Norge burde vurdere sitt medlemskap i Menneskerettighetsrådet, sier en opprørt og skuffet Karin S. Woldseth som er FrPs menneskerettighetspolitiske talsperson. Libya ble som ett av 14 nye land valgt som medlem av FNs Menneskerettighetsråd i Genève i går.
Libya oppnådde 155 stemmer, og er nå ett av rådets 47 medlemmer som skal forsvare og påtale brudd på menneskerettighetene. Norge ble valgt inn som fast medlem av menneskerettighetsrådet i fjor.
Hykleri
- Når et brutalt og undertrykkende diktatur som Libya nå skal forsvare de samme grunnleggende menneskerettighetene som regimet og president Qadaffi er med på å bryte hver eneste dag, viser dette hvilket hykleri det er blitt av FNs menneskerettighetsapparat, sier en opprørt Woldseth.
Verste
Menneskerettighetsorganisasjonen Freedom House rangerer Libya som ett av de absolutt verste landene i verden når det gjelder demokrati og menneskerettigheter. President Qadaffi har gjennom en årrekke vært en viktig støttespiller for statlig terrorisme.
- Når et land som Libya kan bli valgt inn til FNs øverste organ for beskyttelse av menneskerettigheter, og det uten konkurranse, mener jeg reformene i menneskerettighetsrådet har vært fånyttes og Norge burde vurdere om man vil være med på å legitimere rådet, avslutter Woldseth.
fredag 14. mai 2010
søndag 2. mai 2010
Da var en av de verste dagene over.
Jeg sitter her denne utrolig vakre søndagen, med sol og klokkeklang som kommer sivende inn av vinduet. Og kjenner på hvordan jeg har det. Klart sånne oppslag setter sine spor. Det gjør inntrykk og gir en litt å tenke på. Hvor farlige ord kan være, og hvor nøye man skal være når man utrykker seg.Jeg er mentalt sliten, og noe annet ville vært unaturlig.At jeg tar dette innover meg er selvsagt, både at noen blir provosert, at noen kaller meg for møkkakjerring ...og sutretrynet..., og at noen bruker dette for å angripe partiet.
Jeg har vært i Fremskrittspartiet nå i snart 25 år, og av alle kommentarer på nettsider er nok de som bruker dette til å angripe partiet mitt det verste for meg.
Jeg har alltid forsøkt å gjøre en god jobb, og satt partiet mitt foran det aller meste. Jeg har forsøkt å være en god representant for Fremskrittspartiet.
Så trår en feil,og gjør en bommert, og straks er det mennesker som bruker dette mot partiet.
Til dem har jeg å si, JEG gjorde feilen,ikke mine kolleger og ikke min sjef. Så å koble dette til hardt arbeidende kolleger er urettferdig, og sier vel mer om dem som gjør slike koblinger, enn om mitt parti.
Men som sagt, ute skinner solen , og en ny dag er her. Den skal jeg bruke med vett og forstand.
God søndag.
Jeg har vært i Fremskrittspartiet nå i snart 25 år, og av alle kommentarer på nettsider er nok de som bruker dette til å angripe partiet mitt det verste for meg.
Jeg har alltid forsøkt å gjøre en god jobb, og satt partiet mitt foran det aller meste. Jeg har forsøkt å være en god representant for Fremskrittspartiet.
Så trår en feil,og gjør en bommert, og straks er det mennesker som bruker dette mot partiet.
Til dem har jeg å si, JEG gjorde feilen,ikke mine kolleger og ikke min sjef. Så å koble dette til hardt arbeidende kolleger er urettferdig, og sier vel mer om dem som gjør slike koblinger, enn om mitt parti.
Men som sagt, ute skinner solen , og en ny dag er her. Den skal jeg bruke med vett og forstand.
God søndag.
lørdag 1. mai 2010
Når interne emailer blir forside i VG
Jeg vet ikke hvordan det er med dere andre, men når man er sliten, frustert og litt oppgitt, så hender det vel at man sender avgårde mailer uten helt å forestille seg at de skal havne på forsiden av VG.
Jeg vil ikke gå inn i innholdet, for dem som leser artikkel ser at forsiden har lite med realiteten å gjøre.
