Barnevernet i Danmark

Josephine Schneiders BørnehjemSom ledd i vårt opphold i København i forbindelse med møter i Nordisk Råd, besøkte Solveig Horne og jeg et privat barnehjem. Dette var et barnehjem som hadde to avdelinger. En med åtte plasser for de mindre barna fra 7 - 13, og en avdeling for de større, fra 13 - 18. Barnehjemmene i Danmark er organisert på en annen måte enn i Norge. Den store forskjellen er vel at ansvaret for institusjonene ligger i kommunene, og at det er en " stykkpris" uavhenig om barnet blir plassert i offentlig eller privat institusjon. En annen forskjell er at institusjonene selv velger hvilke barn de tar inn på institusjonen. I dette tilfellet var alle barna i skolepliktig alder, og ingen hadde noe store problemer, med rus eller adferdsproblemer. Den tredje forskjellen var at i Danmark, bruker man ikke i like stor grad fosterforeldre, slik at når et barn kommer på institusjon er det ment at dette skal være barnets hjem for en lengre periode. Det vil si at man skaper trygghet og stabilitet hos barnet/ungdommen. De fortale oss også at personalet på institusjonen var svært stabilit, slik at den siste som var ansatt , hadde jobbet der i 17 år. Det betyr selvsagt mye for barna. Også det at institusjonen skaper homogene grupper, slik at barna føler seg trygge. Personlig synes jeg vel at det å la et barn bo på institusjon så lenge som opp til ti år, kan være vanskelig.Og at en stor institusjon med 16 barn og ungdommer kan virke litt overveldende, men de barna som hadde bodd her, kom tilbake etter at de hadde flyttet ut, for å spise middag sammen med de andre, viste frem barna de hadde fått, som de ville gjort hvis de hadde hatt familie også. Men det som er bra med den danske modellen, er at det er de som har med barna å gjøre, faktisk også plukker ut hvilken institusjon de skal være på.Istedenfor at man gjør slik man gjør i Norge, ved at det er noen som er ikke kjenner det enkelte barn som bestemmer.