Lokalsykehus

Det på går nå ganske heftige aksjoner om lokalsykehusene våre. Jeg har alltid vært av den oppfatning av at helsevesenet bør ha nærhet til den befolkningen de skal behandle.
Jeg forstår det man sier at om at man vil samle kompetanse, men jeg forstår likevel ikke hva som er problemet.
I alle år har vi hatt et sykehustilbud spredt rundt i hele Norges langstrakte land. Men fordi vi i Norge bruker så mye offentlige penger, så skal vi altså rasjonalisere, effektivisere... osv osv. Men faktum er jo at aldri har det vært flere offentlige ansatte, og aldri har sykehuspersonell løpt fortere.
Jeg fulgte min mor til Bærum Sykehus i forrige uke, og med det tempo som var der, hadde ikke jeg holdt lenge. Likevel hadde de tid til å være både omsorgsfulle, søte og hyggelige.

Hva er det egentlig som skjer? A-hus er allerede for lite før det åpner, Oslo og Akserhus sykehus skal flyttes eller legges ned. Regjeringen forventer at det helsepersonell som løper beina av seg, også skal uten å mukke flyttes langt unna der de har etablert seg. Ikke er helsepersonell spesielt godt betalt heller.
Det aller viktigste er jo at befolkningen føler at de har et godt og trygt tilbud i nærheten av der de bor. Dette landet sparer seg til fant, og ikke minst... faren for å miste kompetansen vil jeg tro er langt større når det offentlige behandler sine ansatte på denne måten.
Det er en stor verden der ute som roper på medisinsk kompetanse.

Afghanistans kvinner.

I går kveld så jeg et innslag på NRK-nyhetene om en ny lov som er vedtatt og signert av president Karzai, hvor man tillater å nekte sine koner mat, hvis de nekter å ha sex.
Altså bidrar Norge, et av de mest likestilte land i verden med penger i bistand til et land som til de grader holder kvinner nede. Dette kan vi ikke akseptere. Jeg forventer faktisk at Utenriksminister Jonas Gahr Støre gir klar beskjed om at dette ikke er akseptabelt. Særlig med bakgrunn i at han gjentatte ganger har sagt fra Stortingets talerstol at Norge bidrar til å styrke kvinners rettigheter i Afghanistan. Med denne nye loven kan man vel neppe si at så er tilfelle.

I innslaget intervjuet man en rekke menn, som åpent sa at kvinner ikke kunne si nei.Mennene sørget for mat ,klær og og alt annet en kvinne trengte, så det var helt uhørt at en kvinne sa nei.
Man kunne skille seg fra en kvinne, hvis hun nektet mannen sin sex.
Ja sogar sa kvinner i reportasjen at de ikke kunne si nei. De skulle sørge for at mannen var fornøyd.

Dette er et gufs fra fortiden, og fullstendig i strid med menneskerettigheter og strider imot at vi står for.
Så hvis ikke Norge tar et initiativ for å sørge for at kvinner i Afghanistan får det bedre enn dette. Ja, så kunne de like godt vært styrt av Thaliban.

Norge, verdens beste land å bo i?

Nok en gang har FN kåret Norge til verdens beste land å bo i. Det forundrer ikke meg, FN har løst den norske kode. Norge er som kjent en av de største bidrgayterne til FN, og hvis vi i tillegg kan få et klapp på skulderen av FN- systemet, ja , da kan nok FN være relativt trygge på at vi forsetter å holde pengesekken åpen. Vi har det bra her i landet, men vi har fremdeles en rekke utfordringer som ikke FN synes å bry seg om. f.eks :
- 250 000 står i kø for å få behandling ved norske sykehus.
- 700 000 av de som er i arbeidsfør alder er ute av arbeidsmarkedet
- Mange familier må sikre seg mat gjennom frivillige organisasjoner
- Skatte og avgiftsnivået er høyere enn svært mange andre land.

Hadde FN spurt noen av disse menneskene om hvor greit de synes det er å leve i Norge, er jeg ikke sikker på at svaret hadde resultert i at Norge var det beste landet å bo i.

For meg betyr ikke denne statusen mye, først når man har funnet løsningen på utfordringene som er nevnt over, og vi kanskje er noe mer kritiske til hva vi bidrar til gjennom FN-systemet , og FN likevel kårer oss til verdens beste land å bo i.... først da skal jeg tro på det jeg leser.

Spørsmål om Etiopia

Skriftlig spørsmål fra Karin S. Woldseth (FrP) til miljø- og utviklingsministeren
Dokument nr. 15:150 (2010-2011)
Innlevert: 22.10.2010
Sendt: 25.10.2010
Til behandling
Karin S. Woldseth (FrP)
Spørsmål
Karin S. Woldseth (FrP): Hva vil statsråden gjøre for å sikre at bistandsmidlene til Etiopia vil bli brukt etter intensjonene og ikke bidra til å spre frykt?
Begrunnelse
I en ny rapport fra Human Rights Watch kommer det frem at etiopiske myndigheter bruker bistandsmidler til å straffe politisk opposisjonelle, Ved å nekte dem nødvendig bistand til mat, jordbruksarealer eller lån. Det hevdes at for å overleve må man være lojal til de politiske myndigheter og staten. Det er med bekymring man også opplever at det er stadig færre opposisjonelle i parlamentet, videre ble bønder som lot seg intervjue i arbeid-for-mat programmet internert. Etiopia er et av verdens fattigste land hvor halvparten av befolkningen lever under fattigdomsgrensen. Også UD sier at man må følge nøye med den politiske utviklingen i Etiopia. Det kan derfor sies at bistandsmidlene neppe er brukt etter intensjonene.

Erik Solheim (SV)
Svar

Fredsprisvinneren Xiaobo

- Verdig prisvinner



- Verdig prisvinner - En modig og viktig prisutdeling. Slik reagerer FrPs Karin Ståhl Woldseth på årets tildeling av Nobels fredspris. - FrP gratulerer Liu Xiaobo med Nobels fredspris. Dette er en verdig prisvinner, sier Woldseth, som er stortingsrepresentant for FrP i Stortingets utenrikskomité. - Det er bra at Nobelkomiteen med denne tildelingen gjenoppliver prisen som en støtte til demokratiforkjempere. Det er en dristig tildeling, men først og fremst modig og viktig, sier hun. - Dette er klare signaler til Kina. Et land med så stor økonomisk vekst, som retter seg inn mot vesten er nødt til å åpne opp for at mennesker kan være uenige med makthaverne. - Det er paradoks at Norge jobber med en frihandelsavtale med Kina til tross for at man vet at landet bryter grunnleggende menneskerettigheter. Denne prisen gir slik sett noen signaler til den norske regjeringen. - Det viser også med all tydelighet at komiteen gjør sine beslutninger helt uavhengig av politisk press. Det er viktig at Nobelkomiteen gjør sine vurderinger helt uavhengig av regjeringen og Stortinget. Jeg håper ikke det, men vi kan ikke se bort fra at tildelingen påvirker forholdet mellom Norge og Kina. - Tildelingen bør først og fremst føre til at Kina går i seg selv, og jeg tror prisen er svært positiv for utviklingen av menneskerettigheter i Kina, sier Karin Ståhl Woldseth.- Verdig prisvinner
- En modig og viktig prisutdeling. Slik reagerer FrPs Karin Ståhl Woldseth på årets tildeling av Nobels fredspris.

- FrP gratulerer Liu Xiaobo med Nobels fredspris. Dette er en verdig prisvinner, sier Woldseth, som er

stortingsrepresentant for FrP i Stortingets utenrikskomité.


Demokrati

- Det er bra at Nobelkomiteen med denne tildelingen gjenoppliver prisen som en støtte til demokratiforkjempere. Det er en dristig tildeling, men først og fremst modig og viktig, sier hun.

- Dette er klare signaler til Kina. Et land med så stor økonomisk vekst, som retter seg inn mot vesten er nødt til å åpne opp for at mennesker kan være uenige med makthaverne.

Paradoks

- Det er paradoks at Norge jobber med en frihandelsavtale med Kina til tross for at man vet at landet bryter grunnleggende menneskerettigheter. Denne prisen gir slik sett noen signaler til den norske regjeringen.

Uavhengig

- Det viser også med all tydelighet at komiteen gjør sine beslutninger helt uavhengig av politisk press. Det er viktig at Nobelkomiteen gjør sine vurderinger helt uavhengig av regjeringen og Stortinget. Jeg håper ikke det, men vi kan ikke se bort fra at tildelingen påvirker forholdet mellom Norge og Kina.

- Tildelingen bør først og fremst føre til at Kina går i seg selv, og jeg tror prisen er svært positiv for utviklingen av menneskerettigheter i Kina, sier Karin Ståhl Woldseth.