VG har hatt en rekke med artikler om Stortinget i den siste tiden. Og denne gangen var det meg de skulle ta, Marianne Johansen har gjort en god jobb med å sverte FrP, og tatt ting ut av sammenhengen. Men man kan vel ikke vente noe annet fra henne.
Men de jeg trodde man kunne vente annet fra, er de som har gitt VG tilgang til interne mailer.
Jeg må si at jeg var ikke klar over at mailer mellom meg og administrasjonen var offentlig tilgjengelig. Hadde jeg visst det, så hadde jeg nok helt sikkert formulert meg annerledes. Men det som blir verre faktisk er at jeg ikke har noen mulig til å ta til motmæle. Jeg vil understreke at jeg selvsagt er den første til å støtte åpenhet og transparens. Men jeg lurer på om ikke også VG-journalister skriver interne mailer seg imellom, som de sikkert ikke hadde likt at kom på forsiden av Dagbladet, og hvor innholdet var helt snudd på hodet.
Derfor skriver jeg nå dette bloginnlegget. Jeg skulle ønske mediene kunne skrive om hva jeg gjorde, men isteden lager de et bilde av meg og Frp som er helt ute av proposjoner...
Kanskje synes jeg at det er litt leit, når kolleger uttaler seg , når de ikke engang har deltatt. Men jeg vil gi en varm takk til dem fra Arbeiderpartiet og Høyre som faktisk var modige nok til å gi meg støtte.
Jeg har lært at heretter gjør jeg ingen henvendelser til administrasjonen på mail. Enten blir det skriftelig i brevs form, og da men den forståelsen at dette blir mediemat, eller så tar jeg opp ting muntelig.
Men jeg lurer fortsatt på hvem som tipser VG ...?
Jeg vil ikke gå inn i innholdet, for dem som leser artikkel ser at forsiden har lite med realiteten å gjøre.
VG har hatt en rekke med artikler om Stortinget i den siste tiden. Og denne gangen var det meg de skulle ta, Marianne Johansen har gjort en god jobb med å sverte FrP, og tatt ting ut av sammenhengen. Men man kan vel ikke vente noe annet fra henne.
Men de jeg trodde man kunne vente annet fra, er de som har gitt VG tilgang til interne mailer.
Jeg må si at jeg var ikke klar over at mailer mellom meg og administrasjonen var offentlig tilgjengelig. Hadde jeg visst det, så hadde jeg nok helt sikkert formulert meg annerledes. Men det som blir verre faktisk er at jeg ikke har noen mulig til å ta til motmæle. Jeg vil understreke at jeg selvsagt er den første til å støtte åpenhet og transparens. Men jeg lurer på om ikke også VG-journalister skriver interne mailer seg imellom, som de sikkert ikke hadde likt at kom på forsiden av Dagbladet, og hvor innholdet var helt snudd på hodet.
Derfor skriver jeg nå dette bloginnlegget. Jeg skulle ønske mediene kunne skrive om hva jeg gjorde, men isteden lager de et bilde av meg og Frp som er helt ute av proposjoner...
Kanskje synes jeg at det er litt leit, når kolleger uttaler seg , når de ikke engang har deltatt. Men jeg vil gi en varm takk til dem fra Arbeiderpartiet og Høyre som faktisk var modige nok til å gi meg støtte.
Jeg har lært at heretter gjør jeg ingen henvendelser til administrasjonen på mail. Enten blir det skriftelig i brevs form, og da men den forståelsen at dette blir mediemat, eller så tar jeg opp ting muntelig.
Men jeg lurer fortsatt på hvem som tipser VG ...?
torsdag 29. april 2010
Uigurene, en glemt minoritet?
Rafto-prisvinner Rebiya Kadeer
Tirsdag 27 april hadde Utenriks - og forsvarskomiteen møte med Rafto-prisvinner og Uigurenes politiske leder Rebiya Kadeer. Hun var på Norges-besøk i forbindelse med det store arrangementet Oslo Freedom Forum. Kadeer bor i eksil i USA, men slutter ikke å kjempe for sine landsmenn i Kina.
Hun fortale oss følgende:
Den 5 juli 2009, brøt det ut opptøyer i Xinjangprovinsen mellom han-kinesere og uigurene. Årsaken til opptøyene skal ha vært at to uigurer ble drept på en fabrikk i Sør-Kina. Urolighetene ble slått hardt ned på av kinesiske myndigheter, men 159 mennesker ble drept og 1000 såret.Rettsoppgjøret etter urolighetene har ført til en rekke dødsdommer og henrettelser, hovedsaklig mot uigurene.
