Iran , søker om å bli medlem av FN's råd for kvinnerettigheter.

Jeg lurer på om det ikke finnes noen grenser for hva Iran kan få seg til å gjøre. Først søker de om å bli medlem av FN's menneskerettighetsråd, men så skjønner de vel antagelig at dette er å skyte litt over mål. Det hadde vel neppe vært mange som hadde støttet en slik søknad. Dette innser nok også Iranske myndigheter, og trekker søknaden sin. Men det de gjør isteden er å søke om å få bli medlem av FN's råd for kvinnerettigheter.Jeg er like forundret.
Dette landet som dekker sine kvinner til, og knapt nok lar dem få være utendøres, som undertrykker, pisker og dømmer kvinner til døden fordi de ikke er enige med landets ledelse. Hva i himmelens navn har et slikt land i et slikt råd å gjøre?
Det kan jo ikke være for å gi kvinner bedre rettigheter i eget eller andre land, det må vel nærmest være for å bremse utviklingen i land som ønsker å gjøre noe for kvinners rettigheter.

Det siste utspillet fra en av presidents menn finner du her

Der lettkledde kvinner for skylden for jordskjelv.
Dette er ikke noe land å ha med seg i FN's kvinnerettighetsråd!

Tør vi stole på FN ?

Den rød-grønne regjeringen er FNs beste venn og Norge er en av de største bidragsyterne til FNs virksomhet. FN er tilstede i de aller fleste av verdens land, og analyser og rapporter utarbeidet av FNs underorganisasjoner får ofte vidtrekkende politiske og økonomiske konsekvenser gjennom nasjonale beslutningsprosesser. Derfor er det avgjørende at informasjon og statistikk som formidles av FN er korrekt og oppdatert. På en rekke områder de siste årene har imidlertid FNs omgang med fakta i beste fall vært lemfeldig, og i verste fall direkte feilaktig.

Jan Egeland, FNs daværende Visegeneralsekretær for humanitære spørsmål og koordinator for nødhjelp forledet i 2005 verdenssamfunnet og en samlet norsk bistandsindustri til å tro at en tredjedel av Nigers befolkning var rammet av hungersnød, til tross for at lokalbefolkningen selv og landets president avviste dette. Dokumentaren ”Sultbløffen” på TV2 viste hvordan bilder av døende barn kan være god markedsføring for bistandsindustrien. Konsekvensene for landet befolkning var imidlertid ikke til det bedre da internasjonal nødhjelp bidro til å undergrave de lokale markedene og til å tegne et bilde av situasjonen som var feilaktig.

FNs tidligere generalsekretær Boutros Boutros Ghali har flere ganger advart mot kommende vannkriger og at militære konfrontasjoner mellom landene som deler Nilen er nærmest uunngåelig. FNs nåværende generalsekretær Ban Ki Moon advarte mot kommende vannkriger under World Economic Forum i 2008, til tross for at professor Aaron Wolf ved Oregon State University som en av de fremste internasjonale ekspertene på koblingen mellom vann og konflikt kan vise til at den siste krigen over delte vannressurser ble kjempet mellom to Sumeriske bystater i år 2500 f.kr. Siden da har over 3600 vannrelaterte avtaler blitt inngått mellom parter som deler internasjonale vannressurser, og disse avtalene har vist seg å være levedyktige selv i perioder preget av krig og konflikt.

Omtrent 1,2 mrd. mennesker i verden mangler tilgang til rent vann, samtidig som 97 prosent av all distribusjon av vann i fattige land ivaretas av det offentlige. Hvis det er en internasjonal vannkrise skyldes denne krisen det offentliges manglende evne, som følge av politisk vanstyre og korrupsjon, til å tilby innbyggerne vannsikkerhet. Løsningen er derfor ikke mer statlig styring og involvering av FN, men heller mer private løsninger. Transparency Internasjonal viser i en rapport fra 2008 at korrupsjon i vannsektoren i u-land fører til at millioner av mennesker nektes tilgang til rent vann og sanitærtjenester.

Flere FN-organisasjoner har de siste årene vist til den pågående matkrisen og hevdet at løsningen var mer statlig styring av matvareproduksjonen, mer landbruksbistand og mer fokus på lokalt produsert mat. Proteksjonisme i matvareproduksjon har imidlertid medført underskudd og matkriser i land som ikke produserer mat. I Kenya ble mais til en verdi av over 14 mill. kroner solgt på svartebørsen av korrupte politikere til nabolandet Sudan, mens millioner av egen befolkning sultet. Da var det selvfølgelig nyttig for kenyanske politikere å kunne skylde på klimaendringene for å bortforklare eget vanstyre. Tilsvarende korrupsjonssaker har også blitt avdekket på høyt politisk nivå i land som Kamerun og Uganda.