Sverige, et demokratisk land?

På Wikipedia finner jeg følgende definisjon av hva demokrati er :

Demokrati (av gresk, demos, folk og kratos, makt) er en styreform som baserer seg på at folket bestemmer hva slags politikk som skal føres. Ordet betyr folkestyre.

Nuhvel, da har vi avklart begrepet. Sverige som hevdes å være et av de mest demokratisk land i verden, har nå fått prøvd ut demokrati i praksis. Ved at 5% av den svenske befolkningen stemte Sverigedemokratene inn i parlamentet.
Dette har skapt storm i Sverige, folkeopprør og demonstrasjon i gatene. Trakassering av et lovlig registrert parti og vold mot deres representanter.
Jeg har ikke tenkt å gå inn i debatten om Sverigedemokratene, men jeg har lyst til å stille følgende spørsmål:
Hadde reaksjonen vært den samme hvis det hadde vært et ekstremt parti på venstresiden i svensk politikk? Væpnet revolusjon og anarki? Eller et ekstremt religiøst parti, som påbyr kvinner å gå med skjørt, ikke klippe håret og ikke gå ut om kveldene? Jeg er jammen ikke sikker. Uansett så er det interessant å se hvilke reaksjoner som kom etter søndagens valg i Sverige. Er det slik at svenskene nå tillater demokrati som flertallet finner akseptabelt?
Jeg ser at sosialdemokrater i Norge følger trenden og roper over seg om valgresultatet i Sverige. De deltar i kampanjer og snakker ikke akkurat i positive ordlag om et politisk parti i et naboland.
Det som skremmer meg er at man oppfører seg slik, og egentlig ikke bryr seg om de demokratiske prinsipper. Det hadde vært langt mer realt om man hadde sagt : Jeg er ikke enig i hva du sier, men jeg vil kjempe for din rett til å si det.... Det er demokrati for meg.

Fakta om kosovserbere ..eller hva Serbiske myndigheter fortalte oss.

Mandag den 6 september hadde den politiske komite i Europarådet et møte og situasjonen i Serbia og Kosovo, sammen med de serbiske myndigheter.De vi møtte var Ministeren for Kosovo og Metohija Bogdanovic, Prof. Micunovic, leder av den serbiske delegasjonen til Europarådet og statsekretær i det serbiske UD Stefanovic,og Delic- som er visestatsminister.
Disse var svært bekymret for Kosovoserberne. Mange hadde flyktet til Serbia og bodde nå i leire, for det var ikke mulig for dem å returnere tilbake til Kosovo. Grunnen til det var at eiendommene til kosovoserberne var beslaglagt, av myndighetene i det nå selvstendige Kosovo. Ingen kunne heller garantere kosovoserberne juridisk bistand, for å få eiendommene sine tilbake. Vi snakker her om hus og hjem.
De aller fleste som bor i flykningesentre ønsker å returnere. 20 familier forsøkte å returnere, men de ble daglig utsatt for vold og trakasering, så de så ingen annen mulighet enn å returnere til leirene.

Det er klart at Serbia ikke har anerkjent Kosovo som en selvstendig stat, og kanskje ønsker å sverte de kosovonske myndigheter. Men at eiendommer blir belaglagt er dessverre ikke noe nytt, og etter å ha tilbagt tid både i Serbia og i Bosnia, vil det ikke overraske meg om det myndighetene i Serbia forteller er sant. Det er en ulmende uro, og ingen av de tre etnisitetene har glemt hva som skjedde for 15 år siden. At serberne er å bebreide av de andre er vel ingen overraskelse, så derfor er det nok ikke noen enkel sak å være kosovoserber i dag.

At UDI ikke har satt seg inn i forholdene i Serbia og Kosovo er å beklage, all den tid dette er alment kjent. Kosovoserberne kan selvsagt reise til Serbia, men der blir de plassert i flyktninge leire.

Pressemeldingen vår etter besøket i Bosnia

Press release - 664(2010)
Bosnia and Herzegovina: declaration of the PACE pre-electoral mission

Strasbourg, 15.09.2010 – A pre-electoral delegation from the Parliamentary Assembly of the Council of Europe (PACE) visited Sarajevo and Banja Luka in order to evaluate the political and campaign environment in the run-up to the general elections in Bosnia and Herzegovina on 3 October 2010. The delegation met representatives of the main political forces participating in the elections, the Central Election Commission and the Communication Regulatory Agency, as well as representatives of the international community and NGO activists.

The delegation welcomes the peaceful environment of the campaign and commends the Central Election Commission for managing well an extremely complex electoral process. The delegation notes with satisfaction that the CEC is respected and trusted by all political stakeholders and encourages the Commission to continue its work in close co-operation with the Council of Europe.

However, the delegation is concerned by the fact that divisive rhetoric is still strong in this campaign. The delegation gained the impression that key political parties are not engaged enough in a real debate on the main issues of concern for ordinary citizens: economic development and unemployment, and the fight against corruption and organised crime. Debates should focus on concrete reforms which will motivate citizens to vote.

Moreover, the delegation stresses that the rules governing campaign financing are obscure, which does not increase citizens’ confidence in the democratic electoral process. Fair access to broadcast media, particularly public service broadcasting, should be considerably improved, especially when it comes to news programmes and campaign reporting.

Many interlocutors drew the attention of the delegation to the risks of irregularities during the counting process, taking into consideration the complexity of the electoral system. In this respect, the delegation regrets that the network of domestic non-partisan observers is not well developed in Bosnia and Herzegovina. The presence of impartial domestic observers will contribute to building trust between political forces and reinforce citizens’ confidence in the electoral process.

The delegation is seriously concerned that, contrary to several recommendations of the Parliamentary Assembly as well as in violation of a legally-binding judgment of the European Court of Human Rights, the authorities failed to amend the State Constitution. Consequently, the elections to the Presidency of Bosnia and Herzegovina, and to the House of Peoples of the Bosnia and Herzegovina Parliamentary Assembly, will be organised according to rules which do not comply with the European Convention on Human Rights and its additional Protocols Nos. 1 and 12. It expects the authorities to do their utmost after the elections to urgently resolve this problem.

The Parliamentary Assembly will send a 30-member delegation to observe the general elections on 3 October 2010.

Members of the delegation:

Tiny Kox (Netherlands, UEL), Head of the Delegation

Jean-Charles Gardetto (Monaco, EPP/CD)

Arben Ahmetaj (Albania, SOC)

Jørgen Poulsen (Denmark, ALDE)

Karin S. Woldseth (Norway, EDG)

Parliamentary Assembly Communication Unit
Tel: +33 3 88 41 31 93
Fax : +33 3 90 21 41 34
pace.com@coe.int
assembly.coe.int




Top

--------------------------------------------------------------------------------

Men hva med kvinnene, Laila Gustavsen?

I sin blogg skriver Laila Gustavsen fra Arbeiderpartiet følgende om integreringspolitikken i Norge :

Forestillingen om at det meste har gått galt i integreringspolitikken i Norge er ikke riktig. De aller fleste innvandrere i Norge har funnet seg godt til rette. De deltar i arbeidslivet, er økonomisk selvstendige, snakker norsk og deltar på samfunnets ulike arenaer. En ny generasjon unge med innvandrerbakgrunn er nå på full fart ut i utdannings- og arbeidsliv. Det er ungdom Norge trenger.

Da er det ikke fritt for at jeg blir relativt engasjert. Først skal det sies at mange kvinner i liberale muslimske familier er godt integrert og funger godt i det norske samfunnet. Men det kan synes som om alt er sår vel i Norge, men det er det jo ikke. For hva med kvinnene,Laila Gustavsen? Alle de kvinnene vi stilletiende aksepterer at blir holdt tilbake i egne hjem.Hva med jentene som forsvinner fra klasserommet,og ut av Norge for å tvangsgiftes eller kjønnslemlestes? Hva med de jentene som ikke får lov til å gå ut om kvelden på sosiale arrangementer fordi de kan treffe gutter der? Hva med jentebarna som ikke får delta i svømmeundervisning og fysiske aktiviteter? Er du, Laila Gustavsen, fornøyd med integreringen av disse kvinnene? Og når vi i tillegg vet at det blir stadig flere ekstreme islamister, som dermed i stadig større utstrekning også dominerer kvinnene i familien ved å nekte dem tilgang til de fleste sosiale nettverkene. Dette skjer i Norge hver dag, hele året . Jeg finner ikke å kunne si at dette er godt integrert, gjør du Laila Gustavsen?

Et barnevern uten ansvar ?

