Nå er det svært mye å gjøre på Stortinget. Familie- og kulturkomiteen holder på med mange saker i tillegg til budsjettet.
Vi har avgitt og skal behandle endringer i barneloven og vi skal behandle grasrot andelen fra Norsk Tipping.
Vi har debattert meldingen om dataspill og vårt forslag om å avvikle garantilønn og kunstnerstipend.
Innlegget mitt om garantilønn finner du her:
Karin S Woldseth (Frp): Ærede president
Da garantiinntekten for kunstnere ble innført i 1977 var og jeg siterer ” hovedmålet å gi kunstnere økonomisk trygghet og muligheten til å ha kunstnerisk virksomhet som sin hovedbeskjeftigelse. Og så fremt mottageren fortsetter å vise tilstrekkelig kunstnerisk kvalitet, beholder man denne støtten til man går av med pensjon.” sitat slutt. Da man opprettet denne ordningen, la man også inn avkortingsregler, i forhold til hva man tjente på kunsten sin. Av de som mottar garantiinntekter er det 70 % som ikke får noen avkorting i inntekten fra staten, og dermed ikke tjener mer på kunsten sin enn det fribeløpet man kan ha, det vil si 66.000. Det betyr at ca 350 kunstnere har garantert inntekt inntil de går av med pensjon, uten å produsere og selge for mer enn 66.000 pr år. Det skulle til og med jeg greid med kunsthåndverket mitt på et år, President, . Denne garantiinntekten oppfordrer ikke kunstnere til å selge verkene sine, slik at man ikke kommer over fribeløpet på 66.000. Faren ved dette slik Fremskrittspartiet ser det, er at målet må være å få garantiinntekt fra staten, for deretter å ha svært gode dager. Man kan fort bli for mett, president. Vi har sett eksempler på at dette har vært utnyttet, og det var vel neppe det som var intensjonen, den gangen man startet ordningen.
Når det så gjelder kunstnerstipender, så er det selvsagt ikke alt her vi ønsker å røre ved. At en kunstner kan søke om reise- eller vikarstipender ser vi ikke på som noe problem egentlig, ett sted må også kunstnere kunne henvende seg når man vil få påfyll. Men det som virkelig er til bekymring er at stadig større gruppe kunstnere faktisk får dette. Antall arbeidsstipend og andre statlige stipender øker i omfang. Det ble delt ut 387 arbeidsstipender, og så mye som 12.000 andre statlige stipender. Og det er lov å spørre seg om det er realistisk å tro at alle disse noen gang vil kunne livnære seg av kunsten sin.
Det som kanskje er det største dilemma er at dette er statlige stipender, hvor utvelgelsen skjer av fagutvalg i Kulturrådet. Det er sterke bindinger til staten noe som enten man liker det eller ikke gjør kunstneren avhengig av staten.
Og da koker det ned til president at det er staten som bestemmer hva vi skal se, høre og lese.
President, for oss i Fremskrittspartiet er det viktig at det er en stor bredde innenfor kunst og kulturliv, men det viktigste må være at man får mest mulig for de resursene man legger inn. Når man kan gå 3 år, som man gjør på garantiinntekt uten å bli kontrollert, er jeg ikke sikker på hvorvidt garantiinntekt er og stipender, ikke blir annet enn en sovepute. Det er svært få andre land, som bruker statlige resurser til å avlønne utøvende kunstnere, på den måten man gjør i Norge. Vi har tro på annen stimulans, som kunstnerfellesskap, opplæring i regnskap og markedsføring og kanskje gunstige skatteordninger som incentiver for å stimulere kunstnere til å kunne produsere nok til å forsørge seg selv.
Da garantiinntekten for kunstnere ble innført i 1977 var og jeg siterer ” hovedmålet å gi kunstnere økonomisk trygghet og muligheten til å ha kunstnerisk virksomhet som sin hovedbeskjeftigelse. Og så fremt mottageren fortsetter å vise tilstrekkelig kunstnerisk kvalitet, beholder man denne støtten til man går av med pensjon.” sitat slutt. Da man opprettet denne ordningen, la man også inn avkortingsregler, i forhold til hva man tjente på kunsten sin. Av de som mottar garantiinntekter er det 70 % som ikke får noen avkorting i inntekten fra staten, og dermed ikke tjener mer på kunsten sin enn det fribeløpet man kan ha, det vil si 66.000. Det betyr at ca 350 kunstnere har garantert inntekt inntil de går av med pensjon, uten å produsere og selge for mer enn 66.000 pr år. Det skulle til og med jeg greid med kunsthåndverket mitt på et år, President, . Denne garantiinntekten oppfordrer ikke kunstnere til å selge verkene sine, slik at man ikke kommer over fribeløpet på 66.000. Faren ved dette slik Fremskrittspartiet ser det, er at målet må være å få garantiinntekt fra staten, for deretter å ha svært gode dager. Man kan fort bli for mett, president. Vi har sett eksempler på at dette har vært utnyttet, og det var vel neppe det som var intensjonen, den gangen man startet ordningen.
Når det så gjelder kunstnerstipender, så er det selvsagt ikke alt her vi ønsker å røre ved. At en kunstner kan søke om reise- eller vikarstipender ser vi ikke på som noe problem egentlig, ett sted må også kunstnere kunne henvende seg når man vil få påfyll. Men det som virkelig er til bekymring er at stadig større gruppe kunstnere faktisk får dette. Antall arbeidsstipend og andre statlige stipender øker i omfang. Det ble delt ut 387 arbeidsstipender, og så mye som 12.000 andre statlige stipender. Og det er lov å spørre seg om det er realistisk å tro at alle disse noen gang vil kunne livnære seg av kunsten sin.
Det som kanskje er det største dilemma er at dette er statlige stipender, hvor utvelgelsen skjer av fagutvalg i Kulturrådet. Det er sterke bindinger til staten noe som enten man liker det eller ikke gjør kunstneren avhengig av staten.
Og da koker det ned til president at det er staten som bestemmer hva vi skal se, høre og lese.
President, for oss i Fremskrittspartiet er det viktig at det er en stor bredde innenfor kunst og kulturliv, men det viktigste må være at man får mest mulig for de resursene man legger inn. Når man kan gå 3 år, som man gjør på garantiinntekt uten å bli kontrollert, er jeg ikke sikker på hvorvidt garantiinntekt er og stipender, ikke blir annet enn en sovepute. Det er svært få andre land, som bruker statlige resurser til å avlønne utøvende kunstnere, på den måten man gjør i Norge. Vi har tro på annen stimulans, som kunstnerfellesskap, opplæring i regnskap og markedsføring og kanskje gunstige skatteordninger som incentiver for å stimulere kunstnere til å kunne produsere nok til å forsørge seg selv.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar