Refleksjoner fra et kjøkken

Det er søndag morgen og det er tredje juledag. Det er tid for refleksjoner over året som vi nå er i ferd med å forlate. Et år som har vært fylt med hele spekteret av følelser, sorg og gleder, savn og forventninger, spenning og frustrasjon.
Vi mennesker er så viselig skrudd sammen, at vi tilpasser oss og går videre. Det har jeg lært dette året.
Ute er det så stille, som det bare kan være når snøen demper all lyd og det er romjul og søndag. Stille nok til at jeg lytter til tankene og tar følelsene på alvor.
Det er to ting som overskygger alt annet dette året, det å miste min far og det å få mitt første barnebarn; sønnesønn var det. Det skjedde i løpet av en måned, først døde min far, og så kom Elias.
Elias gjorde det lettere å takle sorgen og savnet. Pappajente som jeg var og enebarn, var nok jeg av den oppfatningen at mine foreldre var udødelige, men sånn var det altså ikke. Med Elias fulgte håpet og gjorde det mulig for meg å komme videre. Dette ble personlig og kanskje for noen ikke veldig interessant, men jeg tror at det for en politiker er viktig også å gi av seg selv og å vise at vi ikke er mer enn mennesker.
Så til den politiske delen av året 2009. Jeg merket tidlig i året at dette var et valgår. Som kulturpolitisk talsmann fikk vi hele kultureliten i hue, med deres kulturkamp og avskyerklæringer mot FrP. Å kjempe mot kultureliten har vi gjort i 8 år, men dette var mer systematisk og mer politisk enn noen gang tidligere. Vi rodde motstrøms og ble kastet papirkuler på. Det var en vanskelig valgkamp, en kamp om å få spalteplass og om å synes.
Familiepolitisk fikk vi flyttet regjeringen et par små skritt, særlig med tanke på barnevernsbarn. Men dessverre er det altfor mye upløyd mark igjen. Barnevernsbarna står mitt hjerte svært nær, og dessverre er det altfor mange av dem, som fremdeles ikke har det bra. Vi forsøkte, men med en flertallsregjering som er av den oppfatningen at det bestående er det beste, så må vi regjering før vi får noe til. Jeg har byttet beite, men barnevernsbarna kommer alltid til å være med meg.
Så kom valget, Fremskrittspartiet gjorde det beste valget noensinne, men i mediene ble det fremstilt som om vi tapte. Det gjorde vi ikke. Det var stor spenning knyttet til hvilken komité jeg ville ende i. Og hva jeg skulle holde på med de neste fire årene. Jeg havnet i Utenriks og Forsvarskomiteen, som var mitt førsteønske. Så jeg var jublende glad. Ansvarsomområdet mitt er menneskerettigheter og demokratisering, det er et stort felt, og litt frustrert blir jeg når ser hvor lang tid det tar å sette seg inn i feltet, men så dreier det seg jo om hele verden, så jeg tar det steg for steg. Jeg ble også leder for den norske delegasjonen til Europarådet, så når vi setter første møte i Europarådet i januar så vil det være med en viss forventing. Delegasjonen består av svært dyktige mennesker, så jeg regner med at Norge vil være synlig i Europarådet de neste fire årene, og jeg gleder meg. Mitt engasjement i Europarådet er i første rekke, Trafficking, vold og seksuelle overgrep mot kvinner og barn, vern av ytringsfriheten og kvinners rett til å delta i politikk. Viktige temaer som jeg skal bruke tid på.
Vi har funnet våre plasser, det nye året ligger foran oss, så blir opp til oss selv å levere.
Et godt nytt år .

Ta et oppgjør med Kinas brudd på menneskerettigheter

I natt ble den opposisjonelle Liu Xiaobo, dømt til 11 års fengsel for å ha drevet med oppvigleri i Kina. Det Xiaobo har gjort er å skrive artikler om reformer som kunne gjort Kina litt mer demokratisk. Han har altså blitt en "fiende" av staten Kina , fordi han tør å si imot det sittende regimet.
Kina investerer nå i mange vestlige land, og kjøper opp store konserner, sist i rekken er Volvo i Sverige.
Hvordan kan et land som bryter menneskerettigheter og de demokratiske prosesser i det hele tatt få kjøpe opp industri i vestelige land, når de overhode ikke tar alvorlig det som er grunnleggende i vesten. Er Kinas penger blitt så viktig at vi velger å se bort fra den måten de behandler mennesker på?
Norge er et av få land som har en dialog med Kina, men jeg synes det har vært en øredøvende stillhet fra Utenriksminsteren, når det gjelder både arrestasjonen av Xiaobo og andre også menneskerettighetsbrudd Kina. Kina trenger helt klart å bli mer demokratisk, og hittil er det bare USA som har turt å fordømme behandlingen av Kinas opposisjonelle.
Når skal Norge komme på banen? Vi må tørre å ta et oppgjør med KIna, og verden forøvrig burde også legge klare premisser før Kina får kjøpe seg opp i berifter i Afrika og Europa, uten at man respekterer menneskerettigheter bør det heller ikke være noen handel med KIna.
Ytringsfrihet og retten til å være i opposisjon er det minste man kan forlange av et land som liker å bli betraktet som en stormakt

En riktig god jul og et godt nyttår

Jeg ønsker alle som leser bloggen min en riktig god jul og et godt nyttår.

Denne høsten har vært svært travel, det er mye å sette seg inn i når man har skiftet komite. Utenriks og forsvar er også et ganske omfattende område. Mitt ansvarsområde er menneskerettigheter og demokratisering, og det har i grunnet krevd hele min oppmerksomhet i høst. Jeg er vel neppe noen ekspert på området enda, men litt mer vet jeg etter tre måneder, så jeg håper å være mer aktiv på bloggen min i tiden fremover.

Så nok en gang, en fredlig julefeiring ønsker jeg alle.

Jeg vil også bevare Hardanger

Jeg vil verne det vakre Hardanger imot høyspentmaster. Ikke bare lager det dype sår i en utrolig vakker natur, men det blir stående til spott og spe for mange mange år.
Hvis denne rødgrønne regjeringen faktisk mener noe med alle sine fagre løfter om både klima og miljø, så graver de ned disse kablene.
Det har vært gjort før. For vi som bruker veien mellom øst- og vestlandet kjører nemlig i tunnel laget for mange år siden av kraftselskapene. Det gikk da, det bør kunne gjøres igjen. Særlig når vi tenker på hvor mye penger Norge har på bok.
Miljøvernminsteren pøser penger ut til klima- og miljøtiltak i Afrika, Sør- Amerika og Russland, og da burde det kunne forsvares at vi tar vare på vår egen vakre og uerstattelige natur.
Jeg vil kjempe det jeg kan, slik at en av Norges naturperler ikke blir ødelagt. Eller så er jo UNESCO et alternativ .. Til aksjonistene.. Jeg er med dere:)

Obamania

Nå er jeg lei alt styret og oppmerksomheten som Obama får, når skal komme til Norge, for å motta en Fredsprisen for noe han ikke riktig har kommet i gang med. Jo, visste er det kjekt å få besøk av den amerikanske presidenten, men maken til hysteri i mediene skal man lete lenge etter.Kanskje ikke så lenge, når Obama har reist overtar vel København, og så blir det fokus på klima helt til alle har reist hjem.
Men alvorlig talt, vi stenger veier, gjør luftrommet over Oslo sikkert og stenger flyplasser, stenger fremkommelighet for folk i Oslo, midt i julestria. Er det rart man blir litt irritert.Riktignok varer sirkuset et døgn, men mediene startet allerede igår. Med sender om flyet til Obama, om Obamas valgkampturne og sikkert får vi også hele livshistorien hans.
Men alle vi som kjenner det politiske spillet, vet vel også at du trenger både spisse albuer og sterk rygg, for å komme dit Obama har kommet i dag. Noen helgen er han altså ikke, og ikke har han mye å vise til heller, annet enn beslutningen om å sende 30000 nye soldater til Afghanistan.
Jeg har ingenting imot president Obama, men jeg er imot den opphausingen og glorifiseringen av en ganske alminnelig politiker. Han er i Norge i 26 timer, og dette skal norske skattebetalere bidra med 100 millioner for. Han avlyser kongens lunsj og kommer ikke til Stortinget, han vil ikke snakke med media og avlyser Fredssenteret.

