Godt nytt år!

Da nærmer tiden seg for at vi går inn i et nytt år.

Jeg håper at alle må få et riktig godt nytt år, og at de som sliter får den hjelp og støtte de trenger.

Jeg håper at i 2009 så vil alle land som bryter menneskerettighetene , slutter med det. Og hvis de ikke gjør det, så får det konsekvenser.

Jeg håper  at vi i 2009 får en ny borgelig regjering, ........ jeg håper!

Gunn Karin Gjul og likestilling

Jeg leste i VG i dag om at Gunn Karin Gjul fra AP sier at hvis Fremskrittspartiet fikk gjennomført sin likestillingspolitikk, så ville Norge bli et land på linje med de arabiske land. Til det kan jeg bare si at den den dama har ikke skjønt noe av det Fremskrittspartiet mener om likestilling. I 2008 har vi i Frp som utgangspunkt at alle mennesker uavhengig av kjønn er likestilte. Vi trenger ikke gjøre kvinner mindre verdt enn de er. Det er menneskets egnethet og kompetanse som skal være avgjørende, ikke hvilket kjønn man har. Men dette skjønner ikke Gunn Karin Gjul, hun tror åpenbart at det "stakkars svake kjønn" må ha hjelp, gjennom kvoteringer, for å nå opp i konkurransen med de " store ,sterke menn". Alvorlig talt, jeg synes nesten det er mer diskriminerende å bli sett på som et så svakt kjønn at jeg ikke greier meg på egen kjøl.

Jeg vet ikke hvordan Gjul ble valgt til stortingsrepresentant, men jeg VET at jeg ble valgt fordi jeg var meg, og ikke kvotert inn fordi jeg var kvinne, og det er jeg stolt av!

Nå vil jeg ønske alle en fredelig julefeiring

og oppmode alle til å huske hva julen dreier seg om. En stille tid, med tid for ettertanke og ro.

GOOOD JUL !

Jeg var på sprøyterommet , med julegavene mine

Her kan du høre hvordan det gikk. Selv om rusetaten i Oslo er rigide og restrektive, så kom jeg iallefall i julehumør.

Da sitter vi her

og ute er det mørkt. Menneskene der ute er travle på vei hjem godt innpakket i vinterklær.

Andre er ute på shopping, du ser det når du er innom bokbutikken, folk har liksom et salig blikk og et snilt og gavemildt uttrykk i ansiktet. Det er jul snart.

Rart det der hvor snille og gavemilde vi blir til jul eller? Er det rett og slett kompensasjon til gamle foreldre som man egentlig skulle brukt mye mer tid på? Ungene synes mamma og pappa er for lite hjemme, og da er det godt vi har jula, da kan vi kompensere.

De gangene vi visste at ungen var litt syk, men sendte ham avgårde i barnehage eller skole likevel, for vi hadde et viktig møte på jobben. En ektra fin mobil til jul gjør susen da...

Er det sånn vi har blitt?

At vi ikke prioriterer det vi egentlig er mest avhengige av , familie og tilhørighet ?

Burde vi lære oss å si nei til ting vi får dårlig samvittighet av ?

Sier det seg ikke selv, når vi lager små søte kort til jul, der vi gir de gamle en middag ute på restaurant? En husvask? Dette ville for få år siden være en selvfølge at vi gjorde jul eller ikke. Og vanligvis inviterte vi dem hjem til oss.... uten baktanke og kun fordi vi hadde lyst..

Jeg har lyst til å hoppe av hele julekarusellen, men...for pokker jeg har jo både gamle foreldre og unger jeg også....

Bidrag og endringer av disse

Vi skal senere i kveld debattere endringer i barneloven , hvor det blir noen bedringer i forhold til bidragspliktige.
De som lurer på hva jeg har tenkt å si, vel så kan dere lese dette her:

Karin S Woldseth (Frp): Ærede President.
En samlet komité slutter seg i hovedsak til de nye endringene i barneloven, som gjelder reisekostnader og barnebidrag. og jeg vil takke komiteen for at vi greide å behandle denne saken raskt og effektivt, til tross for både den kompleksiteten og den korte tiden vi egentlig hadde på saken. så får vi håpe at forskriftene kommer raskt på plass, slik at lovendringen kan tre i kraft så raskt som mulig.
Når det er sagt, president, så må jeg også få lov å si at det er vanskelig å få den fulle oversikten over bidragsreglene som sådan, når halvparten av endringen skjer gjennom forskrift og noe skjer ved forvaltningspraksis. Så det totale bilde kan være vanskelig å få øye på. Men…

Det er ingen tvil om at vi er enige om at det vi vil bekjempe er det høye konfliktnivået i en del saker, der partene ikke blir enige om samvær og bidrag. Og ved disse grepene som nå er gjort i loven, tyder det på at vi skal se en bedring av nettopp dette. For det er jo forferdelig leit at barn skal lide, for det gjør de, president, når foreldrene ikke blir enige i samværs- og bidragssaker.
Derfor er komiteen svært godt fornøyd med at man velger å åpne for at samværsforeldre reiseutgifter i forbindelse med samvær, også skal legges til grunn i fordelingen av reiseutgifter. Det er viktig at barnet får være sammen med begge foreldrene sine, og at ikke samværsforeldre ikke får hatt samvær av økonomiske grunner.

