Frivillige lag og støtte fra staten

Jeg holdt på å sette kaffen i halsen i dag morges, da jeg leste at BLD hadde stilt svært inngående spørsmål til barn og unge i ungdomsorganisasjonen til Frelsersarmeen. Om de har sex før ekteskap og om de kan ha en kjæreste.

Jeg forstår at BLD har kriterier for tildeling av statsstøtte til barne- og ungdomsorganisasjoner. Men jeg håper at de samme spørsmålene er stilt og kanskje andre når man deler ut penger til andre religiøse barne- og ungdomsorganisasjoner.

Spør man de muslimske om det finnes et likeverdig tilbud til jenter og gutter, og om de har sex før ekteskap, og om de aksepterer ulike seksuelle legninger? Neppe, for BLD skal være så fordømt politisk korrekt, og da gjelder det ett sett med kriterier for noen, og ett annet for andre.

Dette gjenspeiler bare at den rød/grønne regjeringen ikke lenger aksepterer at noen har annen mening enn dem selv.

Jeg hørte på spørretimen i dag, og hørte at regjeringen kommer til å snu og altså ikke frata Frelsersarmeen støtten, men det skyldes nok mest at folk finner dette så urimelig at de ikke tørr rett og slett.

Aller helst skulle man nok i BLD kneble alle som ikke støtter homoekteskap, som ikke støtter homoadopsjon, som ikke støtter regjerings syn på hva det skal være. Et sånt demokrati vil ikke jeg være bekjent av.

Hvis regjeringen ikke kan respektere at andre har egne meninger , vel da minner dette mer om land andre steder i verden, og ikke et fritt og åpent demokrati.

Om vold, kvinner og brennende senger

Jeg har akkurat begynt å lese boken. " Den brennende sengen " av Faith McNaulty som kom i 1982 til Norge. Dette er slett ikke første gang jeg leser den. Den har stått litt "usynlig" i min bokhylle i 27 år. Jo, jeg leste den en gang på nittitallet, men siden har den vært glemt. Helt til jeg full av influensa trengte noe å lese på. Da " oppdaget " jeg den lille boken. Å begynte å lese. For de uinnvidde så er boken basert på en sann historie fra USA. Hvor en kvinne ble frikjent etter å ha tent på sengen der mannen lå å sov, i 1977!
Grunnen var selvsagt at hun hadde vært mishandlet og krenket på det groveste i mange år. I -77 vakte det stor oppmerksomhet over hele verden at aktors påstand om livstid, ble snudd til full frifinnelse, for husk vi snakker 1977.
Men så leser jeg i dag på nettavisen,Grethes historie. Om en ung kvinne som har blitt slått og mishandlet av kjæresten sin i flere år, og hun får ikke den hjelpen hun behøver.
Hun får ikke fiktiv eller ny identitet. Mens tystere får det. Hun skal tåle å bli trakassert og forfulgt, men kriminelle får ny identitet. Å nå snakker vi om 2009. Kanskje er hun heldig å flytter til et ukjent sted hvor eksen hennes ikke finner henne, men hun må alltid se seg over skulderen, og angsten vil alltid være med henne.
Vi lurer på hvorfor så mange kvinner blir drept av eksmenn eller kjærester, det er opplagt er det ikke? De er jo så lette å finne.

Vi trenger ikke flere kvinnedrap og vi vil ikke ha brennende senger...

NÅ MÅ VI HA HANDLING!

Tyskland tok knekken på meg

På biblioteket vi besøkte var 8 av 10 syke, ikke rart at jeg ligger i senga mi nå med 39 i feber... og vondt i kroppen.

jeg får ikke engang deltatt på årsmøte i Hordaland. Ikke fikk jeg deltatt på homoadopsjon debatten heller.

Så trist...

Jeg hater å være syk!

Søndag morgen i Berlin

Her sitter jeg og klokken er åtte, og det er søndag morgen.
Siden vi dro fra Gardermoen kl. 07.15 i går morges,ble det en særdeles tidlig kveld på meg i går, jeg tror jeg var i seng klokken halv ti. Men før det hadde vi spist lunsj med Norsk Filminstitutt, vært på Europeische Film Marked og sett hvordan norsk film blir promotert for salg til utlandet, og vi hadde vært i den norske ambasaden for å møte tyske co-produsenter til norske filmer.

Til slutt fikk vi en omvisning i ambasaden og en orientering om det tysk - norske samarbeidet på særlig kulturfronten.

Spennende mennesker og nyttig informasjon alt sammen, men det var en sliten komite som deretter gikk til hotellet.

I dag skal vi se 3 filmer. Vi er jo på filmfestival,og da må vi jo se filmer også.....

Er fri heroin veien å gå?

Det er et spørsmål jeg stiller meg. Og som jeg nok må grunne litt på.
Grunnen er at vi dermed erkjenner at vi har tapt kampen mot narkotika.
At Bjarne Håkon Hanssen setter spørsmålet på dagsorden, er flott. For da får vi fokus på og debatt om heroinistenes forferdelig liv.
Og at noe må gjøres og at det må gjøres fort, har Fremskrittspartiet snakket om lenge.

Vi slåss for sprøyterom og vi sloss for metadon, og vi vant. Vi har forsøkt å sloss for behandling og ettervern også, uten å ha fått flertall for det.

Og da er det sånn at jeg stiller meg spørsmålet om motivet for Hanssen, når han nå tar opp spørsmålet om gratis heroin. Er de narkomane for synlige for regjeringen, som de prostituerte var, og man innførte forbud mot kjøp av sex?
Hvorfor gir man ikke metadon til alle som ønsker det. Og gir de som ønsker metadon også muligheten til å få beroligende midler samtidig, slik at de virkelig har en mulighet til å komme over kneika.

Jeg forstår jo at ved å gi narkomane heroin, så slipper de jaget etter dop, de slipper å tigge og deres hverdag blir både tryggere og mer verdig. Men likevel ...

Det er forbudt å røyke hasj... selv for dem med ADHD som selvmdisinerer seg med det. Skal man dele ut fri heroin , men sette voksene med ADHD i fengsel ..fordi de røyker hasj?

Hvor skal vi kjøpe heroinet? Av hvilken mafia?

Som dere ser så er jeg langt fra sikker på hva jeg vil falle ned på...Men la det være helt klart...jeg ønsker at rusmisbrukere skal få et så bra liv som mulig, men jeg ønsker meg nok mest av alt et behandling tilbud og bolig og oppfølging til dem som ønsker seg ut av det helvete de lever i.