Men hjemme på veggen i Det Hvite Hus kommer Nobel fredspris diplom til å minne ham om at han HAR vært i Norge.

FN og menneskerettigheter.

Jeg forundrer meg litt over FN om dagen. Det er FNs konvensjon om menneskerettigheter som de aller fleste land i verden har skrevet under på , og ratifisert.
Men så vet vi da at det dessverre er altfor mange land i verden som ikke overholder det som står i menneskerettighetskonvensjonen. FN har et råd, det opprettet de i 2006, det rådet heter menneskerettighets rådet , og består av 47 medlemsland.
Så langt er da alt vel og bra. Men så; hvis man sjekker hvilke land som sitter i Menneskerettighets rådet også kalt UNHRC, så er det flere av disse landene som slett ikke følge menneskerettighetene. Men hvorfor sitter de da i rådet?
Burde ikke FN, som er den store beskytter av menneskerettigheter sørge for å ha sanksjonsmuligheter for medlemsland som sitter i rådet, men ikke bryr seg filla om menneskerettigheter?
Hadde jeg vært leder for rådet, ville jeg umiddelbart ha gitt de av landene som bryter menneskerettighetene et gult kort, og deretter et rødt, hvis ingenting forandret seg. FN har muligheten, men bruker den ikke. Hvordan tror man at man overhodet skal få noen respekt for konvensjoner, nå man ikke bryr seg om hva medlemslandene gjør? Jeg sier ikke at man eksludere land som bryter menneskerettigheter helt, men de trenger da ikke å sitter i menneskerettighetsrådet, som skal passe på at konvensjonen blir fulgt . Eller hva sier dere?

Bern torsdag 19 og fredag 20 november

Nå har jeg endelig fått vedtatt rapporten min om innvandrerkvinner; spesielt utsatt for vold i nære relasjoner. Det skjedde i Bern i slutten av forrige uke. Denne rapporten har jeg holdt på med i nesten ett år. Vi har hørt hva eksperter fra ulike land mener pm saken, og vi har hørt gode eksempler på ulike tiltak for å gjøre livet litt lettere for de kvinnene som holdes bak lukkede dører og forbys å lære språket i vertslandet.
Det ble et enstemmig vedtak, så alle de 47 landene var enig i konklusjonene jeg hadde kommet frem.
I Europarådet holder man nå på å lange en konvensjon til bekjempelse av vold i nære relasjoner, og innvandrerkvinnene vil bli inkludert i denne konvensjonen.
Her finner du linken til rapporten min.

Jeg har forsømt meg

men så er det ikke bare bare å skulle sette seg inn i en helt ny verden, bokstavelig talt. Budsjett skal vi også jobbe med, men jeg klager ikke altså, jeg nyter hver dag på jobb. Det er fantastisk spennende og utfordrende, så dette tror jeg blir fire flotte år.
I går og i dag har vi hatt høring om budsjettet. Både på utenrikskapitelet og på forsvar. Og det gir meg unektelig noen aha - opplevelser på godt og ondt. Men jeg lærer, og for en som elsker å gå til bokhandlerne om høsten, for å kjenne lukten av nye bøker, er det å få lære noe nytt og så spennende utrolig tilfredsstillende.

I Utenriks og Forsvarskomiteen

Da er jeg plassert i Utenriks og forsvarskomiteen, hvor jeg skal ha ansvaret for menneskerettigheter og demokratisering i et globalt perspektiv.
Det er et stort og omfattende ansvarsområde, så jeg trenger nok litt tid for å lese meg opp.
Men så morsomt og utfordrende dette blir.
I tillegg til det skal jeg lede den norske delegasjonen i Europarådet, noe som også blir spennende.
Imorgen skal jeg ha møte med Burma- komiteen for å bli oppdatert på hvordan forholdene er i Burma på i dag.
Som sagt en bratt læringskurve.

Jeg har åpnet en gruppe på Facebook,
http://www.facebook.com/group.php?gid=47425960406#/group.php?gid=184918617348&ref=share
som vil bli oppdatert på utspill vi gjør, og jeg håper også at vi får noen innspill.

En stor dag for Norge.

Endelig er den lange valgkampen over... Torbjørn Jagland er valgt til generalsekretær for Europarådet.
Dette er en stor dag for Norge, og jeg ønsker Torbjørn lykke til med den nye jobben.

Det har vært en lang formiddag for hele delegasjonen, for en ting er hva parlamentarikere sier, en annen ting er hva de gjør.
Så det var godt å se at han ble valgt med stor margin 167 mot 80 stemmer.

I kveld har vi som vanlig middag i Ambassaden, men det blir nok en litt uvanlig kveld likevel.

Så gratulerer Torbjørn... gratulerer Norge!

Det handler om å komme videre...

Det er litt over en uke igjen før jeg begynner på jobb på ordentlig. Da reiser jeg til Strasbourg og håper selvsagt å få valg Torbjørn Jagland til ny generalsekretær i Europarådet.
Men før det må jeg kvitte meg med alt det jeg har samlet på de siste fire årene. Jeg må lage scrapboook med bilder, invitasjoner og visittkort..Jeg må med andre ord gjøre meg ferdig med det som har vært...for å komme videre.
Det er utrolig hva som hoper seg opp av papirer; innlegg, foredrag, taler og alt mulig annet.Jeg har samlet på det i papirform, selv om det ligger på pcen min.Kjekt-å-ha-tanken er alltid langt foran i hodet.Ikke bare at jeg samler det på kontoret, jeg tar ut en ekstra kopi og tar den med meg hjem... Er det mulig..liksom?
Så den neste uken blir ryddeuke,både hjemme og på kontoret..kaste søppel og siden jeg i tillegg har en hel masse for store klær, blir det nok en runde eller to til Fretex også. Det må være lov å ta ut av klesskapet klær jeg kjøpte på midten av 90-tallet...det er sikkert noen som kan bruke det eller sy det om.
Hvordan jeg skal rekke alt dette på litt over en uke...er uvisst...særlig når solen skinner... Men det skal nok gå... For nå må jeg legge de siste 8 årene bak meg...hehe ..Joda jeg har nok samlet siden jeg begynte på Stortinget, men nå skal jeg begynne på nytt.... Det handler om å komme seg videre... med blanke ark.

Fire nye år i opposisjon.

Jeg er glad og ydmyk for å fornyet tillit av velgerne i fire nye år.

Takk til alle stemte på Fremskrittspartiet til dette Stortingsvalget. Dere lot dere ikke skremme av alle dommedagsvarsler og mobbingen.Det setter vi pris på.

I hvilken komitee jeg kommer er ikke avklart enda, så vi går noen spennende uker i møte. Men jeg er sikker på at jeg skal gjøre det beste jeg kan, uansett i hvilken komitee jeg havner.

Jeg vil fremdeles være ombud for de svakeste og de som sitter nederst ved bordet.

Jeg gleder meg til å gjøre livet for de nye ministrene travelt .... for vi har ikke glemt hva de rødgrønne har lovet i valgkampen, og vi skal minne dem om det hver eneste dag.

Bruk stemmeretten din i dag

ha et godt valg :)

Hvorfor snakker vi ikke om DET i valgkampen?

I går fikk jeg prisen som Pappas " Beste ", jeg føler meg både ydmyk og stolt for å ha mottatt en slik pris. I debatten i forkant av prisutdelingen stilte en far et svært viktig spørsmål: Hvorfor diskuteres ikke likestilt foreldreskap i valgkampen? Ja, hvorfor gjør vi ikke det?
Kan det henge sammen med at dette ikke er noen prioritert sak, og ikke "sexy" nok?
Likestilt foreldreskap handler om barns rett til begge sine foreldre også etter et samlivsbrudd. Det er nedfelt i både barnekonvensjonen og i norsk lov, at barn skal ha lik rett til begge foreldrene sin. Men sånn er det jo ikke.