40.000 uigurer ble arrestert. Mange vet ikke hvor deres menn er blitt av, og myndighetene gir dem ikke noe svar. Det er langt færre menn i gatene enn tidligere.Kinesiske myndigheter har erklært uigurene for å være fiender av staten.
I forbindelse med opptøyene ble en 16 år gammel jente dømt til døden, men dommen blir utsatt til jenta fyller 18 år. Dette er hjerteskjærende. ( min kommentar)
Ugifte uigurkvinner mellom 14 og 25 år blir av myndighetene trasportert til andre deler av Kina for å arbeide, under slavelignende forhold. Foreldre som motsetter seg dette, blir arrestert, og i verste fall dømt til døden.
Uigurkvinner må skriver under på at de ikke skal få mer enn et barn.
Mrs. Kadeer har selv en sønn og andre familiemedlemmer i fengsel, fordi kineskiske myndigheter mener at hun ( mrs. Kadeer) påvirker uigurene.
Norge har fulgt situasjonen i Xinjangprovinsen nøye.Og man har i dialogmøtene med Kina også drøftet bruken av dødsdommer mot politiske motstandere av staten.
Personlig mener jeg at vi bør gjøre mer, og sette Uigurenes rettigheter på dagsorden i FN. Jeg skal stille Utenriksministeren spørsmål om han er villig til å gjøre det.
tirsdag 27. april 2010
Iran , søker om å bli medlem av FN's råd for kvinnerettigheter.
Jeg lurer på om det ikke finnes noen grenser for hva Iran kan få seg til å gjøre. Først søker de om å bli medlem av FN's menneskerettighetsråd, men så skjønner de vel antagelig at dette er å skyte litt over mål. Det hadde vel neppe vært mange som hadde støttet en slik søknad. Dette innser nok også Iranske myndigheter, og trekker søknaden sin. Men det de gjør isteden er å søke om å få bli medlem av FN's råd for kvinnerettigheter.Jeg er like forundret.
Dette landet som dekker sine kvinner til, og knapt nok lar dem få være utendøres, som undertrykker, pisker og dømmer kvinner til døden fordi de ikke er enige med landets ledelse. Hva i himmelens navn har et slikt land i et slikt råd å gjøre?
Det kan jo ikke være for å gi kvinner bedre rettigheter i eget eller andre land, det må vel nærmest være for å bremse utviklingen i land som ønsker å gjøre noe for kvinners rettigheter.
Det siste utspillet fra en av presidents menn finner du her
Der lettkledde kvinner for skylden for jordskjelv.
Dette er ikke noe land å ha med seg i FN's kvinnerettighetsråd!
søndag 14. mars 2010
Tør vi stole på FN ?
Den rød-grønne regjeringen er FNs beste venn og Norge er en av de største bidragsyterne til FNs virksomhet. FN er tilstede i de aller fleste av verdens land, og analyser og rapporter utarbeidet av FNs underorganisasjoner får ofte vidtrekkende politiske og økonomiske konsekvenser gjennom nasjonale beslutningsprosesser. Derfor er det avgjørende at informasjon og statistikk som formidles av FN er korrekt og oppdatert. På en rekke områder de siste årene har imidlertid FNs omgang med fakta i beste fall vært lemfeldig, og i verste fall direkte feilaktig.
Jan Egeland, FNs daværende Visegeneralsekretær for humanitære spørsmål og koordinator for nødhjelp forledet i 2005 verdenssamfunnet og en samlet norsk bistandsindustri til å tro at en tredjedel av Nigers befolkning var rammet av hungersnød, til tross for at lokalbefolkningen selv og landets president avviste dette. Dokumentaren ”Sultbløffen” på TV2 viste hvordan bilder av døende barn kan være god markedsføring for bistandsindustrien. Konsekvensene for landet befolkning var imidlertid ikke til det bedre da internasjonal nødhjelp bidro til å undergrave de lokale markedene og til å tegne et bilde av situasjonen som var feilaktig.
