fredag 21. mai 2010

Tigging i fokus

Dette skrev jeg i august i fjor på min blogg, i tillegg til at jeg har i debatt i Stortinget også spurt Justisministeren hvordan han kan tillate trafficking i Norge. Det svarte han ikke på da, og det måtte en menneskerettighetsekspert som Hanne Sofie Greve på banen for at Storberget skulle forstå alvoret..... men det er bedre sent enn aldri. Kanskje burde Justisministeren faktisk lytte til innleggene i Stortingssalen når vi debatterer ...så hadde vi kanskje spart noen tragiske menneskesjebner?



fredag 21. august 2009
Tigging


Jeg reiser mye rundt i Europa i forbindelse med mitt arbeid i Europarådet, og ingen steder er så mange mange tiggere å se som i Oslo. Hvorfor er det sånn?
Dette er jo stort sett folk fra andre land, som kommer inn på turistvisum, og så blir skiftet ut når visumet deres går ut.
De sover i biler og campingvogner, og pengene de får blir hentet flere ganger om dagen.
Hver morgen samles de nede ved Oslo S og fordeler eller blir beordret til stedet hvor de skal tigge, og så blir de fulgt opp av "sjefene". Dette er menneskehandel etter mitt syn, gamle og funksjonshemmede blir transportert til Norge for å tjene penger.
Hvordan kan Noge tillate denne typen menneskehandel uten å gripe inn? Det er over min fatteevne.
Jeg ser at flere er av den oppfatning at vi skal dele med oss. Ja, det er jeg enig i, men burde vi da ikke heller hjelpe romfolket der de bor. Romfolket bor de også, selv om de reiser rundt i Europa om sommeren. Deres barn er i likehet med andre barn pålagt å gå på skole, og i Romania får foreldrene bot, hvis de ikke sender barna sine på skolen. Dette vet jeg , fordi vi har hatt en konferanse om dette, hvor vi møtte romfolket og myndigheter i Romania.
Så iistendfor å være så " snille" med traffickerte gamle og syke, bør vi heller forby tigging, og gi hjelp til romfolket der de bor.Mange av de gamle og syke har ikke pensjons- og trygdeordninger.

Når det gjelde de få rusmisbrukerne som tigger i Norge, bør vi heller hjelpe dem bort fra gata og gi dem et verdig liv.
Lagt inn av Karin S Woldseth kl. 10.32

Ingen kommentarer: