Jeg har akkurat begynt å lese boken. " Den brennende sengen " av Faith McNaulty som kom i 1982 til Norge. Dette er slett ikke første gang jeg leser den. Den har stått litt "usynlig" i min bokhylle i 27 år. Jo, jeg leste den en gang på nittitallet, men siden har den vært glemt. Helt til jeg full av influensa trengte noe å lese på. Da " oppdaget " jeg den lille boken. Å begynte å lese. For de uinnvidde så er boken basert på en sann historie fra USA. Hvor en kvinne ble frikjent etter å ha tent på sengen der mannen lå å sov, i 1977!
Grunnen var selvsagt at hun hadde vært mishandlet og krenket på det groveste i mange år. I -77 vakte det stor oppmerksomhet over hele verden at aktors påstand om livstid, ble snudd til full frifinnelse, for husk vi snakker 1977.
Men så leser jeg i dag på nettavisen,Grethes historie. Om en ung kvinne som har blitt slått og mishandlet av kjæresten sin i flere år, og hun får ikke den hjelpen hun behøver.
Hun får ikke fiktiv eller ny identitet. Mens tystere får det. Hun skal tåle å bli trakassert og forfulgt, men kriminelle får ny identitet. Å nå snakker vi om 2009. Kanskje er hun heldig å flytter til et ukjent sted hvor eksen hennes ikke finner henne, men hun må alltid se seg over skulderen, og angsten vil alltid være med henne.
Vi lurer på hvorfor så mange kvinner blir drept av eksmenn eller kjærester, det er opplagt er det ikke? De er jo så lette å finne.
Vi trenger ikke flere kvinnedrap og vi vil ikke ha brennende senger...
NÅ MÅ VI HA HANDLING!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar