Jeg vet ikke hvordan det er med dere andre, men når man er sliten, frustert og litt oppgitt, så hender det vel at man sender avgårde mailer uten helt å forestille seg at de skal havne på forsiden av VG.
Jeg vil ikke gå inn i innholdet, for dem som leser artikkel ser at forsiden har lite med realiteten å gjøre.
VG har hatt en rekke med artikler om Stortinget i den siste tiden. Og denne gangen var det meg de skulle ta, Marianne Johansen har gjort en god jobb med å sverte FrP, og tatt ting ut av sammenhengen. Men man kan vel ikke vente noe annet fra henne.
Men de jeg trodde man kunne vente annet fra, er de som har gitt VG tilgang til interne mailer.
Jeg må si at jeg var ikke klar over at mailer mellom meg og administrasjonen var offentlig tilgjengelig. Hadde jeg visst det, så hadde jeg nok helt sikkert formulert meg annerledes. Men det som blir verre faktisk er at jeg ikke har noen mulig til å ta til motmæle. Jeg vil understreke at jeg selvsagt er den første til å støtte åpenhet og transparens. Men jeg lurer på om ikke også VG-journalister skriver interne mailer seg imellom, som de sikkert ikke hadde likt at kom på forsiden av Dagbladet, og hvor innholdet var helt snudd på hodet.
Derfor skriver jeg nå dette bloginnlegget. Jeg skulle ønske mediene kunne skrive om hva jeg gjorde, men isteden lager de et bilde av meg og Frp som er helt ute av proposjoner...
Kanskje synes jeg at det er litt leit, når kolleger uttaler seg , når de ikke engang har deltatt. Men jeg vil gi en varm takk til dem fra Arbeiderpartiet og Høyre som faktisk var modige nok til å gi meg støtte.
Jeg har lært at heretter gjør jeg ingen henvendelser til administrasjonen på mail. Enten blir det skriftelig i brevs form, og da men den forståelsen at dette blir mediemat, eller så tar jeg opp ting muntelig.
Men jeg lurer fortsatt på hvem som tipser VG ...?
1 kommentar:
Det handler ikke om kommunikasjonsform og åpenhet. Det handler om holdning. Stortingsrepresentanter er i ferd med å etablere seg om en ny skattefinansiert adel.
/Lars
Legg inn en kommentar