Et barnevern uten ansvar ?

Nå har det gått noen uker siden en ungdom som var under barnevernets omsorg døde av overdose. En tragisk hendelse som både burde og kunne ha hatt et annet utfall hvis regjeringen hadde vært villig til å lytte. Ved flere anledninger har Frp fremmet forslag om å kunne frata ungdommer på institusjoner mobiltelefon og ikke gi dem mulighet til å rømme. Det betyr med andre ord at man forsterker tvangsforskriftene, når det er åpenbart at ungdommene er en fare for seg selv. Regjeringen var i dialog med oss som ville noe annet med barnevernet , den gangen Karita Bekkemellom var barneminister. Men ikke Huitefeldt og ikke Lysbakken er villig til å snakke med andre enn sitt eget departement virker det som. Lov om barnevernstjenester som kom i 1992, trenger en alvorlig ansiktløftning. Loven er snart 20 år gammel, og samfunnet og ungdommen har forandret seg veldig siden da.
Mange av ungdommene er en fare for seg selv, de står på kanten av det bunnløse dopstupet, og føler seg lite ønske i en offentlig institusjon. Noen av disse ungdommene har foreldre som håper og tror at hvis barnevernet kommer inn i bildet, kan det redde ungdommen deres fra den vonde veien de er i ferd med å gå. Men så ser vi altså at i noen tilfeller så blir ungdommen en kasteball i et system, hvor alle skylder på alle. Hvordan har det blitt sånn? Kan det være at de som skal beslutte hvor en ungdom skal være ,sitter for langt unna de ungdommene som skal plasseres? Barnevernet i kommunene gjør ofte det beste de kan for et barn fordi de har kontakt med dem og kjenner deres ønsker og behov. Men så skal altså andre, statlige etater, bestemme hvor barnets skal være. Uten annet å forholde seg til enn papir. Ja, for disse menneskene som sitter bak i systemet får aldri kontakt med barna. De er usynlige og kan derfor heller ikke stilles til ansvar. Så hvem skal stilles til ansvar når undommer begynner med dop på institusjon? Hvem skal stilles til ansvar når ungdom rømmer og begår kriminelle handlinger ? Og hvem skal stilles til ansvar når ungdommer dør under barnevernets omsorg? Ikke kan vi skylde på 1 linjetjenesten, for de forsøker å hjelpe. Kan vi skylde på Buf-etat eller direktoratet? Kan vi skylde på det statlige regionale barnevernet? Eller departementet? eller ministeren? Det er her det hele ligger, barnevernet er blitt en byråkratisk mastodont, hvor ingen ansvarliggjøres for hva som skjer langt der nede på kanten av stupet.