FNs tidligere generalsekretær Boutros Boutros Ghali har flere ganger advart mot kommende vannkriger og at militære konfrontasjoner mellom landene som deler Nilen er nærmest uunngåelig. FNs nåværende generalsekretær Ban Ki Moon advarte mot kommende vannkriger under World Economic Forum i 2008, til tross for at professor Aaron Wolf ved Oregon State University som en av de fremste internasjonale ekspertene på koblingen mellom vann og konflikt kan vise til at den siste krigen over delte vannressurser ble kjempet mellom to Sumeriske bystater i år 2500 f.kr. Siden da har over 3600 vannrelaterte avtaler blitt inngått mellom parter som deler internasjonale vannressurser, og disse avtalene har vist seg å være levedyktige selv i perioder preget av krig og konflikt.
Omtrent 1,2 mrd. mennesker i verden mangler tilgang til rent vann, samtidig som 97 prosent av all distribusjon av vann i fattige land ivaretas av det offentlige. Hvis det er en internasjonal vannkrise skyldes denne krisen det offentliges manglende evne, som følge av politisk vanstyre og korrupsjon, til å tilby innbyggerne vannsikkerhet. Løsningen er derfor ikke mer statlig styring og involvering av FN, men heller mer private løsninger. Transparency Internasjonal viser i en rapport fra 2008 at korrupsjon i vannsektoren i u-land fører til at millioner av mennesker nektes tilgang til rent vann og sanitærtjenester.
Flere FN-organisasjoner har de siste årene vist til den pågående matkrisen og hevdet at løsningen var mer statlig styring av matvareproduksjonen, mer landbruksbistand og mer fokus på lokalt produsert mat. Proteksjonisme i matvareproduksjon har imidlertid medført underskudd og matkriser i land som ikke produserer mat. I Kenya ble mais til en verdi av over 14 mill. kroner solgt på svartebørsen av korrupte politikere til nabolandet Sudan, mens millioner av egen befolkning sultet. Da var det selvfølgelig nyttig for kenyanske politikere å kunne skylde på klimaendringene for å bortforklare eget vanstyre. Tilsvarende korrupsjonssaker har også blitt avdekket på høyt politisk nivå i land som Kamerun og Uganda.
I 2007 måtte FN erkjenne at de over mange år hadde overvurdert størrelsen og utbredelsen av Aidsepidemien, og at estimatene for antall smittede for 2007 kunne kuttes med over 40 prosent fra året før. FNs feilslåtte estimater har påvirket bevilgningene til andre alvorlige sykdommer som tuberkulose og malaria, samt tilslørt potensielle lærdommer av HIV-virusets utbredelse.
FN har basert seg på beregninger fra International Rescue Committee (IRC) om at så mange som 5,4 mill. mennesker hadde blitt drept i krigen i Demokratiske Republikken Kongo mellom 1998 og 2008. En rapport utgitt av Simon Fraser-universitetet i British Columbia 20. januar i år sår imidlertid tvil om estimatene og hevder at mange av menneskene som døde i perioden døde av andre årsaker. Når tallene for antall omkomne som følge av konflikten ble omkalkulert hevder rapporten at antall drepte i konflikten er under 3 millioner. Fremdeles et vannvittig høyt tall som skjuler enorme lidelser for landet befolkning, men til tross for dette ikke over 5 millioner.
Så sent som 31. januar kunne den britiske avisen Sunday Times avsløre at IPCCs påstand om at global oppvarming kunne utrydde 40 prosent av regnskogen i Amazonas var basert på udokumenterte påstander fra miljøvernorganisasjoner som hadde liten faglig ekspertise på området. Simon Lewis ved Leeds University, som er ekspert på tropisk regnskog, beskrev rapporten som påstanden var basert på som et eneste stort rot. Tidligere denne måneden måtte FNs Klimapanel (IPCC), som vant Nobelprisen i 2007, krype til korset og innrømme at panelets påstander om at isbreene i Himalaya ville smelte innen 2035 var basert på feilaktige estimater. Sist høst ble det avslørt at forskere tilknyttet IPCC hadde manipulert, skjult og ødelagt data som ikke støttet deres teorier om global oppvarming.
Mange av de statistiske vurderingene til FN har hatt konsekvenser for lokale markeder, til å tegne et bilde av Afrika som utelukkende preget av vold, konflikt og hungersnød og til å bidra til mer statlig styring og ressurser til FN og underorganisasjonene. Noen har også bidratt til å undergrave fokuset på andre viktige problemstillinger ved at ressursstrømmene har blitt ledet dit tv-kameraene er.
La meg understreke at jeg ikke på noen som helst måte undervurderer alvorligheten i de ovennevnte sakene. Millioner av mennesker lider og dør av Aids og urent drikkevann fører til sykdommer som tar livet av små barn så vel som voksne. Spørsmålet er imidlertid om FN tillater lemfeldig omgang med fakta som legitimt så lenge saken er nobel. Tør vi stole på FN neste gang?
(Innnlegget sto på trykk i Fremskritt13 mars 2010)
Spørsmål og svar om Rom folkets situasjon i Mitrovica
Skriftlig spørsmål fra Karin S. Woldseth (FrP) til utenriksministeren
Dokument nr. 15:769 (2009-2010)
Datert: 02.03.2010
Besvart: 11.03.2010 av utenriksminister Jonas Gahr Støre
Spørsmål
Karin S. Woldseth (FrP): Vil utenriksministeren ta noen initiativ i forhold til Høykommissæren for flyktninger, for å bedre situasjonen for de 150 familiene fra Rom-folket, som høykommissæren plasserte midlertidig i 2 flyktningeleire ved Mitrovica for 11 år siden? Begrunnelse
På søndagsrevyen 28. februar 2010 tok NRK opp forholdene til 150 familier fra Rom-folket, som hadde blitt tvangsflyttet fra sine hjem, til to flyktningeleire i Mitrovica for 11 år siden. Ansvarlig for flyttingen var UNCHR og Kirkens Nødhjelp. Over 80 barn har dødd så langt, på grunn av at leirene er plassert ved siden av avfallshaugene fra gruvedriften i samme by. Avfallshaugene innholder bly, kvikksølv og andre giftstoffer. Barn vokser opp med store smerte og er alvorlig syke, uten at det internasjonale samfunnet griper inn. Da UNCHR flyttet disse familiene var det meningen at de skulle bo der i 45 dager, som nå er blitt til 11 år. Siden Norge er den 6. største bidragsyteren til UNCHR, er det kanskje naturlig at vi ser på forholdene for disse familiene, og stiller krav til UNCHR om at disse barna og gravide får legebehandling for de giftstoffene de har vært utsatt for.
Svar
Jonas Gahr Støre: Jeg deler din bekymring for situasjonen for Rom-befolkningen i Mitrovica. La meg imidlertid innledningsvis få påpeke at enkelte av opplysningene i NRKs reportasje ikke var riktige. For det første stemmer det ikke at Kirkens Nødhjelp var ansvarlige for flyttingen av denne befolkningen til disse leirene i 1999. Befolkningen ble heller ikke tvangsflyttet, men gitt et midlertidig oppholdssted etter at Roma Mahalla, bydelen der Rom-folket bodde, ble ødelagt under krigen i 1999. Rom-befolkningen følte seg truet av den albanske majoritetsbefolkningen i Mitrovica, som beskyldte Rom-folket for å ha samarbeidet med serbiske paramilitære under Kosovo-krigen. Det var derfor vanskelig å finne et nytt sted å plassere befolkningen der de også kunne føle seg trygge. I 2004 gjennomførte WHO helsetester i leirene som viste høy forekomst av blyforgiftning blant befolkningen. UNMIK besluttet derfor i 2005 å flytte befolkningen til den tidligere militærleiren Osterode, og det ble lagt planer for gjenoppbygging av Roma Mahalla-bydelen. Kirkens Nødhjelp fikk ansvaret for driften av leirene Cesmin Lug og Osterode. Det har vært en krevende prosess siden da. Det er fortsatt stor spenning mellom befolkningsgruppene i Nord-Kosovo og denne delen av landet utgjør fremdeles den største politiske, økonomiske og sosiale utfordringen for det internasjonale samfunn og for Kosovos myndigheter. Dette har vanskeliggjort arbeidet med å flytte rom-familiene fra disse leirene. Men dette betyr ikke at ikke noe har blitt gjort. Norge har vært blant de fremste til å engasjere seg i dette kompliserte arbeidet. Vi har siden 2005 har hatt stor oppmerksomhet om situasjonen for rom-befolkningen i Kosovo, og har trolig gitt mer bistand enn noen annen bilateral giver