Nå har det gått noen uker siden en ungdom som var under barnevernets omsorg døde av overdose. En tragisk hendelse som både burde og kunne ha hatt et annet utfall hvis regjeringen hadde vært villig til å lytte. Ved flere anledninger har Frp fremmet forslag om å kunne frata ungdommer på institusjoner mobiltelefon og ikke gi dem mulighet til å rømme. Det betyr med andre ord at man forsterker tvangsforskriftene, når det er åpenbart at ungdommene er en fare for seg selv. Regjeringen var i dialog med oss som ville noe annet med barnevernet , den gangen Karita Bekkemellom var barneminister. Men ikke Huitefeldt og ikke Lysbakken er villig til å snakke med andre enn sitt eget departement virker det som. Lov om barnevernstjenester som kom i 1992, trenger en alvorlig ansiktløftning. Loven er snart 20 år gammel, og samfunnet og ungdommen har forandret seg veldig siden da.
Mange av ungdommene er en fare for seg selv, de står på kanten av det bunnløse dopstupet, og føler seg lite ønske i en offentlig institusjon. Noen av disse ungdommene har foreldre som håper og tror at hvis barnevernet kommer inn i bildet, kan det redde ungdommen deres fra den vonde veien de er i ferd med å gå. Men så ser vi altså at i noen tilfeller så blir ungdommen en kasteball i et system, hvor alle skylder på alle. Hvordan har det blitt sånn? Kan det være at de som skal beslutte hvor en ungdom skal være ,sitter for langt unna de ungdommene som skal plasseres? Barnevernet i kommunene gjør ofte det beste de kan for et barn fordi de har kontakt med dem og kjenner deres ønsker og behov. Men så skal altså andre, statlige etater, bestemme hvor barnets skal være. Uten annet å forholde seg til enn papir. Ja, for disse menneskene som sitter bak i systemet får aldri kontakt med barna. De er usynlige og kan derfor heller ikke stilles til ansvar. Så hvem skal stilles til ansvar når undommer begynner med dop på institusjon? Hvem skal stilles til ansvar når ungdom rømmer og begår kriminelle handlinger ? Og hvem skal stilles til ansvar når ungdommer dør under barnevernets omsorg? Ikke kan vi skylde på 1 linjetjenesten, for de forsøker å hjelpe. Kan vi skylde på Buf-etat eller direktoratet? Kan vi skylde på det statlige regionale barnevernet? Eller departementet? eller ministeren? Det er her det hele ligger, barnevernet er blitt en byråkratisk mastodont, hvor ingen ansvarliggjøres for hva som skjer langt der nede på kanten av stupet.

Barnehager, løftebrudd og sniksosialisering

Jeg har fulgt med i den pågående debatten om at regjeringen nå ønsker å redusere utbyttet til de private barnehagene. Dette er andre toner enn den gangen vi holdt på med barnehageforliket. Jeg husker hva som skjedde den gangen, for jeg var med på hele prosessen.
Det var Frp og Sv som fremmet et forslag om makspris og full barnehagedekning. Alt som fulgte etter det var det et samlet Storting som sluttet seg til, alt fra Makspris ( som fremdeles ikke er gjennomført) det var likebehandling av private og offentlige barnehager,og det var full barnehagedekning. At SV og de andre regjeringspartiene gradvis har fjernet seg fra barnehageforliket er svært beklagelig.
For når Kristin Halvorsen og regjeringen kan slå seg på brystet å skryte av full barnehagedekning er det takket være den private satsingen på barnehager. Når man så tidligere i år har gjort vedtak om at de private barnehagene som legges ned skal det offentlige overta, fordi det offentlige har gitt så mye i bidrag, ja da skjønner man jo hva som er planen. Sniksosialiseringen er i gang. Dette har vært Sv Masterplan, nå gjør de det umulig for private å drive, fordi en næringsvirksomhet krever et overskudd, som kan settes av til fremtidige investeringer. Msterplanen eller forslaget er altså å ikke la private barnehager ta ut overskuddet i egen bedrift.

Hvordan hadde dette vært hvis man i en av de offentlige bedriftene hadde satt de samme reglene, og dermed gjort det umulig å overføre overskuddet til statskassa?

Konsekvensen er at private mister sine livsverk, at barn mister sine tilbud og kommunene blir pålagt å overta barnehager de ikke har økonomi til å drive. Regjeringen kan ikke snakke om trygge og gode barnehager da, kvaliteten blir en saga blott og de offentlige barnehagene vil bli en oppbevaringsplass. Sannsynligvis blir det drevet private barnehager, uten statlig støtte, fordi foreldre ønsker det alller beste for sine barn. Og da Kristin Halvorsen er det du som har bidratt til forskjellsNorge.....

Bevar Hardanger!

Jeg begriper ikke med min beste vilje at monstermaster i Hardanger er en gevinst for miljøet. Hvilket miljø snakker vi om da? Denne regjeringen som dytter mer penger enn man greier å bruke inn i regnskogfond, er ikke i stand til å ta vare på sitt eget lands natur.

Sakset fra BT 11 juli 2010
I denne situasjonen finner Arbeiderpartiets sekretær, Raymond Johansen, det opportunt å si Vestlandets aksjonister – i og utenfor eget parti – noen Pauli ord. De 45 meter høye mastene gjennom Hardangernaturen er, slik han ser det, en miljøseier. Det er ganske freidig gjort av en mann som vil vinne Vestlandet for Det norske Arbeiderparti. Men det forteller hvor han får tankene sine fra. Elisabeth Vike Vardheim i Statnett uttalte nylig til Teknisk Ukeblad at hun mener jordkabel er mer brutalt enn luftlinjer. Med et så forkvaklet utgangspunkt kan mastene fra Eidfjord til Samnanger kanskje oppleves som en miljøseier.

Dette er fullstendig meningsløst,Raymond Johansen og hans partifeller, som neppe beveger seg lenger ut fra Oslogryta enn de må for å komme på hytta på Hvaler, må forstå hva de holder på med.

Turisme er det Hardanger er kjent for, nåja bortsett fra epler,pærer,moreller osv. Men folk fra fjern og nær kommer til Hardanger for å oppleve urørt natur.... og så skjer dette... Det er nesten så det er flaut å være politiker, når man så hodeløst velger løsninger som vil ødelegge et sårbart naturområde for alltid.

Jeg er sinna og frustert, men mest av alt er jeg lei meg.... for når dette først er gjort..og monstermastene er opp...tar det mange tiår å rette opp skadene... lenge etter at Stoltenberg, Navarsæte og Raymond Johansen har lagt opp. Jeg begriper ikke dette.

Massakren i Srebrenica 15 år etter

I dag er det 15 år siden den meningsløse massakren i Srebrenica fant sted.8373 bosnijakker( menn og gutter) ble henrettet av serberne, mens kvinner og jenter ble sendt ut av området. I dag på 15 års dagen for henrettelsene skal ytterligere 775 av de henrettede begraves. Det har tatt 15 år å identifisere disse.
Fremdeles idag preges byer i Bosnia av det som skjedde for 15 år siden, og svært mange har sett eller opplevd at noen i nærmeste familie ble drept. Det er klart at det tar tid og normalisere forholdene.

Jeg er rapportør i Bosnia på vegene av Europarådet, og skal følge dette landet i de neste tre årene. Det går nå mot valg,og fremdeles er landet delt opp i etnisiteter, bosniere,serbere og kroater. Det vil ta tid å glemme det som skjedde i Srebrenica, men det er viktig for landet at det kommer videre. Så jeg håper at demokratiseringsprosessen kan komme i gang og at landet får sin egen grunnlov i løpet av de neste årene.

Jeg vil markere dagen på denne måten. Jeg håper aldri vi får oppleve noe lignende i Europa i fremtiden, men vi kan heller ikke tillate oss å glemme at slikt faktisk kan skje.

Om frisyrer, steining og henrettelser i Iran

Iranere kan ikke lenger gå med hestehale, menn altså. Hva kvinner gjør er vel egentlig helt underordnet siden de likevel må iføre seg burka. Men det siste er altså at det iranske kulturdepartementet ikke ønsker at menn skal ha hestehale. De godkjente frisyrene sees på bildet over. Det finnes liksom ikke grenser for hva regjeringen i Iran skal legge seg oppi. Begrunnelsen for påbudte hårfrisyrer er at hestehaler og langt hår er uislamsk.Jaja...frisøryrket tar seg nok opp.


Så til steining. Den iranske ambassadøren har vært på besøk i UD, og lovte at de skulle se på dette med steining. Men alvorlig talt, så er vel ikke det noe å se på. Det burde vært handlet umiddelbart, og forbudt sharialovene som sier at det er greit med steining. Sakineh Mohammadie Ashtiani venter på å bli steinet til døde, fordi hun var utro, og fordi hun hadde umoralske forhold til sin manns drapsmenn, sier dommen. Steining hører ikke hjemme i 2010,det hørte hjemme i middelalderen, og et land som hadde tatt mål av seg til å komme inn i FN's menneskerettighetsråd, burde umiddelbart slutte med slike straffemetoder.Det bryter med alt menneskerettighetene står for,og jeg er personlig av den oppfatning at inntil Iran har fått orden på alle bruddene på menneskerettigheten, burde de ha blitt suspendert fra FN. Man har den muligheten men den har aldri blitt brukt.

Også det at de lar mindreårige sitte i fengsel til de blir 18 år, for så å henrette dem, er for meg fullstendig uakseptabelt. 14-15 åringer skulle vært tilbudt en annen form for rehabilitering tilbake til samfunnet. Men i Iran skal menneskene kues til lovlydighet, og derfor er man nødt til å statuere eksempler. Menneskesynet i Iran er skremmende, og det må skje en forandring... helst umiddelbart.

Afghanistan

Etter jeg kom hjem fra Strasbourg og Paris, var det hjemkomst sermoni for 45 soldater fra Afghanistan. Bakteppet ble litt annerledes enn vi hadde tenkt oss, på grunn av at fire av deres medsoldater ble drept på søndag.
Sermonien var både høytidelig og rørende, og både sorgen og gleden preget arrangementet.

Norge er i krig. Det kan ikke være tvil om det, uansett hva regjeringen sier. Norge er i krig mot terrorismen.
Når vi nå hører fra ulikt hold at vi må ta debatten om vi skal ha styrker i Afghanistan, er jeg helt uenig i dette.
Fire soldater ofret livet sitt på søndag, skal vi nå trekke styrkene våre tilbake, har de ofret det forgjeves. De kjempet for Afganistans frihet, og det er fremdeles lenge igjen før Afghanistan er fritt for Taliban, terror og undertrykkelse.

Det internasjonale samfunnet har gitt afghanerne håp, og ved å foreslå å trekke oss ut, tar vi igjen håpet fra dem.

Det må ikke skje... og av respekt for dem som har ofret livet får vi kjempe til Afghanistan selv har en hær som kan stå imot, vi får kjempe til jenter kan gå på skole uten å være redde, vi får kjempe til Afghanistan er et demokrati og en rettsstat vi kan overlate til afghanerne.

Jeg ærer de soldatene som har ofret sitt liv, og de som har mistet sine kjære, har min dypeste medfølelse.

Siste dag i Strasbourg juni 2010

Jeg bor rett til venstre for denne kirken
En varm dag ser det ut til å bli... Jeg var relativt svett etter spaserturen opp til Europarådet...
Det er meldt 30 grader og jeg er fremdeles ikke avklimatisert...

Dagsorden i dag :

10.00 -13.00 Møte i salen.. og idag er vi ikke mange igjen.
Vi skal diskutere Mosquito - device... ( Høyfrekvent lyd som gjør det ubehagelig for ungdom å være i nærheten.
Vi skal også debattere : sexist sterotypes in the media, decent pensione for women and forests : the future of
our planet. Noen av disse sakene kan man vel neppe kalle Europrådets kjerneområder...

Kl.14.30 Tar jeg toget til Paris, hvor jeg skal delta på en stor konferanse imorgen. Da snakker vi stor...20.000 mennesker... det blir spennende.

Deretter bærer det hjem på søndag... nå skal det bli godt med litt roligere dager. Men ferie er det fremdeles ikke ....

Dag 4 i Strasbourg i juni 2010

I dag er det like vakkert sommervær i Strasbourg

Dagen i dag ser slik ut:

8.30 -10.00 Møte i politisk komite, hvor situasjonen i Hviterussland er et av temaene, i tillegg til konsekvensene av
Lisboatraktaten
10.00-13.00 Møte i salen, hvor vi diskuterer midtøsten-konflikten. Og det er ganske harde fronter. Det kommer tilrop fra salen, når den Israelske representanten Mr. Sheetrit snakker.
Klokken 12.00 skal presidenten fra Macedonia Mr. Gjorgje Ivanov snakke til forsamlingen.
13.00-14.00 Lunsj
14.00-14.30 Møte i overvåkingskomiteen
14.30-15.00 Møte i adhoc komiteen On the forum for future of Democrasy
15.00-18.30 Møte i salen , hvor vi skal diskuterer situasjonen i Kyrgyzstan, hypingen av svineinfluensaen, og den demokratiske siuasjonen i Azerbaijan
18.30- Møte i joint committee, der ministerkomiteens representanter møter de nasjonale delegasjonslederne.

Så får jeg se om jeg rekker å spise middag :)

Innlegget mitt om Rom-folket holdt i Europarådet

The situation of Roma in Europe and relevant activities of the council of Europe
Mrs Karin S. Woldseth, Norway
Tuesday 22 June 2010

President,
First I will thank the rapporteur for this report. It is heartbreaking reading, but nevertheless a very important issue the rapporteur points at.
President,
The rapporteur says in his report that there is a new trend within Member States to consider that the Roma issue falls under the responsibility of international and European organizations. If that is a fact, it is worrying. Those Member States concerned should be ashamed - immediate and necessary steps should be taken. No minority should be treated like they are not wanted - nowhere.
President,
I am really upset and worried.
In the report, we get examples of countries where the Roma- people are treated badly. This is nothing to be proud of.
Children do not get to school or get a proper healthcare.
There is neither housing nor work for the Roma – people. There are few, if any, authorities that seem to care how the Roma- people are surviving. They are even placed in dangerous environments by the authorities in some countries. This is not Europe worthy.
I will not accept that in the Europe I live in, men, women and children are killed, raped or mutilated because they belong to a
minority. Nor is it acceptable that they lack education, healthcare, jobs or housing.
The Council of Europe should do more than only make a report. I would like to point to three measures I believe are important to improve the situation of the Roma in Europe.

Firstly: I think it would be an idea to make an action plan on the treatment of the Roma- people like the one we did on domestic violence.
Secondly, I suggest we organize a hearing or seminar for further discussions of the topic. A broad approach to the problems is needed.
Thirdly: Time has come for all of us to sweep before our own doors. We all need to look into the situation of the Roma in our own countries with critical eyes and change wrong doings and injustice.

We, the Member Countries of the Council of Europe, are treating human beings worse that animals. We as politicians can no longer close our eyes or look the other way.
I hope that this report is a wakeup call for all of us. No Member State can leave the responsibility with the Council of Europe. But regardless who is responsible - We need to take action- now.

Thank you.

Innlegget mitt om Europarådets budsjett

President,

On behalf of the Norwegian delegation, I thank the rapporteur for his report regarding the Organizations budgets and priorities for 2011.
The Council of Europe is the key institution in present-day Europe for the effective promotion and protection of fundamental principles and values for the benefit of all Europeans. We fully support the reform process launched by the Secretary General to revitalise the Council of Europe in order to give political effectiveness and influence in Europe and to deal with our challenges ahead.
The economic situation in many European countries is severe. In such times, the Organization’s values need protection. The staff of the Organization is indispensable in this regard.
But - we need to acknowledge that the crisis has an impact on the Organization’s budgets. We note with satisfaction the proposals put forward by the Secretary General in the field of human resources. The proposals intend to support the reform orientations and to ensure the necessary mobility and flexibility of staff in a Council of Europe aiming at increase its impact, added value and visibility and to focus on its priority areas.



President,
Member States have taken unprecedented steps to contain costs and reduce salaries of public servants. The Secretary General has proposed rather moderate measures to contain staff costs, so as to help to balance the budget. We fully support his suggestions.
The Secretary General has demonstrated his determination to tackle the issue of the automatic yearly increase in staff costs which, if not dealt with, will continue in practice to mean reductions in the operational budget in a period of zero growth. The most important initiative to contain the costs is probably the so-called "steps”, meaning that the staff has to wait a little longer before getting a salary increase.
The proposals have relatively mild consequences for the staff, compared with the situation in many Member States. Their implementation could avoid drastic measures of wide-scale reductions in numbers of staff. However, for the persons directly involved, the proposals may be difficult to accept. It is therefore necessary that the process is transparent, fair and that everybody concerned is treated with respect and dignity.
President,

Later this week, we will debate the report on the political consequences of the economic crisis. The report highlights the need for a more comprehensive European attitude to the crisis. We have learned that developments in one European country affect us all and that common efforts are needed to secure a strong and democratic Europe - a Europe united by cooperation and solidarity. Our debate today has proved that Member States have to show responsibility towards the budgets and priorities of the Organization. At the same time the staff will need to show solidarity and understanding about certain reforms. Together we can participate in the process reforming the Organization. Together we can ensure an Organization able to meet the challenges confronting our societies.

Dag 3 i Strasbourg juni 2010

Ah... det er så deilig sol og sommervarme her. Problemet er bare at innen vi er ferdig for dagen er solen på hell. Men likevel er det utrolig deilig å nyte sommerkvelden med et glass vin og gode kolleger.