I 2007 måtte FN erkjenne at de over mange år hadde overvurdert størrelsen og utbredelsen av Aidsepidemien, og at estimatene for antall smittede for 2007 kunne kuttes med over 40 prosent fra året før. FNs feilslåtte estimater har påvirket bevilgningene til andre alvorlige sykdommer som tuberkulose og malaria, samt tilslørt potensielle lærdommer av HIV-virusets utbredelse.

FN har basert seg på beregninger fra International Rescue Committee (IRC) om at så mange som 5,4 mill. mennesker hadde blitt drept i krigen i Demokratiske Republikken Kongo mellom 1998 og 2008. En rapport utgitt av Simon Fraser-universitetet i British Columbia 20. januar i år sår imidlertid tvil om estimatene og hevder at mange av menneskene som døde i perioden døde av andre årsaker. Når tallene for antall omkomne som følge av konflikten ble omkalkulert hevder rapporten at antall drepte i konflikten er under 3 millioner. Fremdeles et vannvittig høyt tall som skjuler enorme lidelser for landet befolkning, men til tross for dette ikke over 5 millioner.

Så sent som 31. januar kunne den britiske avisen Sunday Times avsløre at IPCCs påstand om at global oppvarming kunne utrydde 40 prosent av regnskogen i Amazonas var basert på udokumenterte påstander fra miljøvernorganisasjoner som hadde liten faglig ekspertise på området. Simon Lewis ved Leeds University, som er ekspert på tropisk regnskog, beskrev rapporten som påstanden var basert på som et eneste stort rot. Tidligere denne måneden måtte FNs Klimapanel (IPCC), som vant Nobelprisen i 2007, krype til korset og innrømme at panelets påstander om at isbreene i Himalaya ville smelte innen 2035 var basert på feilaktige estimater. Sist høst ble det avslørt at forskere tilknyttet IPCC hadde manipulert, skjult og ødelagt data som ikke støttet deres teorier om global oppvarming.

Mange av de statistiske vurderingene til FN har hatt konsekvenser for lokale markeder, til å tegne et bilde av Afrika som utelukkende preget av vold, konflikt og hungersnød og til å bidra til mer statlig styring og ressurser til FN og underorganisasjonene. Noen har også bidratt til å undergrave fokuset på andre viktige problemstillinger ved at ressursstrømmene har blitt ledet dit tv-kameraene er.

La meg understreke at jeg ikke på noen som helst måte undervurderer alvorligheten i de ovennevnte sakene. Millioner av mennesker lider og dør av Aids og urent drikkevann fører til sykdommer som tar livet av små barn så vel som voksne. Spørsmålet er imidlertid om FN tillater lemfeldig omgang med fakta som legitimt så lenge saken er nobel. Tør vi stole på FN neste gang?

(Innnlegget sto på trykk i Fremskritt13 mars 2010)

Spørsmål og svar om Rom folkets situasjon i Mitrovica

Skriftlig spørsmål fra Karin S. Woldseth (FrP) til utenriksministeren
Dokument nr. 15:769 (2009-2010)
Datert: 02.03.2010
Besvart: 11.03.2010 av utenriksminister Jonas Gahr Støre


Spørsmål
Karin S. Woldseth (FrP): Vil utenriksministeren ta noen initiativ i forhold til Høykommissæren for flyktninger, for å bedre situasjonen for de 150 familiene fra Rom-folket, som høykommissæren plasserte midlertidig i 2 flyktningeleire ved Mitrovica for 11 år siden? Begrunnelse
På søndagsrevyen 28. februar 2010 tok NRK opp forholdene til 150 familier fra Rom-folket, som hadde blitt tvangsflyttet fra sine hjem, til to flyktningeleire i Mitrovica for 11 år siden. Ansvarlig for flyttingen var UNCHR og Kirkens Nødhjelp. Over 80 barn har dødd så langt, på grunn av at leirene er plassert ved siden av avfallshaugene fra gruvedriften i samme by. Avfallshaugene innholder bly, kvikksølv og andre giftstoffer. Barn vokser opp med store smerte og er alvorlig syke, uten at det internasjonale samfunnet griper inn. Da UNCHR flyttet disse familiene var det meningen at de skulle bo der i 45 dager, som nå er blitt til 11 år. Siden Norge er den 6. største bidragsyteren til UNCHR, er det kanskje naturlig at vi ser på forholdene for disse familiene, og stiller krav til UNCHR om at disse barna og gravide får legebehandling for de giftstoffene de har vært utsatt for.


