Oslo sånn ved 11 tiden, men jeg var på Stortinget og voterte kl 23.00 om kvelden.

Jeg stemte imot Langtidsplanen til Forsvaret,

Fredag var det revidert som ble debattert. Vi fikk nytt barneombud, så jeg måtte delta i en debatt på P4 om saken, prosessen og Arbeiderpartiet.

Så skulle de fleste andre dra hjem, eller på ferie.

Men som sagt den som reiser, har noe å fortelle. Nå er igjen kofferten pakket, og en uke i Europarådet i Strassbourg ligger foran meg, før jeg kan pakke ut for denne gang. Kanskje har jeg noe å fortelle også ...