og ute er det mørkt. Menneskene der ute er travle på vei hjem godt innpakket i vinterklær.
Andre er ute på shopping, du ser det når du er innom bokbutikken, folk har liksom et salig blikk og et snilt og gavemildt uttrykk i ansiktet. Det er jul snart.
Rart det der hvor snille og gavemilde vi blir til jul eller? Er det rett og slett kompensasjon til gamle foreldre som man egentlig skulle brukt mye mer tid på? Ungene synes mamma og pappa er for lite hjemme, og da er det godt vi har jula, da kan vi kompensere.
De gangene vi visste at ungen var litt syk, men sendte ham avgårde i barnehage eller skole likevel, for vi hadde et viktig møte på jobben. En ektra fin mobil til jul gjør susen da...
Er det sånn vi har blitt?
At vi ikke prioriterer det vi egentlig er mest avhengige av , familie og tilhørighet ?
Burde vi lære oss å si nei til ting vi får dårlig samvittighet av ?
Sier det seg ikke selv, når vi lager små søte kort til jul, der vi gir de gamle en middag ute på restaurant? En husvask? Dette ville for få år siden være en selvfølge at vi gjorde jul eller ikke. Og vanligvis inviterte vi dem hjem til oss.... uten baktanke og kun fordi vi hadde lyst..
Jeg har lyst til å hoppe av hele julekarusellen, men...for pokker jeg har jo både gamle foreldre og unger jeg også....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar