Hva mener Barth-Eide om Syria?

På nettavisene idag kan vi lese at vår utenriksminister er av den oppfatning av at borgerkrigen i Syria vil vare i enda flere måneder. Ja, det var jo liksom en bombe, billedlig sagt.
Krigen i Syria har til nå vart i over 2 år, den har kostet 70 000 mennesker livet og millioner har mistet hus og hjem, og befinner seg nå i flyktningeleire i blandt annet Tyrkia og Jordan.
Senest idag 3 april, hørte jeg på nyhetene at stadig fler Talibantilhenger kommer til Syria for å kjempe mot Assad og de regjeringskontrollerte styrkene.
Hva er det som skulle tilsi at denne konflikten bare vil vare noen måneder til, når hverken FN, USA, Russland eller Kina vil ta tak i konflikten?
Norge burde være klar og tydelig i sitt budskap i FN og til sine allierte i NATO at dette kan vi ikke sitte stille å se på lenger.
Jeg har ikke noen god løsning på konflikten, hadde jeg det ville jeg nok vært en fremtidig fredsprisvinner. Men jeg synes det er fullstendig uakseptablet at bare i mars måned i år, har 6000 mennekser blitt drept, av de 2000 sivilie, altså kvinner og barn.
Barna som lever i dette forferdelige kaoset får ikke gått på skolen, og en hel generasjon barn og forsåvidt også voksne vil for alltid være preget av det de har opplevd, av bomber og granater, av død og lemlestelse.
Nå må det internasjonale samfunnet slutte å sitte stille, jeg forstår at mye både olje og penger står på spill, og at det er derfor man vegrer seg. Men er det dermed legitimt at uskyldige mennesker slaktes ned, eller drives fra sine hjem?
Nei, for meg er det ikke det. For vår norske utenriksminister burde det heller ikke være det.
Hvis vi alle sitter og venter på at Assad skal trekke seg, er jeg redd denne borgerkrigen vil vare svært lenge, måneder blir år........dessverre.

For gammel ...jeg

Som dere vet går nå min tid som stortingsrepresentant mot slutten, det vil si fremdeles er det mange måneder igjen, men jeg liker å være i forkant.

Så jeg tenkte at jeg skulle søke litt jobber, noe som jo er spennende og utfordrende. Men at utfordringene skulle bli som de ble, var jeg ikke forbredt på.

Jeg søkte en jobb som jeg var av den oppfatningen at jeg på alle måter kunne beherske, og kom til første intervjurunde og til andre.

I den andre runden var med en eldre mann ( rekrutterer) som tok en personlighetstest av meg, og brukt sin plastikkmanual for å telle antall kryss i riktig eller feil kolonner, hva vet jeg.
Det skal sies at jeg aldri har søkt på en jobb før ( har alltid blitt headhuntet), så dette var en ny opplevelse og erfaring for meg, men jeg må si at jeg trodde man var kommet lenger i 2013, enn plastikkmaler og kryss. Ja, ja nok om det.
Dagen etter ringte han og fortalte meg at jeg ikke ble med til finalen, og hovedgrunnen til det var at jeg var for gammel.

For gammel .... jeg?

Midt i livet, men 30 i hodet. Med arbeidsdager på både 12 og 16 timer, 120 reisedager i året, med et nettverk innen det politiske miljøet i 47 land i Europa, inkludert Russland. Men ledererfaring og kompetanse innen en rekke felt, ble jeg rett og slett satt ut.

Den telefonen slo meg mitt i mellomgulvet . Er det mulig, at begrunnelsen for å ikke få en jobb er alder.
58 år er jeg, og med mitt snev av arbeidsnarkomani, har jeg da slett ikke tenkt å legge inn årene på mange, mange år.

Så etter å ha tenkt litt på det han sa om alder, så konkluderte jeg med følgene ...

Det var bedriften som gikk glipp av meg, det var deres tap, ikke mitt.

Jeg søker videre :)

Byråmøte og Standing committemøte i Andorra

Da går turen til et av Europas minste land. Andorra overtar formannskapet i Ministerkomiteen i Europarådet, og da drar presidentskapet og den faste komiteen ( tilsvarende landsstyret) til landet.

Det er ikke akkurat det enkleste landet å komme til. Først fly til Amsterdam, så til Barcelona for deretter å kjøre buss i tre timer.

Men sakene som skal behandles er viktige. Blandt de jeg ser som kanskje viktigst er saken om barnevernet i Europa, saken om salg av barn til adopsjon, og resultatene av valg i Montenegro , Georgia og Ukraina.

I tillegg til det , så blir det nok en debatt om situasjonen i Egypt og Midtøsten.

Tilbake i Norge fredag kveld, så det blir ikke mye annet å gjøre enn å reise og gå på møter. Fordelen er jo at jeg reiser tre timer med buss, da får jeg se litt av denne miniputtstaten .

Stem på Brann!

En inhabil statsminister

Det var en underlig opplevelse å sitte og høre på Statsminister Jens Stoltenberg i spørretimen i går.
I mine 11 år på Stortinget har jeg ikke opplevd maken. Når statsministeren på spørsmål om regjeringen er for eller mot surrogati, erklærer statsministeren seg innhabil,
Man kan ikke være inhabil i et verdispørsmål. Det har flere juridiske eksperter uttalt i ettertid. Man kan være inhabil i enkeltsaker.
Krfs spørsmål dreide seg overhode ikke om en enkeltsak, men om regjeringens ståsted i saken.
Det burde være åpenbart, det er ikke lov i Norge å kjøpe barn fra utlandet , men ikke det engang kunne statsministeren si. Han sto på sitt, for hvert av de to oppfølgende spørsmålene stilt fra Krf, han var inhabil.
Jeg har en datter som jobber i hjemmesykepleien, og en sønn i forsvaret, er jeg da inhabil i alle saker som angår kommuneøkonomi og forsvaret. Det skulle tatt seg fint ut, når jeg sitter i Utenriks- og forsvarskomiteen. Det hadde ikke vært mye jeg fikk gjort da.
Forsvarsminister Anne Grethe Strøm Eriksen, vet vi , hadde en sønn i forsvaret da hun var forsvarsminister første gangen, jeg hørte aldri at hun erklærte seg inhabil heller. En fiskeriminister med eget fiskeoppdrett, aldri har hun i Stortinget erklært seg inhabil, og en landbruksminister med egen gård, ei så heller.
Så hva var dette for en forestilling av statsministeren?  At han kjenner en tidligere politidirektør som har brudt loven, og kjøpt barn fra utlandet, var ikke et tema i spørretimen. Men det var det oppe i hodet til statsministeren, og det var det han ikke ville forholde seg til. Godt med lojale venner, men et sted får da grensen gå.

No vart eg skræmt

Jeg skulle åpne bloggen min idag, og fikk beskjed om at bloggen var slettet......Vrææææl...var vel det nærmeste som kom i hodet på meg. Ikke at det er en stor katastrofe, men for meg ville det vært mye bortkastet arbeid. Heldigvis må det ha vært en feil for nå er den oppe igjen:)

Men det gav meg noen perspektiver på at ting er forgjengelige og kan bli borte, ( dette ble litt skremmende , særlig etter at jeg hadde sittet å sett på en dokumentar om stjålne identiteter i går.)

Så med dette vil jeg bare minne oss alle på at vi må være forsiktige med hva vi legger ut på nett av personopplysninger, og fall ikke for fristelsen til å svare på mailer som ser ut til å være fra banken din, og som ber om kontoopplysninger, det vil banken din aldri gjøre :)
Husk også at det kan være lurt å skifte passord innimellom.

Og til slutt, det er nok bare juks når du får mail om at du har vunnet millioner i mailkonkurransen, eller får en mail om at du har arvet 1 million Euro, Pund eller Dollar.....

Ha en fortreffelig mandag

Etter Balkan ( Bosnia&Herzegovina, Serbia og Kosovo)

Turen kan oppsummeres slik: Hektisk, varm, noen ganger skummel men svært interessant!

Hektisk : Det var møter hele dagen, inkludert arbeidslunsjer og arbeidsmiddager. Møtte mange frivillige organisasjoner som jobber med menneskerettigheter Human Rights House, Helsinki kommiteer i flere av landene vi besøkte. Vi møtte parlamentarikere, vise- ministere og ministere, og de stedlige representantene for Europarådet og Osse. Alle var like hyggelige og hadde et felles mål EU- integrasjon. Vi møtte ordførere i kommuner med store etniske utfordringer, og vi hadde møter med leder for regiøse grupper. Alle som deltok på reisen har nok fått en bedre forståelse for hvorfor det er vanskelig å holde denne regionen stabil.
I tillegg var vi oppe en dag klokken 4.00 for å fly fra Bosnia til Serbia, og deretter rett i møter i hele dagen. Landet i Wien kl. 01.30 på hjemreisen, etter møter hele dagen:)

Varm: Tempraturen varierte fra 28 - 35 grader, og med kontorantrekk og ikke alltid like god aircondition kan jeg love dere at det var varmt. Jeg tror jeg er laget for norske forhold.

Skummel: Jeg tror at jeg med hånden på hjertet kan si at bilturen mellom Beograd og Pristina ( Kosovo) er noe av det skumleste jeg har vært med på. Ikke så lenge det var motorvei og 120 km fartsgrense ( da lå vi igjennomsnitt i 140 - 160 ) men når veiene ble ordinære veier med et felt i hver retning, og med politieskorte som fortsatte i den høye farten. Da vart eg skræmt kan du si. Det så faktisk ut som om politiet synes det var morsomt å presse møtende trailere ut av veien. Hei hvor det går! Jeg var ikke alene om å tro at min siste time var kommet. Galgenhumor og latter gjorde at ikke blodtrykket gikk til himmels.

Interessant: Som jeg skrev over , så var det en utrolig lærerik tur. Ambassadene alle de tre stedene vi besøkte hadde gjort et formidabelt arbeid for at vi skulle trives, oppleve og lære. Dessverre var det så hektisk , at med unntak av Sarajevo ( to timer til egen disposisjon) fikk vi ikke utforsket byene noe særlig, men jeg ville ikke bli overrasket om jeg tok en tur tilbake.
Regionen ga mersmak den.


Diverse møter :

                                          Møter i det Bosniske parlamentet

                                           Biskopen og eg

                                          Helsinkikomiteen i Bosnia

                                           Møte i Mitrovica  i Kosovo

                                                     Tale til Ambassadør Lilloe i Sarajevo

                                                     Gaveoverrekkelse i Sarajevo til parlamentet.

Liten rapport :
http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Hva-skjer-nyheter/2011-2012/Stortingets-PACE-delegasjon-besokte-Vest-Balkan/