Den rødgrønne regjeringen er mer opptatt av å likestille homofile med hetrofile, og glemmer at svært mange blir diskriminert når det gjelder samvær med sine barn.
Regjeringen oppfordrer far til å ta pappaperm, til å være delaktig og medvirkende i sine barns liv, helt det blir et brudd. Da er det stopp, da er det slutt på likestilt foreldreskap. Det er klart at dette skaper konflikt. Jeg tror jo i beste fall at regjeringen er naiv, når de tror at det ikke gjør det.

Dette angår svært mange, og ikke minst, dette angår barna.
Derfor har Frp hvert år i mange år foreslått automatisk delt foreldrerett, med både de plikter, krav og rettigheter som følger av det.Så får heller de som mener noe annet ta det rettens vei.

Jeg tenker på barna. I alt for mange saker blir barna brukt som våpen i en voksenkonflikt. Dette er uverdig og traumatisk. Så la oss arbeide videre for at et barn har lik rett til begge foreldrene sine.

Nrks hevn ?

I går kveld var vi vitne til et utrolig stunt, for det kan vel neppe kalles noe annet, fra Nrk.
I et svært politisk innslag satte de fokus på vår utenrikspolitikk, og vinklet det hele , som om det nærmest ville skje en katastrofe hvis Frp fikk noe å si.
Jeg står bak alt det Morten Høglund sa, men Nrk greide å skape frykt hos de som så på De gjorde som statlig styrte medier i land som ikke akkurat er kjent for sitt demokrati, de hadde produsert skremselspropaganda mot Frp.

Hva kan grunnen være? Ikke at Nrk skal miste lisensfinansieringen sin hvis Frp kommer til makten? Dette var vel ikke et inlegg i den politiske debatten?
Er Nrk så styrt av den rødgrønne regjeringen, at de driver politisk propaganda? Ja , da er det vel ingen tvil om at det er på tide å endre denne statskanalen. Da har den allerede for mye makt!

La dette være et eksempel at for nære bånd mellom politikk og media ikke er av det gode. Carl I Hagen har ialle år omtalt Nrk som Ark, i gårsdagens innslag om Frps utenrikspolitikk, ble vel dette bevist.

Jeg ønsker meg en fri og uavhengig presse, ikke en som er styrt fra regjeringskvartalet.

En stille søndag i Bergen

I dag har vi brukt formiddagen på Kystkultursenteret og i Gamle Bergen, en deilig stille søndag. Fantastisk... Bildene er alle tatt i dag... fra begge de overnevnte stedene.Vi er altså min datter Silje..hennes samboer Mikal også jeg:-)

Den lange innspurten ( valgblogg 2009)

Etter å ha tilbrakt 5 gjennomvåte dager i Bergen og på valgboden, dro jeg i går til Oslo for å delta i en debatt om enslige mindreårige asylsøkere på Litteraturhuset. Tok halv ni flyet fra Bergen, for før debatten skulle jeg ha et intervju med Minerva, og et intervju med Nrk Kulturnytt.

Det var første gangen jeg var på Litteraturhuset( med skam og bekjenne) men jeg ble veldig imponert, og kommer nok til å dra dit flere ganger.Kanskje aller mest på grunn av den spennende butikken de hadde.

Så til debatten:
Et samlet Storting vedtok i 2005 at de mindreårige asylsøkerne skulle barnevernet ha ansvaret for. Men det er gjaldt dessverre ikke alle de mindreårige, bare dem som var under 15 år. Det tok litt tid å få et tilbud til dem over 15 hevdet regjeringen. Det er altså ikke likhet for loven her i Norge, hvor det heter at alle barn mellom = og 18 skal ha rett til beskyttelse. Den 29 juni sendt BLD ut en pressemelding hvor det sto at ansvaret for dem mellom 15 og 18 ikke blir underlagt barnevernet før etter 2010.Dette er etter min mening et svik mot ungdom som har opplevd å se foreldrene bli skutt, barn som har vært utsatt for vold og overgrep, eller barn som har store traumer fordi de selv har vært barnesoldater.
Det var et samlet panel som var enig om at det hastet, så får vi se da. Min tålmodighet er forlengst brukt opp, jeg er utålmodig.

Men takk til Press som hjelper oss holde fokus på denne saken.

Fondet for utøvende kunstnere...en presisering

Det er korrekt at Fondet for utøvende kunstnere ble etablert i 1957, men det ble en dramatisk forbedring ( hvis det går an å si det) i 1999, på initiativ fra Frp. Blandt annet økte inntektene til Fondet, og kunstnerne selv fikk styreplasser i fondet.

Jeg legger ved linken til det som ble gjort i Stortinget i 1999, hvis noen lurer:

http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=18098

Tigging

Jeg reiser mye rundt i Europa i forbindelse med mitt arbeid i Europarådet, og ingen steder er så mange mange tiggere å se som i Oslo. Hvorfor er det sånn?
Dette er jo stort sett folk fra andre land, som kommer inn på turistvisum, og så blir skiftet ut når visumet deres går ut.
De sover i biler og campingvogner, og pengene de får blir hentet flere ganger om dagen.
Hver morgen samles de nede ved Oslo S og fordeler eller blir beordret til stedet hvor de skal tigge, og så blir de fulgt opp av "sjefene". Dette er menneskehandel etter mitt syn, gamle og funksjonshemmede blir transportert til Norge for å tjene penger.
Hvordan kan Noge tillate denne typen menneskehandel uten å gripe inn? Det er over min fatteevne.
Jeg ser at flere er av den oppfatning at vi skal dele med oss. Ja, det er jeg enig i, men burde vi da ikke heller hjelpe romfolket der de bor. Romfolket bor de også, selv om de reiser rundt i Europa om sommeren. Deres barn er i likehet med andre barn pålagt å gå på skole, og i Romania får foreldrene bot, hvis de ikke sender barna sine på skolen. Dette vet jeg , fordi vi har hatt en konferanse om dette, hvor vi møtte romfolket og myndigheter i Romania.
Så iistendfor å være så " snille" med traffickerte gamle og syke, bør vi heller forby tigging, og gi hjelp til romfolket der de bor.Mange av de gamle og syke har ikke pensjons- og trygdeordninger.

Når det gjelde de få rusmisbrukerne som tigger i Norge, bør vi heller hjelpe dem bort fra gata og gi dem et verdig liv.

Giske vil øke Nrk-lisensen for 2010

Men det kan jeg love dere, blir uten vår hjelp.
Grunnen til at han vil øke lisensen, er at vi skal arrangere Melodi Grand Prix. Har dere hørt sånn tull!

Pengene sitter ellers veldig løst i Herr Giskes lomme når det gjelder andre kulturtiltak, men å finansiere GP med lisens er noe av det frekkeste jeg har hørt. For det første har vi ekstraskatt for å se på statlig styrt tv, for det andre har ingen spurt tv-seerne hvorvidt de faktisk ønsker GP.
Det blir bortimot like dumt som å si at nordmenn må betale 20.000 kr for en EM- billett til fotball EM, hvis den kommer hit til Norge.Fordi dette blir en kostbar affære.

Nå må Giske ta seg sammen, det finnes mange som sliter med å greie å betale den ekstraskatten lisensen er.

Ta regningen Giske, du var høyt på banen da vi vant....du får fortsette å være på banen , helt til vi skifter deg ut.

Kulturkamp

I går startet Kulturkampen.no sin kamp mot Fremskrittspartiet.
Over 100 kunstnere fra alle felt vil altså nå drive valgkamp for de rødgrønne, for å unngå at Fremskrittspartiet skal komme i regjeringsposisjon.
På siden deres skryter de av at Giske og de resten av den rødgrønne regjeringen har bidratt med 2 milliarder kroner i det såkalte kulturløftet.

Det som er interessant er at de aldri har nevnt at det Fremskrittspartiet som fremmet forslag om å endre tippenøkkelen. Noe som resulterte i at kulturlivet hvert år har fått 400 millioner friske kroner. I løpet av 6 år, skulle det utgjøre 2,4 milliarder kroner.
I tillegg til det, så var det Fremskrittspartiet som tok initiativ til å opprette Fondet for utøvende kunstnere. Dette har man visst glemt i de kretser.