Svar
Jonas Gahr Støre: Jeg deler din bekymring for situasjonen for Rom-befolkningen i Mitrovica. La meg imidlertid innledningsvis få påpeke at enkelte av opplysningene i NRKs reportasje ikke var riktige. For det første stemmer det ikke at Kirkens Nødhjelp var ansvarlige for flyttingen av denne befolkningen til disse leirene i 1999. Befolkningen ble heller ikke tvangsflyttet, men gitt et midlertidig oppholdssted etter at Roma Mahalla, bydelen der Rom-folket bodde, ble ødelagt under krigen i 1999. Rom-befolkningen følte seg truet av den albanske majoritetsbefolkningen i Mitrovica, som beskyldte Rom-folket for å ha samarbeidet med serbiske paramilitære under Kosovo-krigen. Det var derfor vanskelig å finne et nytt sted å plassere befolkningen der de også kunne føle seg trygge. I 2004 gjennomførte WHO helsetester i leirene som viste høy forekomst av blyforgiftning blant befolkningen. UNMIK besluttet derfor i 2005 å flytte befolkningen til den tidligere militærleiren Osterode, og det ble lagt planer for gjenoppbygging av Roma Mahalla-bydelen. Kirkens Nødhjelp fikk ansvaret for driften av leirene Cesmin Lug og Osterode. Det har vært en krevende prosess siden da. Det er fortsatt stor spenning mellom befolkningsgruppene i Nord-Kosovo og denne delen av landet utgjør fremdeles den største politiske, økonomiske og sosiale utfordringen for det internasjonale samfunn og for Kosovos myndigheter. Dette har vanskeliggjort arbeidet med å flytte rom-familiene fra disse leirene. Men dette betyr ikke at ikke noe har blitt gjort. Norge har vært blant de fremste til å engasjere seg i dette kompliserte arbeidet. Vi har siden 2005 har hatt stor oppmerksomhet om situasjonen for rom-befolkningen i Kosovo, og har trolig gitt mer bistand enn noen annen bilateral giver for å bedre levekårene for denne befolkningsgruppen i landet. Fra 2005 til i dag har Norge, gjennom Kirkens Nødhjelp, bistått med å flytte familier fra Cesmin Lug-leiren til den nye leiren Osterode, bygge nye boliger samt en helsestasjon i Roma Mahalla, i tillegg til å ha igangsatt tiltak for å få barna på skole, de voksne i arbeid og for kvinnenes rettigheter. På det meste, i 2006, ble mer enn 10 % av den norske bevilgningen til Kosovo brukt på tiltak for rom-befolkningen i Mitrovica. Bare byggingen av tre nye boligblokker og en helsestasjon i Roma Mahalla kostet 23 millioner kroner. Disse er idag bebodd av flere familier som har flyttet fra de blyforgiftede områdene, men også av andre rom-familier. Fra 2001 til 2008 lå ansvaret for flyktningleirene hos UNMIK, FNs sendelag til Kosovo, som hadde ansvaret for styringen av provinsen i henhold til Sikkerhetsrådsresolusjon 1244. Siden 2008 ligger ansvaret for disse leirene hos Kosovos myndigheter. Kirkens Nødhjelp overlot i 2009 ansvaret for driften av dem til en lokal organisasjon som finansieres av Kosovos regjering. Det blir nå viktig at Kosovo tar ansvaret for å løse situasjonen for de familiene som fremdeles oppholder seg i disse leirene. Problemet er imidlertid komplisert, ettersom 15 familier nekter å flytte fra den mest forurensete leiren Cesmin Lug til Osterode. I tillegg rapporteres det at nye familier flytter til leirene i håp om på denne måten å bli tilbudt nye boliger. Europakommisjonen har nå i samarbeid med nasjonale myndigheter tatt et nytt initiativ for å forsøke å løse problemet. Gjennom en bevilgning på 5 millioner € oppretter Kommisjonens liaison-kontor i Pristina i disse dager et prosjekt som skal bygge nye boliger i Roma Mahalla og legge til rette for en fredelig og frivillig flytting av de gjenværende rom-familiene fra de blyforgiftede områdene. Det er positivt at EU og nasjonale myndigheter nå følger opp på et område der norske myndigheter og frivillige organisasjoner har vært engasjerte gjennom flere år, og vår ambassade i Pristina vil ha tett kontakt med Europakommisjonens representanter og myndighetene for å følge hvordan dette prosjektet nå tas videre. Vi er spesielt opptatt av situasjonen for barna som nå befinner seg i disse leirene, og det er ingen tvil om at barnas helsesituasjon må følges opp.