Dagen startet på samme måte som i går. Frokost og rask gange ...så begynte møtene:

8.30 - 10.00 Politisk gruppemøte, hvor vi blandt annet diskuterte Europarådets fremtid. Noe av det vi diskuterte var om det skulle være færre komiteer, færre møtedager mm.
10.00-13.00 Møte i salen hvor vi hele formiddagen diskuterer Isam,Islamisme og Islamophopia. Hvor vi hadde innlegg av Jorge Sampaio ,fra FN.
13.00 Lunsj....hurra i dag har vi ingen møter som forhindrer oss i å spise lunsj.
14.00-15.00 Møte i overvåkningskomiteen. Hvor konsekvensene av krigen mellom Georgia og Russland skal diskuteres, forhåpentligvis for siste gang.
15.00- 20.00 debatter om demokratiet i Europa, hvor bl.a. det blir fokusert på den økonomiske krisen
20.00 Middag sammen med venner.

Dag 2 i Strasbourg i juni 2010

Dagen startet med en rask frokost, for derettter å gå 2 kilometer til Europarådet. Deilig med en frisk morgentur når man skal sitte hele dagen.
møte
Så ser dagen slik ut:

8.30 Møte i overvåkingskomiteen.
Hvor vi behandlet : Rapporter om Armenia og Ukraina
10.00 Møte i salen.
10.30 Møte med Bjørn Berge, rådgiver til Jagland
11.00 Skrive innlegg om Roma-folket
12.30 Besøk av advokatene til tyrkiske Orsalan, som sitter i isolat på en militærøy i Tyrkia
13.15 Helsingforskomiteen ; møte om journalister og bloggeres rett til ytringsfrihet
14.00 Møte i overvåkingskomiteen
Hvor vi behandlet : rapporter om Georgia og Moldova
15.00 Møte i salen, hvor vi nå diskuterer Kosovo, deretter er det fokus på Romfolket , for å avslutte med immigrasjon
20.00 Møtene er avsluttet
20.00 Hele Europarådet er invitert til generalsekretær Jaglands hage .... til en mottagelse.... puh...

Sommer i Strasbourg.

Vel, sommer er kanskje å ta litt hrdt i, det er varmere i Oslo enn her. Men når det er sagt , så har jeg jo ikke kommet hit for å nyte været.
Mandagen ser slik ut:

9.30 Møte med politisk gruppe
11.30 Sette møtet i salen. Forskjellen mellom Stortinget og her er at vi faktisk må sitte i salen, fordi man voterer forløpende. Pause mellom 13.00 og 15.00
13.00 Møte med den faste norske delegasjonen
14.00 Komitemøte
15.00 Sette møtet i salen.
Jeg skal ha innlegg om Europarådets budsjett
17.00 Plemun slutter og vi starter møtet i politisk gruppe
19.00 Middag med gjester, Jagland og Grant Mitchell.. hjemme kl.23.30

Dette er mandag og sånn går nu dagan. Så mye sol og sommer er det ikke, men utrolig mye spennende som skjer....jeg ville ikke ha byttet.

Siste dag med gjengen

Da er dagen kommet,det er den siste dagen i sesjonen. Med et litt skrått tilbakeblikk på tiden som har gått siden jeg kom i ny kommite, kan man vel si at det har gått i litt opp og litt ned, altså et Berg-og- dalbaneår. Men oppgavene er mange,utfordringene like så.Utenriks- og forsvarspolitikk er mangfoldig og omfattende områder, som det tar litt tid å sette seg inn i. Feilen med meg er at jeg liker å vite hva jeg snakker om, noe som gjør at jeg har gravde meg ned i bøker om menneskerettigheter, bistand,og minoriteter, og kanskje derfor vært mindre synlig enn ellers. Men jeg kommer sterkere tilbake.
Det mest spennende jeg har gjort i inneværende år, er på vegne av Europarådet, å bli valgt som rapportør til Bosnia. Jeg har lært litt om landet, men i løpet av de neste tre årene regner jeg med å ha lært mye mer.
Jeg gleder meg til årene som ligger foran meg både i partiet, kommiteen og Europarådet.

Når det i dag er siste dagen med gjengen, så er ikke det helt sant. Søndag morgen drar jeg av gårde med ni andre representanter til Strasbourg, hvor vi skal være en uke. Og jobbe 14 timers dag. Men når noe er spennende, engasjerende og lærerrikt så er ikke 14 timers dag noen problem i det hele tatt, så lenge man husker å spise :)

I juli fra 6 - 10 skal jeg være Europarådets representant når Osse skal ha sitt møte i Oslo. Men etter det skal jeg på ferie. Hvor jeg skal? På Veierland så klart....

Tigging i fokus

Dette skrev jeg i august i fjor på min blogg, i tillegg til at jeg har i debatt i Stortinget også spurt Justisministeren hvordan han kan tillate trafficking i Norge. Det svarte han ikke på da, og det måtte en menneskerettighetsekspert som Hanne Sofie Greve på banen for at Storberget skulle forstå alvoret..... men det er bedre sent enn aldri. Kanskje burde Justisministeren faktisk lytte til innleggene i Stortingssalen når vi debatterer ...så hadde vi kanskje spart noen tragiske menneskesjebner?



fredag 21. august 2009
Tigging


Jeg reiser mye rundt i Europa i forbindelse med mitt arbeid i Europarådet, og ingen steder er så mange mange tiggere å se som i Oslo. Hvorfor er det sånn?
Dette er jo stort sett folk fra andre land, som kommer inn på turistvisum, og så blir skiftet ut når visumet deres går ut.
De sover i biler og campingvogner, og pengene de får blir hentet flere ganger om dagen.
Hver morgen samles de nede ved Oslo S og fordeler eller blir beordret til stedet hvor de skal tigge, og så blir de fulgt opp av "sjefene". Dette er menneskehandel etter mitt syn, gamle og funksjonshemmede blir transportert til Norge for å tjene penger.
Hvordan kan Noge tillate denne typen menneskehandel uten å gripe inn? Det er over min fatteevne.
Jeg ser at flere er av den oppfatning at vi skal dele med oss. Ja, det er jeg enig i, men burde vi da ikke heller hjelpe romfolket der de bor. Romfolket bor de også, selv om de reiser rundt i Europa om sommeren. Deres barn er i likehet med andre barn pålagt å gå på skole, og i Romania får foreldrene bot, hvis de ikke sender barna sine på skolen. Dette vet jeg , fordi vi har hatt en konferanse om dette, hvor vi møtte romfolket og myndigheter i Romania.
Så iistendfor å være så " snille" med traffickerte gamle og syke, bør vi heller forby tigging, og gi hjelp til romfolket der de bor.Mange av de gamle og syke har ikke pensjons- og trygdeordninger.

Når det gjelde de få rusmisbrukerne som tigger i Norge, bør vi heller hjelpe dem bort fra gata og gi dem et verdig liv.
Lagt inn av Karin S Woldseth kl. 10.32

Opprørt over FNs aksept av Libya

Norge burde vurdere sitt medlemskap i Menneskerettighetsrådet, sier en opprørt og skuffet Karin S. Woldseth som er FrPs menneskerettighetspolitiske talsperson. Libya ble som ett av 14 nye land valgt som medlem av FNs Menneskerettighetsråd i Genève i går.

Libya oppnådde 155 stemmer, og er nå ett av rådets 47 medlemmer som skal forsvare og påtale brudd på menneskerettighetene. Norge ble valgt inn som fast medlem av menneskerettighetsrådet i fjor.

Hykleri

- Når et brutalt og undertrykkende diktatur som Libya nå skal forsvare de samme grunnleggende menneskerettighetene som regimet og president Qadaffi er med på å bryte hver eneste dag, viser dette hvilket hykleri det er blitt av FNs menneskerettighetsapparat, sier en opprørt Woldseth.

Verste

Menneskerettighetsorganisasjonen Freedom House rangerer Libya som ett av de absolutt verste landene i verden når det gjelder demokrati og menneskerettigheter. President Qadaffi har gjennom en årrekke vært en viktig støttespiller for statlig terrorisme.

- Når et land som Libya kan bli valgt inn til FNs øverste organ for beskyttelse av menneskerettigheter, og det uten konkurranse, mener jeg reformene i menneskerettighetsrådet har vært fånyttes og Norge burde vurdere om man vil være med på å legitimere rådet, avslutter Woldseth.

Da var en av de verste dagene over.