President, jeg går over til å snakke om mindretallets forslag i saken, og formoder at flertallet gjør rede for sitt ståsted.
I mai 2007 behandlet vi i Stortinget evalueringen av den nye bidragsordningen i S.nr 185, hvor en samlet komité
sluttet seg til at man også ved samværsklasse 2 skulle beregne bo-utgifter. Det blir utrolig forutsigbart, når man i samme regjering, men med forskjellig statsråd, endrer mening. For dem det angår er dette svært viktig, og det er viktig for alle å ha forutsigbare rammer å forholde seg til. Det kan ikke utelukkes at noe nå har planlagt at man får fradrag i klasse 2 på bakgrunn av de vedtak dette Storting har gjort enstemmig for 1 og ½ år siden, men som nå altså må kanskje får en ekstra økonomisk belastning, fordi regjeringen og flertallet nå velger en annen løsning.
President, det er ikke mange og store endringer som vi nå behandler, men vi håper at konfliktnivået kan reduseres noe, særlig tatt i betrakting at det er en formidabel øking av samværs- og bidragssaker som havner i retten.
Det skulle tyde på at man i større grad enn tidligere kjører seg fast. Kanskje har dette noe med at vi i stadig større grad involverer far, både når det gjelder når barnet er lite gjennom pappapermisjoner og annet. Ikke et negativt ord om pappapermisjoner, president, men har vi som lovgivere og beslutningstakere tatt innover oss, at jo sterkere både som knyttes mellom far og barn, dess vanskeligere er det å bryte dem. Det jeg egentlig ønsker å si, president, er at jeg forstår at det er konflikter, man kjemper for det man har kjært.
Så kanskje kan statsråden tenke litt på om ikke automatisk delt omsorg, hadde vært den beste konfliktdempingen. Men det kommer ikke nå, president, men det kan jo komme siden.Og med dette tar jeg opp mindretallsforslag.

Travle tider

Nå er det svært mye å gjøre på Stortinget. Familie- og kulturkomiteen holder på med mange saker i tillegg til budsjettet.

Vi har avgitt og skal behandle endringer i barneloven og vi skal behandle grasrot andelen fra Norsk Tipping.

Vi har debattert meldingen om dataspill og vårt forslag om å avvikle garantilønn og kunstnerstipend.

Innlegget mitt om garantilønn finner du her:

Karin S Woldseth (Frp): Ærede president
Da garantiinntekten for kunstnere ble innført i 1977 var og jeg siterer ” hovedmålet å gi kunstnere økonomisk trygghet og muligheten til å ha kunstnerisk virksomhet som sin hovedbeskjeftigelse. Og så fremt mottageren fortsetter å vise tilstrekkelig kunstnerisk kvalitet, beholder man denne støtten til man går av med pensjon.” sitat slutt. Da man opprettet denne ordningen, la man også inn avkortingsregler, i forhold til hva man tjente på kunsten sin. Av de som mottar garantiinntekter er det 70 % som ikke får noen avkorting i inntekten fra staten, og dermed ikke tjener mer på kunsten sin enn det fribeløpet man kan ha, det vil si 66.000. Det betyr at ca 350 kunstnere har garantert inntekt inntil de går av med pensjon, uten å produsere og selge for mer enn 66.000 pr år. Det skulle til og med jeg greid med kunsthåndverket mitt på et år, President, . Denne garantiinntekten oppfordrer ikke kunstnere til å selge verkene sine, slik at man ikke kommer over fribeløpet på 66.000. Faren ved dette slik Fremskrittspartiet ser det, er at målet må være å få garantiinntekt fra staten, for deretter å ha svært gode dager. Man kan fort bli for mett, president. Vi har sett eksempler på at dette har vært utnyttet, og det var vel neppe det som var intensjonen, den gangen man startet ordningen.

Når det så gjelder kunstnerstipender, så er det selvsagt ikke alt her vi ønsker å røre ved. At en kunstner kan søke om reise- eller vikarstipender ser vi ikke på som noe problem egentlig, ett sted må også kunstnere kunne henvende seg når man vil få påfyll. Men det som virkelig er til bekymring er at stadig større gruppe kunstnere faktisk får dette. Antall arbeidsstipend og andre statlige stipender øker i omfang. Det ble delt ut 387 arbeidsstipender, og så mye som 12.000 andre statlige stipender. Og det er lov å spørre seg om det er realistisk å tro at alle disse noen gang vil kunne livnære seg av kunsten sin.
Det som kanskje er det største dilemma er at dette er statlige stipender, hvor utvelgelsen skjer av fagutvalg i Kulturrådet. Det er sterke bindinger til staten noe som enten man liker det eller ikke gjør kunstneren avhengig av staten.
Og da koker det ned til president at det er staten som bestemmer hva vi skal se, høre og lese.
President, for oss i Fremskrittspartiet er det viktig at det er en stor bredde innenfor kunst og kulturliv, men det viktigste må være at man får mest mulig for de resursene man legger inn. Når man kan gå 3 år, som man gjør på garantiinntekt uten å bli kontrollert, er jeg ikke sikker på hvorvidt garantiinntekt er og stipender, ikke blir annet enn en sovepute. Det er svært få andre land, som bruker statlige resurser til å avlønne utøvende kunstnere, på den måten man gjør i Norge. Vi har tro på annen stimulans, som kunstnerfellesskap, opplæring i regnskap og markedsføring og kanskje gunstige skatteordninger som incentiver for å stimulere kunstnere til å kunne produsere nok til å forsørge seg selv.