Hvor vanskelig kan det være da? Vi har hørt om dop og rus på institusjon. Vi har hørt om, rømming, overdoser og drap. Vi har hørt om ungdom som er overlatt til seg selv på hybel uten tilsyn, og nå sist var det altså unge jenter på 17 år, som var redd for tvangsgifte, og fikk beskjed av barnevernet om å skaffe seg et forbrukslån og komme seg bort fra familien.
Hvor vanskelig kan det være å gjøre noe?
For å få bukt med rusing og dop på institusjoner, nytter det ikke å kalle sammen et utvalg. Man må gjøre noe straks.Sende ut en forskrift som sier at ungdom som har rusproblemer ALLTID skal ransakes hvis de har vær utenfor institusjonen. Man kan tenke seg at de som har positiv urinprøve må gi fra seg mobilen sin? Det er greit at ansatte på barnevrnsinstitusjoner ikke skal være en mor eller far, men de får ja jammen ta vare på de barne de er satt til å ta vare på, som det skulle vært deres egne.Det er et minstekrav, synes jeg. Ansatte som er redd for ungdommen de skal ta vare på, bør kanskje finne noe annet å gjøre.
Og selvsagt skulle minoritetsbarn og unge, som var redd for å bli sendt til opprinnelseslandet for å blir giftet bort, få umiddelbar beskyttelse av barnevernet. Dette er så opplagt at jeg skjønner ikke hvorfor det ikke gjøres.
Hvis ikke Statsråd Huitfeldt gjør noe umiddelbart, er jeg redd for at den unfallenhelt som statsråden og departementet har vist, kan føre til at flere ungdommer som bor på institusjoner mister livet.( ved overdose, vold eller selvmord)
Det kan vi ikke tolerere!
Skjer det ...bør nok statsråden vurdere stillingen sin, det nytter iallefall ikke å si at dette kjente jeg ikke til.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar