Refleksjoner fra et kjøkken

Det er søndag morgen og det er tredje juledag. Det er tid for refleksjoner over året som vi nå er i ferd med å forlate. Et år som har vært fylt med hele spekteret av følelser, sorg og gleder, savn og forventninger, spenning og frustrasjon.
Vi mennesker er så viselig skrudd sammen, at vi tilpasser oss og går videre. Det har jeg lært dette året.
Ute er det så stille, som det bare kan være når snøen demper all lyd og det er romjul og søndag. Stille nok til at jeg lytter til tankene og tar følelsene på alvor.
Det er to ting som overskygger alt annet dette året, det å miste min far og det å få mitt første barnebarn; sønnesønn var det. Det skjedde i løpet av en måned, først døde min far, og så kom Elias.
Elias gjorde det lettere å takle sorgen og savnet. Pappajente som jeg var og enebarn, var nok jeg av den oppfatningen at mine foreldre var udødelige, men sånn var det altså ikke. Med Elias fulgte håpet og gjorde det mulig for meg å komme videre. Dette ble personlig og kanskje for noen ikke veldig interessant, men jeg tror at det for en politiker er viktig også å gi av seg selv og å vise at vi ikke er mer enn mennesker.
Så til den politiske delen av året 2009. Jeg merket tidlig i året at dette var et valgår. Som kulturpolitisk talsmann fikk vi hele kultureliten i hue, med deres kulturkamp og avskyerklæringer mot FrP. Å kjempe mot kultureliten har vi gjort i 8 år, men dette var mer systematisk og mer politisk enn noen gang tidligere. Vi rodde motstrøms og ble kastet papirkuler på. Det var en vanskelig valgkamp, en kamp om å få spalteplass og om å synes.
Familiepolitisk fikk vi flyttet regjeringen et par små skritt, særlig med tanke på barnevernsbarn. Men dessverre er det altfor mye upløyd mark igjen. Barnevernsbarna står mitt hjerte svært nær, og dessverre er det altfor mange av dem, som fremdeles ikke har det bra. Vi forsøkte, men med en flertallsregjering som er av den oppfatningen at det bestående er det beste, så må vi regjering før vi får noe til. Jeg har byttet beite, men barnevernsbarna kommer alltid til å være med meg.
Så kom valget, Fremskrittspartiet gjorde det beste valget noensinne, men i mediene ble det fremstilt som om vi tapte. Det gjorde vi ikke. Det var stor spenning knyttet til hvilken komité jeg ville ende i. Og hva jeg skulle holde på med de neste fire årene. Jeg havnet i Utenriks og Forsvarskomiteen, som var mitt førsteønske. Så jeg var jublende glad. Ansvarsomområdet mitt er menneskerettigheter og demokratisering, det er et stort felt, og litt frustrert blir jeg når ser hvor lang tid det tar å sette seg inn i feltet, men så dreier det seg jo om hele verden, så jeg tar det steg for steg. Jeg ble også leder for den norske delegasjonen til Europarådet, så når vi setter første møte i Europarådet i januar så vil det være med en viss forventing. Delegasjonen består av svært dyktige mennesker, så jeg regner med at Norge vil være synlig i Europarådet de neste fire årene, og jeg gleder meg. Mitt engasjement i Europarådet er i første rekke, Trafficking, vold og seksuelle overgrep mot kvinner og barn, vern av ytringsfriheten og kvinners rett til å delta i politikk. Viktige temaer som jeg skal bruke tid på.
Vi har funnet våre plasser, det nye året ligger foran oss, så blir opp til oss selv å levere.
Et godt nytt år .

Ta et oppgjør med Kinas brudd på menneskerettigheter

I natt ble den opposisjonelle Liu Xiaobo, dømt til 11 års fengsel for å ha drevet med oppvigleri i Kina. Det Xiaobo har gjort er å skrive artikler om reformer som kunne gjort Kina litt mer demokratisk. Han har altså blitt en "fiende" av staten Kina , fordi han tør å si imot det sittende regimet.
Kina investerer nå i mange vestlige land, og kjøper opp store konserner, sist i rekken er Volvo i Sverige.
Hvordan kan et land som bryter menneskerettigheter og de demokratiske prosesser i det hele tatt få kjøpe opp industri i vestelige land, når de overhode ikke tar alvorlig det som er grunnleggende i vesten. Er Kinas penger blitt så viktig at vi velger å se bort fra den måten de behandler mennesker på?
Norge er et av få land som har en dialog med Kina, men jeg synes det har vært en øredøvende stillhet fra Utenriksminsteren, når det gjelder både arrestasjonen av Xiaobo og andre også menneskerettighetsbrudd Kina. Kina trenger helt klart å bli mer demokratisk, og hittil er det bare USA som har turt å fordømme behandlingen av Kinas opposisjonelle.
Når skal Norge komme på banen? Vi må tørre å ta et oppgjør med KIna, og verden forøvrig burde også legge klare premisser før Kina får kjøpe seg opp i berifter i Afrika og Europa, uten at man respekterer menneskerettigheter bør det heller ikke være noen handel med KIna.
Ytringsfrihet og retten til å være i opposisjon er det minste man kan forlange av et land som liker å bli betraktet som en stormakt

En riktig god jul og et godt nyttår

Jeg ønsker alle som leser bloggen min en riktig god jul og et godt nyttår.

Denne høsten har vært svært travel, det er mye å sette seg inn i når man har skiftet komite. Utenriks og forsvar er også et ganske omfattende område. Mitt ansvarsområde er menneskerettigheter og demokratisering, og det har i grunnet krevd hele min oppmerksomhet i høst. Jeg er vel neppe noen ekspert på området enda, men litt mer vet jeg etter tre måneder, så jeg håper å være mer aktiv på bloggen min i tiden fremover.

Så nok en gang, en fredlig julefeiring ønsker jeg alle.

Jeg vil også bevare Hardanger

Jeg vil verne det vakre Hardanger imot høyspentmaster. Ikke bare lager det dype sår i en utrolig vakker natur, men det blir stående til spott og spe for mange mange år.
Hvis denne rødgrønne regjeringen faktisk mener noe med alle sine fagre løfter om både klima og miljø, så graver de ned disse kablene.
Det har vært gjort før. For vi som bruker veien mellom øst- og vestlandet kjører nemlig i tunnel laget for mange år siden av kraftselskapene. Det gikk da, det bør kunne gjøres igjen. Særlig når vi tenker på hvor mye penger Norge har på bok.
Miljøvernminsteren pøser penger ut til klima- og miljøtiltak i Afrika, Sør- Amerika og Russland, og da burde det kunne forsvares at vi tar vare på vår egen vakre og uerstattelige natur.
Jeg vil kjempe det jeg kan, slik at en av Norges naturperler ikke blir ødelagt. Eller så er jo UNESCO et alternativ .. Til aksjonistene.. Jeg er med dere:)

Obamania

Nå er jeg lei alt styret og oppmerksomheten som Obama får, når skal komme til Norge, for å motta en Fredsprisen for noe han ikke riktig har kommet i gang med. Jo, visste er det kjekt å få besøk av den amerikanske presidenten, men maken til hysteri i mediene skal man lete lenge etter.Kanskje ikke så lenge, når Obama har reist overtar vel København, og så blir det fokus på klima helt til alle har reist hjem.
Men alvorlig talt, vi stenger veier, gjør luftrommet over Oslo sikkert og stenger flyplasser, stenger fremkommelighet for folk i Oslo, midt i julestria. Er det rart man blir litt irritert.Riktignok varer sirkuset et døgn, men mediene startet allerede igår. Med sender om flyet til Obama, om Obamas valgkampturne og sikkert får vi også hele livshistorien hans.
Men alle vi som kjenner det politiske spillet, vet vel også at du trenger både spisse albuer og sterk rygg, for å komme dit Obama har kommet i dag. Noen helgen er han altså ikke, og ikke har han mye å vise til heller, annet enn beslutningen om å sende 30000 nye soldater til Afghanistan.
Jeg har ingenting imot president Obama, men jeg er imot den opphausingen og glorifiseringen av en ganske alminnelig politiker. Han er i Norge i 26 timer, og dette skal norske skattebetalere bidra med 100 millioner for. Han avlyser kongens lunsj og kommer ikke til Stortinget, han vil ikke snakke med media og avlyser Fredssenteret.

Men hjemme på veggen i Det Hvite Hus kommer Nobel fredspris diplom til å minne ham om at han HAR vært i Norge.