Tigging i fokus

Dette skrev jeg i august i fjor på min blogg, i tillegg til at jeg har i debatt i Stortinget også spurt Justisministeren hvordan han kan tillate trafficking i Norge. Det svarte han ikke på da, og det måtte en menneskerettighetsekspert som Hanne Sofie Greve på banen for at Storberget skulle forstå alvoret..... men det er bedre sent enn aldri. Kanskje burde Justisministeren faktisk lytte til innleggene i Stortingssalen når vi debatterer ...så hadde vi kanskje spart noen tragiske menneskesjebner?



fredag 21. august 2009
Tigging


Jeg reiser mye rundt i Europa i forbindelse med mitt arbeid i Europarådet, og ingen steder er så mange mange tiggere å se som i Oslo. Hvorfor er det sånn?
Dette er jo stort sett folk fra andre land, som kommer inn på turistvisum, og så blir skiftet ut når visumet deres går ut.
De sover i biler og campingvogner, og pengene de får blir hentet flere ganger om dagen.
Hver morgen samles de nede ved Oslo S og fordeler eller blir beordret til stedet hvor de skal tigge, og så blir de fulgt opp av "sjefene". Dette er menneskehandel etter mitt syn, gamle og funksjonshemmede blir transportert til Norge for å tjene penger.
Hvordan kan Noge tillate denne typen menneskehandel uten å gripe inn? Det er over min fatteevne.
Jeg ser at flere er av den oppfatning at vi skal dele med oss. Ja, det er jeg enig i, men burde vi da ikke heller hjelpe romfolket der de bor. Romfolket bor de også, selv om de reiser rundt i Europa om sommeren. Deres barn er i likehet med andre barn pålagt å gå på skole, og i Romania får foreldrene bot, hvis de ikke sender barna sine på skolen. Dette vet jeg , fordi vi har hatt en konferanse om dette, hvor vi møtte romfolket og myndigheter i Romania.
Så iistendfor å være så " snille" med traffickerte gamle og syke, bør vi heller forby tigging, og gi hjelp til romfolket der de bor.Mange av de gamle og syke har ikke pensjons- og trygdeordninger.

Når det gjelde de få rusmisbrukerne som tigger i Norge, bør vi heller hjelpe dem bort fra gata og gi dem et verdig liv.
Lagt inn av Karin S Woldseth kl. 10.32

Opprørt over FNs aksept av Libya

Norge burde vurdere sitt medlemskap i Menneskerettighetsrådet, sier en opprørt og skuffet Karin S. Woldseth som er FrPs menneskerettighetspolitiske talsperson. Libya ble som ett av 14 nye land valgt som medlem av FNs Menneskerettighetsråd i Genève i går.

Libya oppnådde 155 stemmer, og er nå ett av rådets 47 medlemmer som skal forsvare og påtale brudd på menneskerettighetene. Norge ble valgt inn som fast medlem av menneskerettighetsrådet i fjor.

Hykleri

- Når et brutalt og undertrykkende diktatur som Libya nå skal forsvare de samme grunnleggende menneskerettighetene som regimet og president Qadaffi er med på å bryte hver eneste dag, viser dette hvilket hykleri det er blitt av FNs menneskerettighetsapparat, sier en opprørt Woldseth.

Verste

Menneskerettighetsorganisasjonen Freedom House rangerer Libya som ett av de absolutt verste landene i verden når det gjelder demokrati og menneskerettigheter. President Qadaffi har gjennom en årrekke vært en viktig støttespiller for statlig terrorisme.

- Når et land som Libya kan bli valgt inn til FNs øverste organ for beskyttelse av menneskerettigheter, og det uten konkurranse, mener jeg reformene i menneskerettighetsrådet har vært fånyttes og Norge burde vurdere om man vil være med på å legitimere rådet, avslutter Woldseth.

Da var en av de verste dagene over.

Jeg sitter her denne utrolig vakre søndagen, med sol og klokkeklang som kommer sivende inn av vinduet. Og kjenner på hvordan jeg har det. Klart sånne oppslag setter sine spor. Det gjør inntrykk og gir en litt å tenke på. Hvor farlige ord kan være, og hvor nøye man skal være når man utrykker seg.Jeg er mentalt sliten, og noe annet ville vært unaturlig.At jeg tar dette innover meg er selvsagt, både at noen blir provosert, at noen kaller meg for møkkakjerring ...og sutretrynet..., og at noen bruker dette for å angripe partiet.
Jeg har vært i Fremskrittspartiet nå i snart 25 år, og av alle kommentarer på nettsider er nok de som bruker dette til å angripe partiet mitt det verste for meg.
Jeg har alltid forsøkt å gjøre en god jobb, og satt partiet mitt foran det aller meste. Jeg har forsøkt å være en god representant for Fremskrittspartiet.
Så trår en feil,og gjør en bommert, og straks er det mennesker som bruker dette mot partiet.
Til dem har jeg å si, JEG gjorde feilen,ikke mine kolleger og ikke min sjef. Så å koble dette til hardt arbeidende kolleger er urettferdig, og sier vel mer om dem som gjør slike koblinger, enn om mitt parti.

Men som sagt, ute skinner solen , og en ny dag er her. Den skal jeg bruke med vett og forstand.

God søndag.

Når interne emailer blir forside i VG

Jeg vet ikke hvordan det er med dere andre, men når man er sliten, frustert og litt oppgitt, så hender det vel at man sender avgårde mailer uten helt å forestille seg at de skal havne på forsiden av VG.

Jeg vil ikke gå inn i innholdet, for dem som leser artikkel ser at forsiden har lite med realiteten å gjøre.

VG har hatt en rekke med artikler om Stortinget i den siste tiden. Og denne gangen var det meg de skulle ta, Marianne Johansen har gjort en god jobb med å sverte FrP, og tatt ting ut av sammenhengen. Men man kan vel ikke vente noe annet fra henne.
Men de jeg trodde man kunne vente annet fra, er de som har gitt VG tilgang til interne mailer.

Jeg må si at jeg var ikke klar over at mailer mellom meg og administrasjonen var offentlig tilgjengelig. Hadde jeg visst det, så hadde jeg nok helt sikkert formulert meg annerledes. Men det som blir verre faktisk er at jeg ikke har noen mulig til å ta til motmæle. Jeg vil understreke at jeg selvsagt er den første til å støtte åpenhet og transparens. Men jeg lurer på om ikke også VG-journalister skriver interne mailer seg imellom, som de sikkert ikke hadde likt at kom på forsiden av Dagbladet, og hvor innholdet var helt snudd på hodet.

Derfor skriver jeg nå dette bloginnlegget. Jeg skulle ønske mediene kunne skrive om hva jeg gjorde, men isteden lager de et bilde av meg og Frp som er helt ute av proposjoner...

Kanskje synes jeg at det er litt leit, når kolleger uttaler seg , når de ikke engang har deltatt. Men jeg vil gi en varm takk til dem fra Arbeiderpartiet og Høyre som faktisk var modige nok til å gi meg støtte.

Jeg har lært at heretter gjør jeg ingen henvendelser til administrasjonen på mail. Enten blir det skriftelig i brevs form, og da men den forståelsen at dette blir mediemat, eller så tar jeg opp ting muntelig.

Men jeg lurer fortsatt på hvem som tipser VG ...?