Jeg sitter her denne utrolig vakre søndagen, med sol og klokkeklang som kommer sivende inn av vinduet. Og kjenner på hvordan jeg har det. Klart sånne oppslag setter sine spor. Det gjør inntrykk og gir en litt å tenke på. Hvor farlige ord kan være, og hvor nøye man skal være når man utrykker seg.Jeg er mentalt sliten, og noe annet ville vært unaturlig.At jeg tar dette innover meg er selvsagt, både at noen blir provosert, at noen kaller meg for møkkakjerring ...og sutretrynet..., og at noen bruker dette for å angripe partiet.
Jeg har vært i Fremskrittspartiet nå i snart 25 år, og av alle kommentarer på nettsider er nok de som bruker dette til å angripe partiet mitt det verste for meg.
Jeg har alltid forsøkt å gjøre en god jobb, og satt partiet mitt foran det aller meste. Jeg har forsøkt å være en god representant for Fremskrittspartiet.
Så trår en feil,og gjør en bommert, og straks er det mennesker som bruker dette mot partiet.
Til dem har jeg å si, JEG gjorde feilen,ikke mine kolleger og ikke min sjef. Så å koble dette til hardt arbeidende kolleger er urettferdig, og sier vel mer om dem som gjør slike koblinger, enn om mitt parti.

Men som sagt, ute skinner solen , og en ny dag er her. Den skal jeg bruke med vett og forstand.

God søndag.

Når interne emailer blir forside i VG

Jeg vet ikke hvordan det er med dere andre, men når man er sliten, frustert og litt oppgitt, så hender det vel at man sender avgårde mailer uten helt å forestille seg at de skal havne på forsiden av VG.

Jeg vil ikke gå inn i innholdet, for dem som leser artikkel ser at forsiden har lite med realiteten å gjøre.

VG har hatt en rekke med artikler om Stortinget i den siste tiden. Og denne gangen var det meg de skulle ta, Marianne Johansen har gjort en god jobb med å sverte FrP, og tatt ting ut av sammenhengen. Men man kan vel ikke vente noe annet fra henne.
Men de jeg trodde man kunne vente annet fra, er de som har gitt VG tilgang til interne mailer.

Jeg må si at jeg var ikke klar over at mailer mellom meg og administrasjonen var offentlig tilgjengelig. Hadde jeg visst det, så hadde jeg nok helt sikkert formulert meg annerledes. Men det som blir verre faktisk er at jeg ikke har noen mulig til å ta til motmæle. Jeg vil understreke at jeg selvsagt er den første til å støtte åpenhet og transparens. Men jeg lurer på om ikke også VG-journalister skriver interne mailer seg imellom, som de sikkert ikke hadde likt at kom på forsiden av Dagbladet, og hvor innholdet var helt snudd på hodet.

Derfor skriver jeg nå dette bloginnlegget. Jeg skulle ønske mediene kunne skrive om hva jeg gjorde, men isteden lager de et bilde av meg og Frp som er helt ute av proposjoner...

Kanskje synes jeg at det er litt leit, når kolleger uttaler seg , når de ikke engang har deltatt. Men jeg vil gi en varm takk til dem fra Arbeiderpartiet og Høyre som faktisk var modige nok til å gi meg støtte.

Jeg har lært at heretter gjør jeg ingen henvendelser til administrasjonen på mail. Enten blir det skriftelig i brevs form, og da men den forståelsen at dette blir mediemat, eller så tar jeg opp ting muntelig.

Men jeg lurer fortsatt på hvem som tipser VG ...?

Uigurene, en glemt minoritet?

Rafto-prisvinner Rebiya Kadeer
Tirsdag 27 april hadde Utenriks - og forsvarskomiteen møte med Rafto-prisvinner og Uigurenes politiske leder Rebiya Kadeer. Hun var på Norges-besøk i forbindelse med det store arrangementet Oslo Freedom Forum. Kadeer bor i eksil i USA, men slutter ikke å kjempe for sine landsmenn i Kina.

Hun fortale oss følgende:

Den 5 juli 2009, brøt det ut opptøyer i Xinjangprovinsen mellom han-kinesere og uigurene. Årsaken til opptøyene skal ha vært at to uigurer ble drept på en fabrikk i Sør-Kina. Urolighetene ble slått hardt ned på av kinesiske myndigheter, men 159 mennesker ble drept og 1000 såret.Rettsoppgjøret etter urolighetene har ført til en rekke dødsdommer og henrettelser, hovedsaklig mot uigurene.

40.000 uigurer ble arrestert. Mange vet ikke hvor deres menn er blitt av, og myndighetene gir dem ikke noe svar. Det er langt færre menn i gatene enn tidligere.Kinesiske myndigheter har erklært uigurene for å være fiender av staten.
I forbindelse med opptøyene ble en 16 år gammel jente dømt til døden, men dommen blir utsatt til jenta fyller 18 år. Dette er hjerteskjærende. ( min kommentar)

Ugifte uigurkvinner mellom 14 og 25 år blir av myndighetene trasportert til andre deler av Kina for å arbeide, under slavelignende forhold. Foreldre som motsetter seg dette, blir arrestert, og i verste fall dømt til døden.
Uigurkvinner må skriver under på at de ikke skal få mer enn et barn.

Mrs. Kadeer har selv en sønn og andre familiemedlemmer i fengsel, fordi kineskiske myndigheter mener at hun ( mrs. Kadeer) påvirker uigurene.

Norge har fulgt situasjonen i Xinjangprovinsen nøye.Og man har i dialogmøtene med Kina også drøftet bruken av dødsdommer mot politiske motstandere av staten.

Personlig mener jeg at vi bør gjøre mer, og sette Uigurenes rettigheter på dagsorden i FN. Jeg skal stille Utenriksministeren spørsmål om han er villig til å gjøre det.

Iran , søker om å bli medlem av FN's råd for kvinnerettigheter.

Jeg lurer på om det ikke finnes noen grenser for hva Iran kan få seg til å gjøre. Først søker de om å bli medlem av FN's menneskerettighetsråd, men så skjønner de vel antagelig at dette er å skyte litt over mål. Det hadde vel neppe vært mange som hadde støttet en slik søknad. Dette innser nok også Iranske myndigheter, og trekker søknaden sin. Men det de gjør isteden er å søke om å få bli medlem av FN's råd for kvinnerettigheter.Jeg er like forundret.
Dette landet som dekker sine kvinner til, og knapt nok lar dem få være utendøres, som undertrykker, pisker og dømmer kvinner til døden fordi de ikke er enige med landets ledelse. Hva i himmelens navn har et slikt land i et slikt råd å gjøre?
Det kan jo ikke være for å gi kvinner bedre rettigheter i eget eller andre land, det må vel nærmest være for å bremse utviklingen i land som ønsker å gjøre noe for kvinners rettigheter.

Det siste utspillet fra en av presidents menn finner du her

Der lettkledde kvinner for skylden for jordskjelv.
Dette er ikke noe land å ha med seg i FN's kvinnerettighetsråd!

Tør vi stole på FN ?

Den rød-grønne regjeringen er FNs beste venn og Norge er en av de største bidragsyterne til FNs virksomhet. FN er tilstede i de aller fleste av verdens land, og analyser og rapporter utarbeidet av FNs underorganisasjoner får ofte vidtrekkende politiske og økonomiske konsekvenser gjennom nasjonale beslutningsprosesser. Derfor er det avgjørende at informasjon og statistikk som formidles av FN er korrekt og oppdatert. På en rekke områder de siste årene har imidlertid FNs omgang med fakta i beste fall vært lemfeldig, og i verste fall direkte feilaktig.

Jan Egeland, FNs daværende Visegeneralsekretær for humanitære spørsmål og koordinator for nødhjelp forledet i 2005 verdenssamfunnet og en samlet norsk bistandsindustri til å tro at en tredjedel av Nigers befolkning var rammet av hungersnød, til tross for at lokalbefolkningen selv og landets president avviste dette. Dokumentaren ”Sultbløffen” på TV2 viste hvordan bilder av døende barn kan være god markedsføring for bistandsindustrien. Konsekvensene for landet befolkning var imidlertid ikke til det bedre da internasjonal nødhjelp bidro til å undergrave de lokale markedene og til å tegne et bilde av situasjonen som var feilaktig.

FNs tidligere generalsekretær Boutros Boutros Ghali har flere ganger advart mot kommende vannkriger og at militære konfrontasjoner mellom landene som deler Nilen er nærmest uunngåelig. FNs nåværende generalsekretær Ban Ki Moon advarte mot kommende vannkriger under World Economic Forum i 2008, til tross for at professor Aaron Wolf ved Oregon State University som en av de fremste internasjonale ekspertene på koblingen mellom vann og konflikt kan vise til at den siste krigen over delte vannressurser ble kjempet mellom to Sumeriske bystater i år 2500 f.kr. Siden da har over 3600 vannrelaterte avtaler blitt inngått mellom parter som deler internasjonale vannressurser, og disse avtalene har vist seg å være levedyktige selv i perioder preget av krig og konflikt.