Så motivet er nok ikke flere penger, motivet er politikk, sosialistisk politkk. At disse kunstnerne nå kopier det som skjedde i Danmark da Venstre kom til makten, får så være. Men de kunne jo se hva som har skjedd i Danmark etter at Venstre fikk makten. Nye kulturhus og kunstnere som er svært så fornøyd med situasjonen.Og ikke minst kulturen blomstrer i Danmark.

Kunstnerne er åpenbart redde for det ukjente. Det er alltid trygt å gå i de fotsporene som far min gikk først. Men skal det bli en utvikling må man tørre å gå utenfor opptråkkede stier. Det gjør Fremskrittspartiet, vi er både nytenkende og innovative. Det er bare det at Kulturkampen ikke er så opptatt av hva vi gjør, de er langt mer opptatt av det vi ikke gjør.

Hvorfor lyver du Storberget?

På nyhetene i går kveld sa Justisminister Storberget at det ikke var noen soningskøer igjen i det hele tatt. Det var riktignok 19 som ventet på å bli innkalt , men altså ingen soningskøer igjen.
Idag presenterer BA ( Bergensavisen ) tallene på dem som venter på soning i Norge, og det er altså 339 som venter på å få sonet sine dommer. Det er et stykke fra 19 til 339, særlig når vi vet at noen av dem er dømt for svært alvorlige forbrytelser...

Så enten lyver Storberget, eller så lyver BA,s kilder , og jeg tror faktisk at i denne saken har BA større troverdighet enn justisministeren. Særlig i lys av det som ble sagt av Storberget i Dagsrevyen i kveld, hvor han legger skylden på narkoomsetningen utenfor Oslo S på politikonflikten. For alle dem av oss som har brukt tog endel, vil jo da hevde at denne politikonflikten jammen må ha pågått i mange år.... skal vi tro det Storberget sier.

Han forsøker å skjule det faktum at 1. det er fremdeles soningskøer og 2. Han har ikke fått bukt med narko omsetningen på Oslo S.

Nå er jeg forbanna...igjen :)

I Dagbladet i går kunne vi lese om en mann som er dømt for å ha drept stesønnen sin. Han venter på soning! Og i mellomtiden er han hjemme med sin kone og sitt nyfødte barn. Mannen fikk 8 år i fengsel for å ha mishandlet stesønnen sin, men får altså lov å bo hjemme med sin nyfødte mens han venter på å sone. Man kunne forøvrig også lese at Barnevernet hadde fulgt den lille familien en kort stund, men ikke nå lenger.
DA blir jeg forbanna....Hvorfor tror de at mannen har mindre aggresjon nå? Hvorfor ble han ikke umiddelbart puttet bak murene for å sone dommen sin? Dette strider mot rettsfølelsen til folk!
Storberget du må på banen... Krisesentrene har meldeplikt overfor barnevernet når far slår mor..... Hva da med en stefar som slår stesønnen sin ihjel?
Arg!

Mitt fantastisk første barnebarn

Slekter skal følge slekters gang....Er han ikke fin?

Hva må til for at kunstnere blir sett ?

Jo, det er helt klart å være der folk er, enten det gjelder musikere og utøvende kunstnere.
Så kanskje er tingen å gi støtte til festivaler, gallerier og annet hvor folk er.

Jeg har tenkt litt på dette, helt uten å snakke med andre i partiet om saken, men heldigvis får vi lovt til å tenke selv i vårt parti.

Musikere på festivaler får mulighten til å vise seg frem, og ikke minst selge sine cder og andre produkter man har.
Hvis vi hadde hus i offentlig eller privat regi ( som i London) hvor kunstnere kunne samles, vise frem og selge kunsten sin og samtidig arbeide,hadde det vært en mulighet for å lokke folk til å se, oppleve og ikke minst kjøpe kunstnerens verker.

Så istedenfor å garantiinntekter , så hvorfor ikke hjelpe kunstnere til å få fokus på kunsten sin?

Hvorfor er kulturtoppene så engstelige?

Hvis man leser Fremskrittspartiets program for de neste fire årene, så ser man at vi slett ikke er likegyldig til kultur, snarere tvert imot. Kultur har fått stor plass i vårt program. Og hvis man tar seg bryet med å lese programmet skikkelig, så ser man at vi både er visjonære og velvillige. Så angsten til kulturtoppene som nå har valgt å gå til kamp mot oss, burde kanskje lese hva som står.

Men først vil jeg fortelle litt om hva vi har gjort for kulturlivet i Norge i de årene jeg har sittet i Kulturkomiteen.

- Det var forslag fra Fremskrittspartiet som endret tippenøkkelen i slik at forskningen ble løftet over i statsbudsjettet og kultur og idrett fikk 400 millioner friske penger i året, av overskuddet fra Norsk Tipping. Innenfor kultur ønsket vi at disse pengene i størst mulig grad skulle gå direkte til kommunene og den enkelte skole,til bruk i den kulturelle skolesekken.Arbeiderpartiet ville bra støtte forslaget hvis fylkeskommunen også fikk et ord med i laget.
Premissene våre for denne ordningen var at det skulle være en deltagende kulturell opplevelse for barn og unge, men Arbeiderpartiet har i regjering endret dette til å bli et ekstra tilskudd til den profesjonelle kulturen, hvor bar og unge sitter passivt å ser på. Men i allefall 400 millioner fikk kulturlivet , takket være vårt forslag.

- Vi forslo og fikk støtte for at museer kunne leie ut kunst og dermed hente inn sårt tiltrengte penger. Men hvorvidt museene har gjort det, er jeg ikke sikker på. Men det åpnet en mulighet.

- Vi foreslo en kulturkanon slik Danmark har innført, som igjen kulturtoppene var imot.

-Vi har ønsket momsfritak for frivillige organisasjoner, og fremmet forslag om dette, men ikke fått tilstrekkelig støtte.

- Vi har laget 2 fond i våre alternative budsjetter, et til barn og ungdomsaktiviteter, og et til kulturnæringsformål. Dette har bare fått vår støtte.

- vi fikk flertall for å sette i stand de tre seilskutene i Norge.
- vi fikk støtte for vårt forslag om å sørge for at Bergen Kunsthall kunne ha festspill utstilling.

- Vi har hele tiden støttet Bok og Blueshuset på Notodden, noe Jon Alvheim var den først til å ta opp i Stortinget.

- Vi har alltid støttet festivaler fordi der møtes mange, og gir mange et kulturopplevelse.

- Vi var de første til å sette de små håndverksfagene på dagsorden.

- Sammen med Arbeiderpartiet fremmet vi ulike tiltak som skulle stimulere til norsk og utenlandsk produksjon av film i Norge.

Vi har vært det partiet i de åtte årene som har gått, som har satt flest kultursaker på dagsorden i Stortinget. Vi har ikke sittet i regjering, og derfor ikke hatt alle pengene som statsrådene har, men vi har en tanke bak det vi holder på med. Det er å gi flest mulig en kulturopplevelse, og å ta vare på våre kulturelle tradisjoner.

At kulturtoppene tror vi vil rasere kulturlivet er en myte de ønsker å skape,for å få en sosialistisk regjering.

Kulturkamp ...du liksom

Det overrasker meg slett ikke at det nå fra kunstnere på venstresiden settes igang en kulturkamp mot Frp, spesielt ikke når jeg ser hvem som står i spissen for kampen; Arnfinn Bjerkestrand.
I de åtte årene jeg har sittet i kulturkomiteen, har Bjerkestrand vært Trond Giskes lille valp. Når han har vist seg ( Trond Giske altså) har Arnfinn Bjerkestrand vært loggerende like i nærheten.
At det lønner seg har vi sett, Bjerkestrand ble jo nylig oppnevnt i det nye kulturrådet. Og som takk for det, stiller Bjerkestrand seg i spissen for en kulturkamp mot Frp.
At Bjerkestrand sikter mot høyere mål, kan det vel neppe være tvil om, valper gjør hva det skal være for å få sin herres oppmerksomhet,kanskje sikter han mot en statssekretær stilling, hva vet jeg.
Men det blir unektelig ikke veldig seriøst, når et av argumentene er at vi vil ødelegge festivaler, som vi i en årrekke har valgt å støtte, nettopp fordi festivaler når ut til så mange, for en relativt billig penge.

Men at Bjerkestrand er redd for at vi kommer til å stille krav for å få penger fra staten for å utvikle seg som kunstner, kan jeg forstå, for det kommer vi til å gjøre. Kunstnere ( norske ) er av den oppfatning at du må få penger fra staten for å overleve, mens det mange steder i Europa er akkurat det motsatte som er tilfelle.
Kunstnere ( norske) ser ut til å tro at jo nærmere du er kulturministeren , jo flere penger får du, mens i resten av Europa er kunstnere opptatt å ha lengst mulig avstand fra politisk ledelse. For fritt å kunne uttrykke seg kunstnerisk.

At de kunstnere som sympatiserer med Frp ikke tør å stå frem, taler vel for seg selv. " Du kan mene hva du vil, så lenge du mener det samme som meg" Dette minner om land vi ikke liker å sammenligne oss med, og er det virkelig slik frie, uavhengige kunstnere vil ha det ? Isteden for å gå til kamp mot Frp, burde kulturlivet gå til kamp mot detaljstyring og meningsdiktatur.

Jeg beklager ....

jeg beklager at jeg ikke har vært særlig aktiv på bloggen min, men grunnen er at jeg har hatt sykdom og dødsfall i nær familie.

Jeg har nå kommet delvis tilbake til hverdagen, så jeg vil bidra med mitt etterhvert som dagene går.

Er demokratiet i fare?

Jeg er urolig, og innerst inne vettskremt.
Hvorfor, jo fordi når store organisasjoner sier i mediene at de ikke vil opponere mot den rød-grønne regjeringen, for da lukker den bare døra igjen. Ja , da har Norge et seriøst problem. Et problem som vi trodde aldri skulle skje i Norge.
Jeg har selv opplevd å se hvordan for eksempel kulturorganisasjoner av ulik art, har gått fra å være sterke og solide organisasjoner, til nærmest å ikke være synlige lenger. Hvorfor ? Jo, fordi de stryker Statsråd Giske oppetter ryggen, for da kan det hende de får ristet noen kroner ut av pengesekken hans.
En regjering som ikke tåler kritikk, regjeringespartier som ikke vil svare på kritikk fra opposisjonen, og som forsøker å kneble de kritiske røstene, er et demokratisk problem.
Jeg håper virkelig at det blir et skifte til høsten, for en ny fireårs-periode med sensur og trusler mot ytringsfriheten, tror jeg vil kvele demokratiet i Norge.
Alle skal få ytre seg, og kritiske røster burde de rødgrønne ta imot med åpne armer, hvordan skal de eller få korrektiver på det de gjør.
Eller er ikke det viktig for de rødgrønne, kanskje er det som en av min kolleger sa her i Stortinget, etter at vi var blitt nedstemt: " Det er makta som rår"

Er det rart jeg er redd?

Private barnehager og likebehandling

Helt siden vi la frem forslaget om en barnehagereform sammen med SV tidlige i 2002, har likebehandling av private og offentlige barnehager stått sentralt. I det opprinnelige forslaget var nettopp dette punktet et av Frps kjepphester. Vi kjempet for å beholde likebehandling først gjennom forhandlinger med Ap og Sp, deretter gjennom de nye forhandlingene med H,Krf og V som den gang satt i regjering. Likebehandlingen ble en del av det endelige forliket, og det skapte forventninger hos alle de private barnehagedriverne og brukerne.
Men vi er nå kommet til 2009, og fremdeles har man ikke greid å få dette til.
Vi behandler nå et forslag fra regjeringen om nettopp dette, hvor det ser ut som om Ap,Sv (ikke minst) og Sp på alle måter prøve å vri seg unna dette.
For det første ved å overføre tilskuddene fra stat til kommune, hvor vi har sett at øremerkede midler til barnehager, har blitt brukt til andre ting.
I tillegg skal man ikke lenger tillate fri etablering for private barnehager fra 2011.
På høringene i går,sa også Fagforbundet, at de helt klart så det som en fordel om det bare hadde vært offentlige barnehager.Dette til tross for at 50 % av alle norske barnehager er private.
Jeg vet ikke hvem det er som løper fra forliket,og som har en annen agenda enn å likebehandle. Men jeg vet at dette er så viktig for oss, at dette vil vi forsette å kjempe for. Hvorfor? Jo, vi trenger mangfoldet, vi trenger å gi foreldre et annet valg enn bare offentlige barnehager. Fordi barna fortjener det.

Hvor fritt skal ordet være, og til hvilken pris?

Det pågår for tiden en debatt om hvorvidt Nina Karin Monsen burde fått Fritt Ord- prisen. Både Statsråder,politkere og homsebevegelsen er svært imot denne prisen.

Jeg vil ikke støtte uttalelsene til Nina Karin Monsen, men jeg vil reflektere litt rundt prisen som sådan.

For uansett hvem som får prisen, og på hvilket grunnlag den er gitt, så må det være opp til Fritt Ord å vurdere dette. Hvis det skal politisk styres, ja så blir det direkte latterlig. Tror dere at noen i opposisjonen eller med linker til den, hadde fått prisen så lenge den rødgrønne regjeringen sitter ved makten da?
Nei, da hadde nok venner av regjeringen fått pris.
Derfor synes jeg at statsråder og stortingpolitikere burde ligge langt unna synspunkter om denne saken. Det kan fort minne om sensur ellers. At andre, organisasjoner og andre har synspunkter er bare flott, det setter igang en debatt, som jo er litt av hensikten med Fritt- Ord prisen. Noen er enige, andre er uenige.

Så la Fritt ord får dele ut prisen til hvem de vil, enten det er politisk korrekt eller ukorrekt. Hvis ikke er ikke lenger ordet fritt i Norge,og det vil true vårt demokrati.

innlegg om tvangsekteskap mm i Europarådet

THE PRESIDENT (Translation). – Thank you. I call Ms Woldseth on behalf of the European Democrat Group.

Ms WOLDSETH (Norway). – Thank you, Mr President. First, on behalf of the European Democrat Group, I thank the rapporteur, Mrs Papadopoulos, for her excellent report, which, of course, I support.

It is important that we keep on talking about this topic, as by doing so we will ensure that we never forget the women and girls who are suffering in Europe today. This is the only way to ensure that we do our utmost to change this situation.

We all know that there are women and girls who are suffering. They are suffering because their own families are sending them to their country of origin to be forced into marriage or to be sexually mutilated, or because their fathers or male relatives think that they are too influenced by western culture and must be forced into more traditional ways. We cannot imagine what it must feel like for a young girl to be tricked by her parents and close family into travelling on holiday to their country of origin only suddenly to realise that she can never come back to the country where, perhaps, she was born or has lived almost all of her life. She finds that she has been removed from her friends—including, perhaps, a boyfriend—and her close family, and that all her hopes and plans for the future are suddenly gone.

In the report, we can read about a couple of cases that, fortunately, went well, but what about all the stories that we do not hear about? In my country of Norway, too many chairs are empty at the start of a new school year because girls are missing. What happens? Not very much. The fact that we accept that they are gone is what is really sad about this, because if we did not accept that, there would be many more stories with a happy ending and this would not be such a big problem. It is a big problem, however, because we are too afraid to stick our noses into family affairs, even if a violation of the human rights of a girl or woman is involved. We talk about religion and we talk about culture, and sometimes the family concerned might think that it is doing the right thing for the girl, but we cannot accept this; we cannot allow any violation of human rights in the name of God, Allah or any faith or tradition. I see some of these same symptoms in my discussions and work related to the report that I am preparing now entitled, “Domestic violence against migrant women”, which we will discuss later this year. We do not dare to confront these situations; instead we look the other way.

I am pleased that this report suggests some courses of action, such as training programmes for women and girls, information in their mother tongue, helplines and shelters, and, crucially, raising awareness and providing training for people who come into contact with these women and girls. Most importantly, however, we must dare to strike hard against the offenders. We must not understand or accept this at all.

Enslige mindreårige asylsøker i Danmark.