for å bedre levekårene for denne befolkningsgruppen i landet. Fra 2005 til i dag har Norge, gjennom Kirkens Nødhjelp, bistått med å flytte familier fra Cesmin Lug-leiren til den nye leiren Osterode, bygge nye boliger samt en helsestasjon i Roma Mahalla, i tillegg til å ha igangsatt tiltak for å få barna på skole, de voksne i arbeid og for kvinnenes rettigheter. På det meste, i 2006, ble mer enn 10 % av den norske bevilgningen til Kosovo brukt på tiltak for rom-befolkningen i Mitrovica. Bare byggingen av tre nye boligblokker og en helsestasjon i Roma Mahalla kostet 23 millioner kroner. Disse er idag bebodd av flere familier som har flyttet fra de blyforgiftede områdene, men også av andre rom-familier. Fra 2001 til 2008 lå ansvaret for flyktningleirene hos UNMIK, FNs sendelag til Kosovo, som hadde ansvaret for styringen av provinsen i henhold til Sikkerhetsrådsresolusjon 1244. Siden 2008 ligger ansvaret for disse leirene hos Kosovos myndigheter. Kirkens Nødhjelp overlot i 2009 ansvaret for driften av dem til en lokal organisasjon som finansieres av Kosovos regjering. Det blir nå viktig at Kosovo tar ansvaret for å løse situasjonen for de familiene som fremdeles oppholder seg i disse leirene. Problemet er imidlertid komplisert, ettersom 15 familier nekter å flytte fra den mest forurensete leiren Cesmin Lug til Osterode. I tillegg rapporteres det at nye familier flytter til leirene i håp om på denne måten å bli tilbudt nye boliger. Europakommisjonen har nå i samarbeid med nasjonale myndigheter tatt et nytt initiativ for å forsøke å løse problemet. Gjennom en bevilgning på 5 millioner € oppretter Kommisjonens liaison-kontor i Pristina i disse dager et prosjekt som skal bygge nye boliger i Roma Mahalla og legge til rette for en fredelig og frivillig flytting av de gjenværende rom-familiene fra de blyforgiftede områdene. Det er positivt at EU og nasjonale myndigheter nå følger opp på et område der norske myndigheter og frivillige organisasjoner har vært engasjerte gjennom flere år, og vår ambassade i Pristina vil ha tett kontakt med Europakommisjonens representanter og myndighetene for å følge hvordan dette prosjektet nå tas videre. Vi er spesielt opptatt av situasjonen for barna som nå befinner seg i disse leirene, og det er ingen tvil om at barnas helsesituasjon må følges opp.
Dokument nr. 15:769 (2009-2010)
Datert: 02.03.2010
Besvart: 11.03.2010 av utenriksminister Jonas Gahr Støre
Spørsmål
Karin S. Woldseth (FrP): Vil utenriksministeren ta noen initiativ i forhold til Høykommissæren for flyktninger, for å bedre situasjonen for de 150 familiene fra Rom-folket, som høykommissæren plasserte midlertidig i 2 flyktningeleire ved Mitrovica for 11 år siden? Begrunnelse
På søndagsrevyen 28. februar 2010 tok NRK opp forholdene til 150 familier fra Rom-folket, som hadde blitt tvangsflyttet fra sine hjem, til to flyktningeleire i Mitrovica for 11 år siden. Ansvarlig for flyttingen var UNCHR og Kirkens Nødhjelp. Over 80 barn har dødd så langt, på grunn av at leirene er plassert ved siden av avfallshaugene fra gruvedriften i samme by. Avfallshaugene innholder bly, kvikksølv og andre giftstoffer. Barn vokser opp med store smerte og er alvorlig syke, uten at det internasjonale samfunnet griper inn. Da UNCHR flyttet disse familiene var det meningen at de skulle bo der i 45 dager, som nå er blitt til 11 år. Siden Norge er den 6. største bidragsyteren til UNCHR, er det kanskje naturlig at vi ser på forholdene for disse familiene, og stiller krav til UNCHR om at disse barna og gravide får legebehandling for de giftstoffene de har vært utsatt for.