Omtrent 1,2 mrd. mennesker i verden mangler tilgang til rent vann, samtidig som 97 prosent av all distribusjon av vann i fattige land ivaretas av det offentlige. Hvis det er en internasjonal vannkrise skyldes denne krisen det offentliges manglende evne, som følge av politisk vanstyre og korrupsjon, til å tilby innbyggerne vannsikkerhet. Løsningen er derfor ikke mer statlig styring og involvering av FN, men heller mer private løsninger. Transparency Internasjonal viser i en rapport fra 2008 at korrupsjon i vannsektoren i u-land fører til at millioner av mennesker nektes tilgang til rent vann og sanitærtjenester.

Flere FN-organisasjoner har de siste årene vist til den pågående matkrisen og hevdet at løsningen var mer statlig styring av matvareproduksjonen, mer landbruksbistand og mer fokus på lokalt produsert mat. Proteksjonisme i matvareproduksjon har imidlertid medført underskudd og matkriser i land som ikke produserer mat. I Kenya ble mais til en verdi av over 14 mill. kroner solgt på svartebørsen av korrupte politikere til nabolandet Sudan, mens millioner av egen befolkning sultet. Da var det selvfølgelig nyttig for kenyanske politikere å kunne skylde på klimaendringene for å bortforklare eget vanstyre. Tilsvarende korrupsjonssaker har også blitt avdekket på høyt politisk nivå i land som Kamerun og Uganda.

I 2007 måtte FN erkjenne at de over mange år hadde overvurdert størrelsen og utbredelsen av Aidsepidemien, og at estimatene for antall smittede for 2007 kunne kuttes med over 40 prosent fra året før. FNs feilslåtte estimater har påvirket bevilgningene til andre alvorlige sykdommer som tuberkulose og malaria, samt tilslørt potensielle lærdommer av HIV-virusets utbredelse.

FN har basert seg på beregninger fra International Rescue Committee (IRC) om at så mange som 5,4 mill. mennesker hadde blitt drept i krigen i Demokratiske Republikken Kongo mellom 1998 og 2008. En rapport utgitt av Simon Fraser-universitetet i British Columbia 20. januar i år sår imidlertid tvil om estimatene og hevder at mange av menneskene som døde i perioden døde av andre årsaker. Når tallene for antall omkomne som følge av konflikten ble omkalkulert hevder rapporten at antall drepte i konflikten er under 3 millioner. Fremdeles et vannvittig høyt tall som skjuler enorme lidelser for landet befolkning, men til tross for dette ikke over 5 millioner.

Så sent som 31. januar kunne den britiske avisen Sunday Times avsløre at IPCCs påstand om at global oppvarming kunne utrydde 40 prosent av regnskogen i Amazonas var basert på udokumenterte påstander fra miljøvernorganisasjoner som hadde liten faglig ekspertise på området. Simon Lewis ved Leeds University, som er ekspert på tropisk regnskog, beskrev rapporten som påstanden var basert på som et eneste stort rot. Tidligere denne måneden måtte FNs Klimapanel (IPCC), som vant Nobelprisen i 2007, krype til korset og innrømme at panelets påstander om at isbreene i Himalaya ville smelte innen 2035 var basert på feilaktige estimater. Sist høst ble det avslørt at forskere tilknyttet IPCC hadde manipulert, skjult og ødelagt data som ikke støttet deres teorier om global oppvarming.

Mange av de statistiske vurderingene til FN har hatt konsekvenser for lokale markeder, til å tegne et bilde av Afrika som utelukkende preget av vold, konflikt og hungersnød og til å bidra til mer statlig styring og ressurser til FN og underorganisasjonene. Noen har også bidratt til å undergrave fokuset på andre viktige problemstillinger ved at ressursstrømmene har blitt ledet dit tv-kameraene er.

La meg understreke at jeg ikke på noen som helst måte undervurderer alvorligheten i de ovennevnte sakene. Millioner av mennesker lider og dør av Aids og urent drikkevann fører til sykdommer som tar livet av små barn så vel som voksne. Spørsmålet er imidlertid om FN tillater lemfeldig omgang med fakta som legitimt så lenge saken er nobel. Tør vi stole på FN neste gang?

(Innnlegget sto på trykk i Fremskritt13 mars 2010)

Spørsmål og svar om Rom folkets situasjon i Mitrovica

Skriftlig spørsmål fra Karin S. Woldseth (FrP) til utenriksministeren
Dokument nr. 15:769 (2009-2010)
Datert: 02.03.2010
Besvart: 11.03.2010 av utenriksminister Jonas Gahr Støre


Spørsmål
Karin S. Woldseth (FrP): Vil utenriksministeren ta noen initiativ i forhold til Høykommissæren for flyktninger, for å bedre situasjonen for de 150 familiene fra Rom-folket, som høykommissæren plasserte midlertidig i 2 flyktningeleire ved Mitrovica for 11 år siden? Begrunnelse
På søndagsrevyen 28. februar 2010 tok NRK opp forholdene til 150 familier fra Rom-folket, som hadde blitt tvangsflyttet fra sine hjem, til to flyktningeleire i Mitrovica for 11 år siden. Ansvarlig for flyttingen var UNCHR og Kirkens Nødhjelp. Over 80 barn har dødd så langt, på grunn av at leirene er plassert ved siden av avfallshaugene fra gruvedriften i samme by. Avfallshaugene innholder bly, kvikksølv og andre giftstoffer. Barn vokser opp med store smerte og er alvorlig syke, uten at det internasjonale samfunnet griper inn. Da UNCHR flyttet disse familiene var det meningen at de skulle bo der i 45 dager, som nå er blitt til 11 år. Siden Norge er den 6. største bidragsyteren til UNCHR, er det kanskje naturlig at vi ser på forholdene for disse familiene, og stiller krav til UNCHR om at disse barna og gravide får legebehandling for de giftstoffene de har vært utsatt for.


Svar
Jonas Gahr Støre: Jeg deler din bekymring for situasjonen for Rom-befolkningen i Mitrovica. La meg imidlertid innledningsvis få påpeke at enkelte av opplysningene i NRKs reportasje ikke var riktige. For det første stemmer det ikke at Kirkens Nødhjelp var ansvarlige for flyttingen av denne befolkningen til disse leirene i 1999. Befolkningen ble heller ikke tvangsflyttet, men gitt et midlertidig oppholdssted etter at Roma Mahalla, bydelen der Rom-folket bodde, ble ødelagt under krigen i 1999. Rom-befolkningen følte seg truet av den albanske majoritetsbefolkningen i Mitrovica, som beskyldte Rom-folket for å ha samarbeidet med serbiske paramilitære under Kosovo-krigen. Det var derfor vanskelig å finne et nytt sted å plassere befolkningen der de også kunne føle seg trygge. I 2004 gjennomførte WHO helsetester i leirene som viste høy forekomst av blyforgiftning blant befolkningen. UNMIK besluttet derfor i 2005 å flytte befolkningen til den tidligere militærleiren Osterode, og det ble lagt planer for gjenoppbygging av Roma Mahalla-bydelen. Kirkens Nødhjelp fikk ansvaret for driften av leirene Cesmin Lug og Osterode. Det har vært en krevende prosess siden da. Det er fortsatt stor spenning mellom befolkningsgruppene i Nord-Kosovo og denne delen av landet utgjør fremdeles den største politiske, økonomiske og sosiale utfordringen for det internasjonale samfunn og for Kosovos myndigheter. Dette har vanskeliggjort arbeidet med å flytte rom-familiene fra disse leirene. Men dette betyr ikke at ikke noe har blitt gjort. Norge har vært blant de fremste til å engasjere seg i dette kompliserte arbeidet. Vi har siden 2005 har hatt stor oppmerksomhet om situasjonen for rom-befolkningen i Kosovo, og har trolig gitt mer bistand enn noen annen bilateral giver for å bedre levekårene for denne befolkningsgruppen i landet. Fra 2005 til i dag har Norge, gjennom Kirkens Nødhjelp, bistått med å flytte familier fra Cesmin Lug-leiren til den nye leiren Osterode, bygge nye boliger samt en helsestasjon i Roma Mahalla, i tillegg til å ha igangsatt tiltak for å få barna på skole, de voksne i arbeid og for kvinnenes rettigheter. På det meste, i 2006, ble mer enn 10 % av den norske bevilgningen til Kosovo brukt på tiltak for rom-befolkningen i Mitrovica. Bare byggingen av tre nye boligblokker og en helsestasjon i Roma Mahalla kostet 23 millioner kroner. Disse er idag bebodd av flere familier som har flyttet fra de blyforgiftede områdene, men også av andre rom-familier. Fra 2001 til 2008 lå ansvaret for flyktningleirene hos UNMIK, FNs sendelag til Kosovo, som hadde ansvaret for styringen av provinsen i henhold til Sikkerhetsrådsresolusjon 1244. Siden 2008 ligger ansvaret for disse leirene hos Kosovos myndigheter. Kirkens Nødhjelp overlot i 2009 ansvaret for driften av dem til en lokal organisasjon som finansieres av Kosovos regjering. Det blir nå viktig at Kosovo tar ansvaret for å løse situasjonen for de familiene som fremdeles oppholder seg i disse leirene. Problemet er imidlertid komplisert, ettersom 15 familier nekter å flytte fra den mest forurensete leiren Cesmin Lug til Osterode. I tillegg rapporteres det at nye familier flytter til leirene i håp om på denne måten å bli tilbudt nye boliger. Europakommisjonen har nå i samarbeid med nasjonale myndigheter tatt et nytt initiativ for å forsøke å løse problemet. Gjennom en bevilgning på 5 millioner € oppretter Kommisjonens liaison-kontor i Pristina i disse dager et prosjekt som skal bygge nye boliger i Roma Mahalla og legge til rette for en fredelig og frivillig flytting av de gjenværende rom-familiene fra de blyforgiftede områdene. Det er positivt at EU og nasjonale myndigheter nå følger opp på et område der norske myndigheter og frivillige organisasjoner har vært engasjerte gjennom flere år, og vår ambassade i Pristina vil ha tett kontakt med Europakommisjonens representanter og myndighetene for å følge hvordan dette prosjektet nå tas videre. Vi er spesielt opptatt av situasjonen for barna som nå befinner seg i disse leirene, og det er ingen tvil om at barnas helsesituasjon må følges opp.