I Danmark er det Røde Kors , som driver mottaket for enslige midreårige asylsøkere. Vi besøkte mottaket hvor det bodde 60 barn og ungdommer, som er kommet uten ledsager til Danmark.
Som dere ser av bilde, er dette en militær leir, som Røde Kors leier av forsvaret. Grunnen er at det kommer som mange barn til Danmark, det ikke var plass i det de hadde tidligere, og man måtte finne en løsning på plassproblemene.
Halvparten av barn/unge som kommer til Danmark og som oppholder seg på mottak, forsvinner.Dette burde være til stor bekymring, fordi vi vet ikke om de da er traffickert andre steder.
Men det som var bra på dette mottaket var at barna straks gikk i gang med skole. De hadde egen skole knyttet til stedet, og her lærte de både dansk og annet.
Filosofien bak dette med skole var at disse ungdommene trenger struktur. Det betyr opp om morgenen og det betyr at etter en kanskje svært turbulent tid på reise, så blir det igjen struktur i hverdagen. Selvsagt var det både medisinsk personale og fagfolk som kunne hjelpe disse barna og ungdommene med å bearbeide traumer. Men struktur var nøkkelordet på mottaket.

Men at over halvparten av barna forsvant, sier meg at det er langt igjen før vi har kontroll over trafficking i Norden.

Barnevernet i Danmark

Josephine Schneiders BørnehjemSom ledd i vårt opphold i København i forbindelse med møter i Nordisk Råd, besøkte Solveig Horne og jeg et privat barnehjem. Dette var et barnehjem som hadde to avdelinger. En med åtte plasser for de mindre barna fra 7 - 13, og en avdeling for de større, fra 13 - 18. Barnehjemmene i Danmark er organisert på en annen måte enn i Norge. Den store forskjellen er vel at ansvaret for institusjonene ligger i kommunene, og at det er en " stykkpris" uavhenig om barnet blir plassert i offentlig eller privat institusjon. En annen forskjell er at institusjonene selv velger hvilke barn de tar inn på institusjonen. I dette tilfellet var alle barna i skolepliktig alder, og ingen hadde noe store problemer, med rus eller adferdsproblemer. Den tredje forskjellen var at i Danmark, bruker man ikke i like stor grad fosterforeldre, slik at når et barn kommer på institusjon er det ment at dette skal være barnets hjem for en lengre periode. Det vil si at man skaper trygghet og stabilitet hos barnet/ungdommen. De fortale oss også at personalet på institusjonen var svært stabilit, slik at den siste som var ansatt , hadde jobbet der i 17 år. Det betyr selvsagt mye for barna. Også det at institusjonen skaper homogene grupper, slik at barna føler seg trygge. Personlig synes jeg vel at det å la et barn bo på institusjon så lenge som opp til ti år, kan være vanskelig.Og at en stor institusjon med 16 barn og ungdommer kan virke litt overveldende, men de barna som hadde bodd her, kom tilbake etter at de hadde flyttet ut, for å spise middag sammen med de andre, viste frem barna de hadde fått, som de ville gjort hvis de hadde hatt familie også. Men det som er bra med den danske modellen, er at det er de som har med barna å gjøre, faktisk også plukker ut hvilken institusjon de skal være på.Istedenfor at man gjør slik man gjør i Norge, ved at det er noen som er ikke kjenner det enkelte barn som bestemmer.

Et barnevern i krise,statsråden bør gjøre noe nå eller gå!

Hvor vanskelig kan det være da? Vi har hørt om dop og rus på institusjon. Vi har hørt om, rømming, overdoser og drap. Vi har hørt om ungdom som er overlatt til seg selv på hybel uten tilsyn, og nå sist var det altså unge jenter på 17 år, som var redd for tvangsgifte, og fikk beskjed av barnevernet om å skaffe seg et forbrukslån og komme seg bort fra familien.
Hvor vanskelig kan det være å gjøre noe?

For å få bukt med rusing og dop på institusjoner, nytter det ikke å kalle sammen et utvalg. Man må gjøre noe straks.Sende ut en forskrift som sier at ungdom som har rusproblemer ALLTID skal ransakes hvis de har vær utenfor institusjonen. Man kan tenke seg at de som har positiv urinprøve må gi fra seg mobilen sin? Det er greit at ansatte på barnevrnsinstitusjoner ikke skal være en mor eller far, men de får ja jammen ta vare på de barne de er satt til å ta vare på, som det skulle vært deres egne.Det er et minstekrav, synes jeg. Ansatte som er redd for ungdommen de skal ta vare på, bør kanskje finne noe annet å gjøre.

Og selvsagt skulle minoritetsbarn og unge, som var redd for å bli sendt til opprinnelseslandet for å blir giftet bort, få umiddelbar beskyttelse av barnevernet. Dette er så opplagt at jeg skjønner ikke hvorfor det ikke gjøres.


Hvis ikke Statsråd Huitfeldt gjør noe umiddelbart, er jeg redd for at den unfallenhelt som statsråden og departementet har vist, kan føre til at flere ungdommer som bor på institusjoner mister livet.( ved overdose, vold eller selvmord)
Det kan vi ikke tolerere!
Skjer det ...bør nok statsråden vurdere stillingen sin, det nytter iallefall ikke å si at dette kjente jeg ikke til.

Barnevernstilsyn

De siste ukene har nok en av velferdsstatens sikkerhetsnett raknet i alle ender.Jeg snakker selvsagt om barnevernet.
Vi har fått den ene historien etter den andre om barn og unge som debuterer med narkotikamisbruk på institusjoner, som staten har plassert dem på.Og som til og med har hatt fatal utgang for enkelte. Vi har hørt om et barnevern, som lar små barn forsette å bo hjemme, der vold og sexmisbruk er en del av hverdagen.
Vi har fått møte et statlig regionalt barnevernskontor, som ikke leser rapporter om hvor vanskelige forhold barn og unge faktisk har på institusjonene de blir plassert på. Og vi har hørt om en fylkesmann , som ikke mener de har tilsynsansvar.

Jeg blir ikke overrasket og jeg blir iallfall ikke imponert av den jobben som gjøres.

I de syv og et halvt årene jeg har sittet i familiekomiteen, har jeg minst 11 ganger foreslått å opprette et fritt og uavhengig barnevernstilsyn. Et tilsyn som da selvsagt skal føre løpende tilsyn med det arbeidet som barnevernet gjør, men også et sted hvor barn og unge og ikke minst pårørende kan melde fra om uregelmessigheter. Enten ved institusjon eller hos fosterforeldre eller i barnevernet som sådan.

Nå vil jeg ikke første og fremst 1.linjetjenesten til livs, de arbeider etter de rammene som kommunepolitikerne gir dem, og vi ser vel dessverre ofte at det kuttes nettopp her. Men problemet i 1 . linjetjenesten er at det er svært mange nyutdannede barnevernspedagoger som jobber her. Da kan jobben bli en belastning , for dette er ikke noen enkel jobb, og de finner seg noe annet å gjøre. Når man får stor gjennomtrekk på en arbeidsplass, går dette selvsagt utover brukerne.

Det var ikke 1 linjen som jeg vil rette søkelyset mot...Det er det statlige barnevernet, som så til de grader svikter.Flere ganger har Fremskrittspartiet påpekt at når fylkesmannen skal ha tilsyn med det statlige barnevernet, så blir det bukk og havresekk.

Det er Statsråden som har ansvaret for begge deler.

At Helsetilsynet nå har hatt tilsyn med barnevernsbarna sier vel sitt.

Jeg ser for meg at noen av foreldrene til disse barna vil gå til søksmål mot staten, fordi de er blitt rusavhengige på institusjon.

Nok en gang har barnevernet sviktet..... La oss få et uavhengig barnevernstilsyn... Det er jo for å sikre barn og unge.... ikke for å "ta" det offentlige barnevernet.

Frivillige lag og støtte fra staten

Jeg holdt på å sette kaffen i halsen i dag morges, da jeg leste at BLD hadde stilt svært inngående spørsmål til barn og unge i ungdomsorganisasjonen til Frelsersarmeen. Om de har sex før ekteskap og om de kan ha en kjæreste.

Jeg forstår at BLD har kriterier for tildeling av statsstøtte til barne- og ungdomsorganisasjoner. Men jeg håper at de samme spørsmålene er stilt og kanskje andre når man deler ut penger til andre religiøse barne- og ungdomsorganisasjoner.

