fredag 6. februar 2009

Er fri heroin veien å gå?

Det er et spørsmål jeg stiller meg. Og som jeg nok må grunne litt på.
Grunnen er at vi dermed erkjenner at vi har tapt kampen mot narkotika.
At Bjarne Håkon Hanssen setter spørsmålet på dagsorden, er flott. For da får vi fokus på og debatt om heroinistenes forferdelig liv.
Og at noe må gjøres og at det må gjøres fort, har Fremskrittspartiet snakket om lenge.

Vi slåss for sprøyterom og vi sloss for metadon, og vi vant. Vi har forsøkt å sloss for behandling og ettervern også, uten å ha fått flertall for det.

Og da er det sånn at jeg stiller meg spørsmålet om motivet for Hanssen, når han nå tar opp spørsmålet om gratis heroin. Er de narkomane for synlige for regjeringen, som de prostituerte var, og man innførte forbud mot kjøp av sex?
Hvorfor gir man ikke metadon til alle som ønsker det. Og gir de som ønsker metadon også muligheten til å få beroligende midler samtidig, slik at de virkelig har en mulighet til å komme over kneika.

Jeg forstår jo at ved å gi narkomane heroin, så slipper de jaget etter dop, de slipper å tigge og deres hverdag blir både tryggere og mer verdig. Men likevel ...

Det er forbudt å røyke hasj... selv for dem med ADHD som selvmdisinerer seg med det. Skal man dele ut fri heroin , men sette voksene med ADHD i fengsel ..fordi de røyker hasj?

Hvor skal vi kjøpe heroinet? Av hvilken mafia?

Som dere ser så er jeg langt fra sikker på hva jeg vil falle ned på...Men la det være helt klart...jeg ønsker at rusmisbrukere skal få et så bra liv som mulig, men jeg ønsker meg nok mest av alt et behandling tilbud og bolig og oppfølging til dem som ønsker seg ut av det helvete de lever i.

2 kommentarer:

Anonym sa...

Hei Woldseth

Nei heroin er sikkert ikke veien og gå,men kommer som et resultat av manglende resultater, og vanvittig systemsvikt som rammer denne pasientgruppen.


Om du kunne ane Karin Woldseth, hva som foregår i denne sektoren som jobber for denne gruppen. Jeg skulle virkelig ønske du visste.

Jeg forstår derfor indelig godt frustrasjonen som brer seg blant pårørende som etterhvert munner ut i tiltak som egentlig burde vært unødvendig om alle i denne sektoren hadde gjort jobben sin.

Karin S Woldseth sa...

Jeg skulle gjerne visst hva som foregår i denne sektoren, for da har jeg en mulighet til å forsøke å få det endret...Så fortell meg.

Mail meg gjerne på ksw@stortinget.no

Takk for innlegget ditt.