Rom-folket i Kosovo

Vi kan ikke sitte stille og ikke foreta oss noe, så derfor stiller jeg spørsmål til Utenriksministeren.

På søndagsrevyen 28 februar 2010 tok Nrk opp forholdene til 150 familier fra Rom-folket, som hadde blitt tvangsflyttet fra sine hjem, til to flyktningeleire i Mitrovica for 11 år siden. Ansvarlig for flyttingen var UNCHR og Kirkens Nødhjelp.
Over 80 barn har dødd så langt, på grunn av at leirene er plassert ved siden av avfallshaugene fra gruvedriften i samme by. Avfallshaugene innholder bly, kvikksølv og andre giftstoffer. Barn vokser opp med store smerte og er alvorlig syke, uten at det internasjonale samfunnet griper inn. Da UNCHR flyttet disse familiene var det meningen at de skulle bo der i 45 dager, som nå er blitt til 11 år.
Siden Norge er den 6. største bidragsyteren til UNCHR, er det kanskje naturlig at vi ser på forholdene for disse familiene, og stiller krav til UNCHR om at disse barna og gravide får legebehandling for de giftstoffene de har vært utsatt for.

Vil Utenriksministeren ta noen initiativ i forhold til Høykommissæren for flyktninger, for å bedre situasjonen for de 150 familiene fra Rom-folket, som høykommissæren plasserte midlertidig i 2 flyktningeleire ved Mitrovica for 11 år siden?

Møte med en Fredsprisvinner Dr. Shirin Erbadi

Utenrikskomiteen hadde møte med fredsprisvinner Shirin Erbadi onsdag 17 februar.

Hun fortalt oss om det å være opposisjonell i Iran.At journalister og politikere ble arrestert. Hun ba om hjelp til å løslate syke eldre opposisjonelle. Og hun kunne fortelle mye interessant fra dagens Iran.
Det som opprørte meg mest, var nok kanskje det hun sa om at regimet henrettet mindreårige. Og at situasjonen for kvinner og barn har forverret seg.

Hun fremsto som en utrolig sterk og flott kvinne, som har greid seg på tross av vanskelighetene i hjemlandet.

Innlegget mitt i forbindelse med debatten om Afghanistan

Ærede president.
Først så vil jeg takke Utenriksministeren for redegjørelsen. Det var en grei gjennomgang av situasjonen slik den er per i dag.
At det er både utfordrende og vanskelig både for ISAF styrkene, de afghanske styrkene og sivilbefolkningen å leve under konstant press sier seg selv.
At Taliban blir sterkere er selvsagt også en kilde til bekymring, men hvis man nå virkelig løfter frem intensjonene fra Londonkonferansen fra Afghansk side om en freds- og forsoningsprosess, så får vi håpe at det vil skje en endring for det afghanske folket.
At dette vil ta tid og ikke er gjort på en måned eller to, er selvsagt. Men så lenge det finnes vilje til forhandlinger og dialog, så finnes det også håp.
President, i sin redegjørelse sa Utenriksministeren at det var en fremgang. At halvparten av barna i Afghanistan nå går på skole, og at man også kan se jenter på skolevei. Det er en utvikling som jeg ønsker hjertelig velkommen. Dessverre vet vi at Taliban gjør sitt for å forhindre nettopp at jenter får utdannelse, så jeg håper at barna, og spesielt jente får god beskyttelse på skoleveien, og på skolen.
En annen ting som Utenriksministeren orienterte om i sin redegjørelse var at det nå var fungerende helsestasjoner , og at ¼ av fødende kvinner får medisinsk hjelp.
Dette er fantastisk, tatt i betraktning at svært få kvinner, om noen i mange år ikke har fått medisinsk hjelp ved fødsel i det hele tatt. Afghanistan har ligget øverst på listen over mødredødelighet i verden, og hvert 5 barn dør før det fyller fem år. Når utenriksministeren nå redegjør for at det finnes et tilbud til mødre og barn, gir dette meg håp, president, for at vi kanskje en gang om ikke så veldig mange år kan nå tusenårsmålene som FN satt i 2000.
Jeg synes kanskje jeg kunne spore en viss optimisme hos Utenriksministeren i hans redegjørelse.
Men, president, jeg er likevel nødt til å ta opp et tema som jeg håper Utenriksministeren vil fortsette å jobbe med, også i forholdet til Afghanistan.
Dessverre ligger Afghanistan fremdeles på verstingslistens topp ti, når det gjelder brudd på menneskerettigheter. Særlig det som gjelder ytringsfrihet og trosfrihet, som vi diskuterte for en uke siden her i Stortinget. Hvor det kom frem at kristne blir forfulgt, trakassert og utstøtt. Særlig skjer dette gjennom at familien tar avstand fra den som har konvertert til annen tro. Eier du en bibel kan du bli arrestert. Misjonerer du, kan du bli drept. Så vi må være tilstede på alle arenaene, også innen den sivile delen.

President, Det er omtrent 1 million enker som ikke har noen inntektskilde og blir redusert til å tigge i gatene. Mange er analfabeter og det er omtrent umulig å få arbeid. I tillegg er det over 2 millioner eller 7 % befolkningen dagelig bruker opium.
Skal vi bygge opp det Afghanske samfunnet gjennom landsbybygging, må vi også bygge opp befolkningen. Kanskje kan det være norske prosjekter å se på hvordan man skal få enkene bort fra gaten, og gjør dem selvberget. Gjennom for eksempel mikrokreditter til å produsere varer som vesten etterspør.
Og kanskje et annet prosjekt kan være å forsøke å rehabilitere noen av de to millionene rusmisbrukerne.
For det er jo kanskje det aller viktigste budskapet menneskerettighetene gir, nemlig retten til et verdig liv. Og har en befolkning 17 år med krig, analfabetisme, fattigdom og rus bak seg , så trenger den hjelp til å reise seg igjen.En hjelp som Norge burde være i stand til å gi.

Salg av barn fra Haiti

At det finnes noen som utnytter en katastrofe er neppe noen nyhet. Men når noen selger barn til 150 dollar er det en helt annen sak.Enda verre er det at noen faktisk kjøper barn for 150 dollar.
At man i Usa, Canda og i deler av Europa nå skal gjøre det lettere og raskere å adoptere barn fra det krisrammede landet, er egentlig like ille. For hvor mange av disse barna som har foreldre vet man ikke.I det kaoset som råder på Haiti nå, er det vel ingen som har den funne oversikten over det.Dette er misforstått snillhet.
Menneskehandel er noe vi i Europa ønsker å bekjempe, og handel med små barn er vel det grusomte man kan gjøre. Det er bra at Norge har hatt den avventende holdningen til adopsjon fra Haiti, men det transporteres nå daglig barn ut av landet til Europa og USA. Hvor mange av disse som er stjålet og solg vites ikke, men uansett er det forkastelig.
Vi må først sørge for ar alle får nødvendig helsehjelp , mat og vann, deretter må man forsøke å forene familier, og hvis det da viser seg at det er foreldreløse barn, så er adopsjon en mulighet. Så når Unicef nå er bekymret, ja så er jeg det også.