Spør man de muslimske om det finnes et likeverdig tilbud til jenter og gutter, og om de har sex før ekteskap, og om de aksepterer ulike seksuelle legninger? Neppe, for BLD skal være så fordømt politisk korrekt, og da gjelder det ett sett med kriterier for noen, og ett annet for andre.

Dette gjenspeiler bare at den rød/grønne regjeringen ikke lenger aksepterer at noen har annen mening enn dem selv.

Jeg hørte på spørretimen i dag, og hørte at regjeringen kommer til å snu og altså ikke frata Frelsersarmeen støtten, men det skyldes nok mest at folk finner dette så urimelig at de ikke tørr rett og slett.

Aller helst skulle man nok i BLD kneble alle som ikke støtter homoekteskap, som ikke støtter homoadopsjon, som ikke støtter regjerings syn på hva det skal være. Et sånt demokrati vil ikke jeg være bekjent av.

Hvis regjeringen ikke kan respektere at andre har egne meninger , vel da minner dette mer om land andre steder i verden, og ikke et fritt og åpent demokrati.

Om vold, kvinner og brennende senger

Jeg har akkurat begynt å lese boken. " Den brennende sengen " av Faith McNaulty som kom i 1982 til Norge. Dette er slett ikke første gang jeg leser den. Den har stått litt "usynlig" i min bokhylle i 27 år. Jo, jeg leste den en gang på nittitallet, men siden har den vært glemt. Helt til jeg full av influensa trengte noe å lese på. Da " oppdaget " jeg den lille boken. Å begynte å lese. For de uinnvidde så er boken basert på en sann historie fra USA. Hvor en kvinne ble frikjent etter å ha tent på sengen der mannen lå å sov, i 1977!
Grunnen var selvsagt at hun hadde vært mishandlet og krenket på det groveste i mange år. I -77 vakte det stor oppmerksomhet over hele verden at aktors påstand om livstid, ble snudd til full frifinnelse, for husk vi snakker 1977.
Men så leser jeg i dag på nettavisen,Grethes historie. Om en ung kvinne som har blitt slått og mishandlet av kjæresten sin i flere år, og hun får ikke den hjelpen hun behøver.
Hun får ikke fiktiv eller ny identitet. Mens tystere får det. Hun skal tåle å bli trakassert og forfulgt, men kriminelle får ny identitet. Å nå snakker vi om 2009. Kanskje er hun heldig å flytter til et ukjent sted hvor eksen hennes ikke finner henne, men hun må alltid se seg over skulderen, og angsten vil alltid være med henne.
Vi lurer på hvorfor så mange kvinner blir drept av eksmenn eller kjærester, det er opplagt er det ikke? De er jo så lette å finne.

Vi trenger ikke flere kvinnedrap og vi vil ikke ha brennende senger...

NÅ MÅ VI HA HANDLING!

Tyskland tok knekken på meg

På biblioteket vi besøkte var 8 av 10 syke, ikke rart at jeg ligger i senga mi nå med 39 i feber... og vondt i kroppen.

jeg får ikke engang deltatt på årsmøte i Hordaland. Ikke fikk jeg deltatt på homoadopsjon debatten heller.

Så trist...

Jeg hater å være syk!

Søndag morgen i Berlin

Her sitter jeg og klokken er åtte, og det er søndag morgen.
Siden vi dro fra Gardermoen kl. 07.15 i går morges,ble det en særdeles tidlig kveld på meg i går, jeg tror jeg var i seng klokken halv ti. Men før det hadde vi spist lunsj med Norsk Filminstitutt, vært på Europeische Film Marked og sett hvordan norsk film blir promotert for salg til utlandet, og vi hadde vært i den norske ambasaden for å møte tyske co-produsenter til norske filmer.

Til slutt fikk vi en omvisning i ambasaden og en orientering om det tysk - norske samarbeidet på særlig kulturfronten.

Spennende mennesker og nyttig informasjon alt sammen, men det var en sliten komite som deretter gikk til hotellet.

I dag skal vi se 3 filmer. Vi er jo på filmfestival,og da må vi jo se filmer også.....

Er fri heroin veien å gå?

Det er et spørsmål jeg stiller meg. Og som jeg nok må grunne litt på.
Grunnen er at vi dermed erkjenner at vi har tapt kampen mot narkotika.
At Bjarne Håkon Hanssen setter spørsmålet på dagsorden, er flott. For da får vi fokus på og debatt om heroinistenes forferdelig liv.
Og at noe må gjøres og at det må gjøres fort, har Fremskrittspartiet snakket om lenge.

Vi slåss for sprøyterom og vi sloss for metadon, og vi vant. Vi har forsøkt å sloss for behandling og ettervern også, uten å ha fått flertall for det.

Og da er det sånn at jeg stiller meg spørsmålet om motivet for Hanssen, når han nå tar opp spørsmålet om gratis heroin. Er de narkomane for synlige for regjeringen, som de prostituerte var, og man innførte forbud mot kjøp av sex?
Hvorfor gir man ikke metadon til alle som ønsker det. Og gir de som ønsker metadon også muligheten til å få beroligende midler samtidig, slik at de virkelig har en mulighet til å komme over kneika.

Jeg forstår jo at ved å gi narkomane heroin, så slipper de jaget etter dop, de slipper å tigge og deres hverdag blir både tryggere og mer verdig. Men likevel ...

Det er forbudt å røyke hasj... selv for dem med ADHD som selvmdisinerer seg med det. Skal man dele ut fri heroin , men sette voksene med ADHD i fengsel ..fordi de røyker hasj?

Hvor skal vi kjøpe heroinet? Av hvilken mafia?

Som dere ser så er jeg langt fra sikker på hva jeg vil falle ned på...Men la det være helt klart...jeg ønsker at rusmisbrukere skal få et så bra liv som mulig, men jeg ønsker meg nok mest av alt et behandling tilbud og bolig og oppfølging til dem som ønsker seg ut av det helvete de lever i.

Mitt innlegg i Strasbourg om Feminicide

THE PRESIDENT. – Thank you. I call Ms Woldseth, on behalf of the European Democrat Group.

Ms WOLDSETH (Norway). – I thank the rapporteur for producing this important report. On the website, YouTube, there is a video from a girl in Mexico who tells us about the killing of her sister by her brothers. In her city, more than 500 girls and women are missing. In the video, she proclaims that “feminicide” is a political word. Actually, I agree with her. Why use a technical term and make something sound less terrible when what it really means is killing girls and women because they are girls and women? We have to be careful not to wrap up terrible actions in difficult words that ordinary people do not understand.

The Mexican Chamber of Deputies defines “feminicide” as murder of women and girls which is of exceptional brutality. Killings, honour killings, killings by pouring gasoline on wives and setting them on fire, killing women in war because they are women, or killing them in so-called crimes of passion, are all killings, and all killings are unacceptable.

When the police do not investigate crime properly because it is just another girl or woman gone missing, it makes it even worse. All over the world, violence is perpetrated against women and not much is done about it. Governments pay lip service to the problem, and the women continue to believe that they are worth less than men.

Those behaviour patterns and attitudes are often based on old traditions and religion.

In the middle ages, Europe burned hundreds of witches but the practice stopped because of enlightenment and knowledge. “Knowledge” may be the key word for nations that have a macho and patriarchal view of life. In countries where feminicides are commonplace, many women have low self-esteem and a poor self-image because of the way in which they are treated and because they are looked upon as lesser human beings.

We must attack these killings from two angles. We must tell macho societies that feminicide is unacceptable and that change must occur. States must take the problem seriously and protect women’s human rights. Laws must be enacted and implemented, and immunity must end. We must also ensure that women tell the authorities what is going on.

Of course vulnerable women are afraid; who would not be? If we are to change this, we must change people’s mentality and challenge social patterns and roles. These killings are not just happening in Latin America but also in Asia and Africa, where women suffer under terrible conditions. In wartime, women are vulnerable and rape and violence are commonplace. Such crimes are hidden under different names but this still involves killing women because they are women.

