Mitt siste år på Stortinget

Da er jeg ved starten til mitt siste år på Stortinget. Det 12 året, og en hektisk høst med både reiser,budsjett og møter på dagsorden.
Det er unektelig litt vemodig, men samtidig spennende. Jeg har nemlig ikke tenkt å pensjonere meg, snarere tvert imot, jeg vil søke på jobber som kan være like spennede og utfordrende som stortingsjobben.
Jammen kjære deg, vil sikkert noen si, du blir 59 år neste år, tror du noen vil ha deg? Ja, det tror jeg. Jeg har stor erfaring og jeg har stor arbeidskapasitet, og forhåpentligvis mange arbeidsår igjen.
Jeg vil gi tilbake noe til samfunnet etter 12 år på Stortinget.

Så til denne høsten, jeg har tenkt å faktisk å følge bloggens tittel, fra dag til dag på Stortinget, gjennom det neste året. Alle dager vil ikke bli like spennende, men de som tenker å kjempe om en stortingsplass, kan få et visst innblikk i hva vi gjør, hvem vi møter og hvordan vi tenker.

Håper det kan gi et visst inntrykk av hvordan livet er på Stortinget.

Jeg starter søndag, da reiser den norske Europarådsdelegasjonen til Balkan. For å møte menneskerettighetsorganisasjoner, parlamentariker, media og mye mer. Følg med ..følg med.

Sommer i Strasbourg

Ute skinner solen,gradestokken har passer 25 grader og her sitter jeg :) Mandag, og starten på en lang uke, med travle møtedager og møte med spennende mennesker. Dagen i dag startet med bureau møte kl. 8.00, deretter møte i den politiske gruppen, så møte med sønnen til Khodorkovsky, møte med den norske ambassadøren Petter Wille,møte i politisk komite,innlegg i salen, og så møte i partigruppen igjen. Puh , dette skulle egentlig holde for en dag... og i morgen er det atter en dag

Vårsesjon i Europarådet april 2012

Etter å ha tilbrakt deler av helgen på FrPs Landsmøte på Gardermoen, har jeg nå kommet til Strasbourg og Europarådet. Dagen så langt har forløpt på følgende måte: 1. 8.00-9.30 møte i burauet ..hvor vi diskuterte dagsorden for denne sesjonen,urgent debate on Syriah, current debate Om domstolen, som har 150 000 ubehandlede saker. 2. 9.30- 11.30 møte i partigruppen, hvor sakene på ukas dagsorden ble fordelt. 3. 11.30-12.30 skrive innlegg som jeg skal holde i ettermiddag. 4. 12.30- 13.00 presidere i salen 5. 13.00-14.00 delegasjonsmøte 6. 14.00-15.00 monitoring committee , hvor vi diskuterte situasjonen i Ukraina og Albania 7. 15.00-17.00 sitte i salen 8. 17.00-19.00 møte i partigruppen 9. 19.00-22.00 offisiell middag

Solheim prioriterer feil når han gir mer penger til Etiopia.

Jeg er uenig med Solheim, la oss slå det fast med en gang.Etiopia trenger ingen belønning for å være flinke. Solheim vet like godt som meg at menneskerettightene brytes hver eneste dag i Etiopia. Hva slags styre er det som nekter befolkningen sin mat, hvis de er organisert i en eller annen frivillig organisasjon ? Hvis Erik Solheim mener at å kue og undertrykke sitt folk er å være flinke, ja da lurer jeg litt på hva som ligger til grunn for alle de andre fordelingene av bistandsmidler i alle de andre landene.
Solheim sier i intervjuet med Klassekampen følgende : " at landet er det ledende i Afrika når det gjelder å bekjempe klimaendringer, og dette må (sitat:) "veies opp mot menneskerettighetsovergrep som skjer i Etiopia"
Hva må veies opp mot hva ? Bekjempelse av klimaendringer( som forsåvidt er vanskelig å dokumentere) mot menneskerettigheter? Det er greit å banke opp og sulte befolkningen så lenge de politiske myndighetene bekjemper klimaendringer? Dette gjør meg sint og trist. Jeg vil si til Erik Solheim; pass deg for hvilke signaler du sender ut i verden med ord som dette, og har ikke bekjempelse av klimaendringer da gått over støvleskaftene, hvis Erik Solheim er riktig sitert ? Er det rart jeg er jeg hissig .. 

Det var ikke fritt for at jeg skvatt litt da jeg så når jeg sist hadde et innlegg på bloggen min. Det var den dagen jeg skulle reise på ferie, som ble relativt kort.
Sjokket av hendelsen 22 juli satt i lenge.

Nå er jeg tilbake, men velger likevel å sende varme tanker til etterlatte og pårørende etter 22 juli her, før jeg går tilbake til virkelighet og politikk.

al Shabab og nødhjelp

I går kveld fortalte statsministeren oss at Norge har bevilget 30 millioner kroner til det hungersnødrammede Somalia. Dette hadde vært en god gjerning hvis de pengene hadde kommet til de som faktisk sulter. MEN , de som er hardest rammet av sultkatastrofen lever i områder i Somalia hvor al Shabab, en islamistisk terrorgruppe har kontroll. Denne gruppen fortalte senest torsdag at hjelpeorganisasjonene har en politisk agenda, og får derfor ikke drive hjelpearbeid i deres områder. Til og med FNs matprogram er nektet tilgang til områdene i sør hvor nøden er størst.
Hva gjør vi da? Skal resten av verden sitte å se på at en islamistisk terrorgruppe sulter ihjel sin egen befolkning ? Det er hjerteskjærende scener vi ser fra Somalia. Jeg er av den oppfatning at Fn må ta grep, for å forhindre at en hel generasjon sulter ihjel!
Når det gjelder Norge, bør vi være tydelige på at den holdningen alShabab viser er fullstendig uakseptabel og bør fordømmes på det sterkeste.

Det haster i Somalia... Det haster veldig!

Kvinner i midtøsten sett fra et kvinneperspektiv

Nå har gjennom uken lest at man oppfordrer på Facebook til å slå kvinnelige sjåfører i Saudi Arabia, I egypt sjekket man hvorvidt kvinnelige arresterte demostranter var jomfruer.Andre steder blir kvinner som har blitt voldtatt straffet, eten med steining eller fengsel. Sogar blir noen av dem truet med dødsstraff, og for alt vi vet blir disse gjennomført også.
Nå må det bli en slutt på barbarisk oppførsel, på Sharialover og annet tullskap.
I Norge vet vi ikke hvor mange av kvinnene som kommer hit til landet fra land hvor kvinner er annenrangs mennesker, som blir holdt inne, slått og undertrykket.

Nå kan vi ikke lenger stilletiende akseptere at overgrep blir begått, hverken her i landet eller i land vi samarbeider med.
Jeg savner et høyt og entydig korfra alle partier om at å ta et oppgjør med dette.

Ikke bare bryter det med menneskerettighetene,men en stor gruppe kvinner må lide, på grunn av unnfallenhet fra land som setter likeverd høyt.

Det er klart vi har virkemidler, Norge sitter i menneskerettighetsrådet, vi gir penger til land som behandler kvinner som annenrang mennesker, og vi har store næringslivsinteresser i andre. Så la oss vise at FNs tusenårsmål faktisk betyr mer enn det papiret det er skrevet på. Og la oss støtte de modige kvinnene som trosser trusler om vold, og kjemper for sine rettigheter.