Svar
Jonas Gahr Støre: Jeg deler din bekymring for situasjonen for Rom-befolkningen i Mitrovica. La meg imidlertid innledningsvis få påpeke at enkelte av opplysningene i NRKs reportasje ikke var riktige. For det første stemmer det ikke at Kirkens Nødhjelp var ansvarlige for flyttingen av denne befolkningen til disse leirene i 1999. Befolkningen ble heller ikke tvangsflyttet, men gitt et midlertidig oppholdssted etter at Roma Mahalla, bydelen der Rom-folket bodde, ble ødelagt under krigen i 1999. Rom-befolkningen følte seg truet av den albanske majoritetsbefolkningen i Mitrovica, som beskyldte Rom-folket for å ha samarbeidet med serbiske paramilitære under Kosovo-krigen. Det var derfor vanskelig å finne et nytt sted å plassere befolkningen der de også kunne føle seg trygge. I 2004 gjennomførte WHO helsetester i leirene som viste høy forekomst av blyforgiftning blant befolkningen. UNMIK besluttet derfor i 2005 å flytte befolkningen til den tidligere militærleiren Osterode, og det ble lagt planer for gjenoppbygging av Roma Mahalla-bydelen. Kirkens Nødhjelp fikk ansvaret for driften av leirene Cesmin Lug og Osterode. Det har vært en krevende prosess siden da. Det er fortsatt stor spenning mellom befolkningsgruppene i Nord-Kosovo og denne delen av landet utgjør fremdeles den største politiske, økonomiske og sosiale utfordringen for det internasjonale samfunn og for Kosovos myndigheter. Dette har vanskeliggjort arbeidet med å flytte rom-familiene fra disse leirene. Men dette betyr ikke at ikke noe har blitt gjort. Norge har vært blant de fremste til å engasjere seg i dette kompliserte arbeidet. Vi har siden 2005 har hatt stor oppmerksomhet om situasjonen for rom-befolkningen i Kosovo, og har trolig gitt mer bistand enn noen annen bilateral giver for å bedre levekårene for denne befolkningsgruppen i landet. Fra 2005 til i dag har Norge, gjennom Kirkens Nødhjelp, bistått med å flytte familier fra Cesmin Lug-leiren til den nye leiren Osterode, bygge nye boliger samt en helsestasjon i Roma Mahalla, i tillegg til å ha igangsatt tiltak for å få barna på skole, de voksne i arbeid og for kvinnenes rettigheter. På det meste, i 2006, ble mer enn 10 % av den norske bevilgningen til Kosovo brukt på tiltak for rom-befolkningen i Mitrovica. Bare byggingen av tre nye boligblokker og en helsestasjon i Roma Mahalla kostet 23 millioner kroner. Disse er idag bebodd av flere familier som har flyttet fra de blyforgiftede områdene, men også av andre rom-familier. Fra 2001 til 2008 lå ansvaret for flyktningleirene hos UNMIK, FNs sendelag til Kosovo, som hadde ansvaret for styringen av provinsen i henhold til Sikkerhetsrådsresolusjon 1244. Siden 2008 ligger ansvaret for disse leirene hos Kosovos myndigheter. Kirkens Nødhjelp overlot i 2009 ansvaret for driften av dem til en lokal organisasjon som finansieres av Kosovos regjering. Det blir nå viktig at Kosovo tar ansvaret for å løse situasjonen for de familiene som fremdeles oppholder seg i disse leirene. Problemet er imidlertid komplisert, ettersom 15 familier nekter å flytte fra den mest forurensete leiren Cesmin Lug til Osterode. I tillegg rapporteres det at nye familier flytter til leirene i håp om på denne måten å bli tilbudt nye boliger. Europakommisjonen har nå i samarbeid med nasjonale myndigheter tatt et nytt initiativ for å forsøke å løse problemet. Gjennom en bevilgning på 5 millioner € oppretter Kommisjonens liaison-kontor i Pristina i disse dager et prosjekt som skal bygge nye boliger i Roma Mahalla og legge til rette for en fredelig og frivillig flytting av de gjenværende rom-familiene fra de blyforgiftede områdene. Det er positivt at EU og nasjonale myndigheter nå følger opp på et område der norske myndigheter og frivillige organisasjoner har vært engasjerte gjennom flere år, og vår ambassade i Pristina vil ha tett kontakt med Europakommisjonens representanter og myndighetene for å følge hvordan dette prosjektet nå tas videre. Vi er spesielt opptatt av situasjonen for barna som nå befinner seg i disse leirene, og det er ingen tvil om at barnas helsesituasjon må følges opp.
Abonner på:
Innlegg (Atom)