I am not sure that Europe is free from this. For one reason or another, we have decided to close our eyes to violence and honour killings of women here. Perhaps we do not literally close our eyes, but we do not talk about it much or debate it because we are afraid of not being politically correct. What message does that send to those who think that it is okay to beat or kill a woman? This they can continue. Silently, we condone their behaviour by doing nothing about it. When dealing with this issue, we must ensure, wherever we are in the world, that women are heard, are safe and are searched for when they are reported missing.

Finally, I am happy that we are focusing on these terrible actions. We must tell everybody about our views and our work. I hope that in the long term there will be change, because there must be.

Fri presse?

et leserinnlegg jeg har forsøkt å få på trykk, som iallefall ikke det jeg vet , har vært det.
Og da taler i grunnen innlegget for seg selv.....

Hvor fri er fri presse?

Jeg sitter i salen i Strasbourg og lytter til debatten om ulike land, og om hvordan de de bryter den ene menneskerettigheten etter den andre. Gjennomgående for disse nye og for så vidt også gamle demokratier, er det meldes om bekymringer i forhold til den frie presse. I stor grad er det nærheten til ulike regjeringener som er det store problemet.

Det blir bemerket at med statlig eierskap eller økonomisk støtte fra regjeringer, gjør at man også mister den frie presse, og at dette bryter med artikkel 10 i menneskerettighetene.

Konsekvenene av denne nærheten til makten blir, hevdes det i alle fall i denne salen, at opposisjonen ikke får formidlet sine budskap på sammen måte som regjeringene. Særlig fordi også journalistene sympatiserer med makten, og derfor søker informasjon og formidler informasjon som er farget av nettopp dette.

Det diskuteres selvsagt også drap på, trakassering og forfølgelse av kritiske journalister som ikke sympatiserer med makten i de ulike land, noe som selvsagt er helt forkastelig. Og som heldigvis er langtfra vår situasjon i Norge.

Men… og det er et men.

Hvordan står det egentlig til i Norge?

Tørr vi å diskutere hvordan vårt mediabilde ser ut? Og hvor langt unna de udemoktatiske landene er egentlig Norge.

For noe vet vi. Vi vet at mange aviser får pressestøtte. Vi vet vi har en statlig kanale finansiert av innbyggerne i Norge. Vi vet hvem som eier A-pressen, og gjennom ulike undersøkelser vet vi hvilket politisk ståsted majoriteten av journalister i Norge har.

Så hvilke konsekvenser får dette får norske forbrukere av media? Kan vi anta at alt vi leser er nyansert, politisk uavhengig av journalistens ståsted, og at alle sider og meninger fritt får komme til i mediene?

Kommer alle politiske partier til med sine meninger i alle mdier?

Jeg tror vi må svare nei til begge de overstående spørsmålene. Og hvor fri og uavhengig er da den norske frie presse? Jeg synes jeg kjenner igjen problemstillinger som taes opp her i Strasbourg, som like relevante i Norge.

Så jeg vil utfordre den norske presse.

Hvor fri er den frie norske presse.

Dette vedtok Europarådet i går kveld...

etter 2 1/2 time med voteringer. 

Det var altså 87 forslag som skulle stemmes over, og resultatet ble at Europarådet ber både Russland og Georgia om å få tilgang til de to utbryterstatene for å kunne se hvordan de humanitære forholdene er.

Også ba man Russland om å trekke sine tropper ut av utbryterstatene. Man vedtok å be Russland og Georgia om å etterkomme EUs våpenhvile avtale.

Europarådet ønsker å følge saken videre, gjennom Osce og Eus overvåking av de to utbryterstatene.

Europarådet i Strasbourg

                             Bilde fra Armenia

Denne uken ( er det møtefri i Stortinget) og jeg er i Strasbourg.

Denne uken er det noen svært kontroversielle saken som står på agendaen.

Blandt disse er drapene på demostranter i Armenia, det er krigen mellom Russland og Georgia og det er krigen på Gaza.

Det blir lange , men spennende dager....

Forsettelse vil følge , men nå skal vi votere i saken om hvorvidt Armenia skal miste stemmeretten sin, som følge av brudd på menneskerettigheter. 

Tallin

Jeg var torsdag og fredag i forrige uke i Tallin, på Nordisk - Baltisk toppledermøte, for å snakke om trafficking.

I action plan for 2009, var det knapt nevnt, så jeg ba denne forsamlingen om å holde fokus på nettopp denne problemstillingen.

Jeg fikk støtte fra den Baltiske ledelse og forsikringer om at dette skulle vi fortsette å holde fokus på.

Det tror jeg er viktig, nettopp fordi når finanskrisen slår innover oss alle, med arbeidsledighet og fattigdom, vil sikkert trafficking øke i omfang. Særlig fordi vi vet at en av årsakene til trafficking  er nettopp fattigdom.

og jeg sa følgende:

" I have made the fight against trafficking my mission, and I ask you all to make it yours"Så jeg vil forsette å slåss mot det moderne slaveriet så lenge jeg orker... og jeg håper å mange som mulig vil kjempe sammen med meg.

Idrettsgallaen 2009

Her ser dere bl.a. Gullrekka, med Trulsen, Stensen, Hjallis med fler.
Britt Hildeng
Trond Giske ( med ryggen til ) og Anne Rimmen fra Nrk sporten





Før influensaen tok meg, rakk jeg å være på Idrettsgallaen.

Noen bilder derfra ser du her:

Influensa er noe herk..

men jeg er på bena igjen nå ...heldigvis :)

Beklager at jeg ikke har vært særlig aktiv den siste uken...men det skyldes som dere forstår influensa.

Groteske bilder på avisenes forside

Hva er egentlig vitsen, med å brette ut på forsidene av avisene det ene bildet mer hjerteskjærende enn av andre av barn som er skadet og såret på Gaza?
Tror ikke journalistene at vi skjønner at når barn blir skadet i krig, så er det ille?
Er dette den riktig måten å formidle nyheter på? Hva skal man da med journalister, det holder jo lenge med en fotograf.

Ikke bare det , men alle de barna som er med foreldrene sine i butikken får dette servert midt i ansiktet, ja for det er nemlig der avisene står, i hodehøyde med barn!
Er det nødvendig å formidle krig på den mest grusomme måten ... eller tror man at lesertallene går opp i takt med stadig mer uverdige bilder av barn i en forferdelig situasjon.

Har noen av fotografene spurt om barna synes det er greit at de blir smurt utover forsider verden over?

Noen sier at Palestinerne bruker barna i krigen , men hva i himmelens navn gjør journalister og fotografene fra Norge og andre land?

Brukere ikke disse også barna, for å få flere lesere til sine aviser?


Jeg bare spør?

Et lite dikt til dere fra meg .....

Tror du?
Tror du blomstene nede i den mørke kalde vinterjorden
Lengter etter vår og varme
Tror du dyrene i den kalde og forblåste vinterskogen
Lengter etter solen
Tror du prestene fordypet i bibelens skrifter
Lengter etter lyset Tror du det?
Tror du de lengter slik jeg lengter etter deg?


ksw-2001

Tanker i natten

Jeg sitter her i natten å funderer litt over hva dette nye året skal bringe. Det er dyp krise i Midt-Østen, det er uro mellom vår store nabo i øst og Ukraina denne gangen. Det er kriger og vold mange steder på denne lille planten vår. Her hjemme er det finanskrisen det snakkes om, og med alt som følger i kjølevannet av den. Det gir meg en klump i magen , bare å skrive om all denne elendigheten.
Men det må jo være lyspunkter, men det blir mest i det nære lyspunktene er. Men det er vel det som gjør at vi orker å kjempe videre for det vi tror på, og som gjør at det vi tror på blir viktig.
Et smil, et ekte varmt smil varmer godt. Enten man gir det eller får det. Noen som faktisk lytter gjør også noe med en, og noen som bryr seg.
Altfor mange av oss, har det så travelt med å være flinke, og få tiden til å strekke til at vi glemmer de små viktige tingene. Det skal jeg bli bedre på i året som kommer, jeg tror ikke egentlig på nyttårsforsetter, men akkurat dette kan gjøre forskjellen mellom en god og en dårlig dag for noen.
Dessuten er det ikke vanskelig å smile.........