Rom-folket i Kosovo

Vi kan ikke sitte stille og ikke foreta oss noe, så derfor stiller jeg spørsmål til Utenriksministeren.

På søndagsrevyen 28 februar 2010 tok Nrk opp forholdene til 150 familier fra Rom-folket, som hadde blitt tvangsflyttet fra sine hjem, til to flyktningeleire i Mitrovica for 11 år siden. Ansvarlig for flyttingen var UNCHR og Kirkens Nødhjelp.
Over 80 barn har dødd så langt, på grunn av at leirene er plassert ved siden av avfallshaugene fra gruvedriften i samme by. Avfallshaugene innholder bly, kvikksølv og andre giftstoffer. Barn vokser opp med store smerte og er alvorlig syke, uten at det internasjonale samfunnet griper inn. Da UNCHR flyttet disse familiene var det meningen at de skulle bo der i 45 dager, som nå er blitt til 11 år.
Siden Norge er den 6. største bidragsyteren til UNCHR, er det kanskje naturlig at vi ser på forholdene for disse familiene, og stiller krav til UNCHR om at disse barna og gravide får legebehandling for de giftstoffene de har vært utsatt for.

Vil Utenriksministeren ta noen initiativ i forhold til Høykommissæren for flyktninger, for å bedre situasjonen for de 150 familiene fra Rom-folket, som høykommissæren plasserte midlertidig i 2 flyktningeleire ved Mitrovica for 11 år siden?

Møte med en Fredsprisvinner Dr. Shirin Erbadi

Utenrikskomiteen hadde møte med fredsprisvinner Shirin Erbadi onsdag 17 februar.

Hun fortalt oss om det å være opposisjonell i Iran.At journalister og politikere ble arrestert. Hun ba om hjelp til å løslate syke eldre opposisjonelle. Og hun kunne fortelle mye interessant fra dagens Iran.
Det som opprørte meg mest, var nok kanskje det hun sa om at regimet henrettet mindreårige. Og at situasjonen for kvinner og barn har forverret seg.

Hun fremsto som en utrolig sterk og flott kvinne, som har greid seg på tross av vanskelighetene i hjemlandet.

Innlegget mitt i forbindelse med debatten om Afghanistan

Ærede president.
Først så vil jeg takke Utenriksministeren for redegjørelsen. Det var en grei gjennomgang av situasjonen slik den er per i dag.
At det er både utfordrende og vanskelig både for ISAF styrkene, de afghanske styrkene og sivilbefolkningen å leve under konstant press sier seg selv.
At Taliban blir sterkere er selvsagt også en kilde til bekymring, men hvis man nå virkelig løfter frem intensjonene fra Londonkonferansen fra Afghansk side om en freds- og forsoningsprosess, så får vi håpe at det vil skje en endring for det afghanske folket.
At dette vil ta tid og ikke er gjort på en måned eller to, er selvsagt. Men så lenge det finnes vilje til forhandlinger og dialog, så finnes det også håp.
President, i sin redegjørelse sa Utenriksministeren at det var en fremgang. At halvparten av barna i Afghanistan nå går på skole, og at man også kan se jenter på skolevei. Det er en utvikling som jeg ønsker hjertelig velkommen. Dessverre vet vi at Taliban gjør sitt for å forhindre nettopp at jenter får utdannelse, så jeg håper at barna, og spesielt jente får god beskyttelse på skoleveien, og på skolen.
En annen ting som Utenriksministeren orienterte om i sin redegjørelse var at det nå var fungerende helsestasjoner , og at ¼ av fødende kvinner får medisinsk hjelp.
Dette er fantastisk, tatt i betraktning at svært få kvinner, om noen i mange år ikke har fått medisinsk hjelp ved fødsel i det hele tatt. Afghanistan har ligget øverst på listen over mødredødelighet i verden, og hvert 5 barn dør før det fyller fem år. Når utenriksministeren nå redegjør for at det finnes et tilbud til mødre og barn, gir dette meg håp, president, for at vi kanskje en gang om ikke så veldig mange år kan nå tusenårsmålene som FN satt i 2000.
Jeg synes kanskje jeg kunne spore en viss optimisme hos Utenriksministeren i hans redegjørelse.
Men, president, jeg er likevel nødt til å ta opp et tema som jeg håper Utenriksministeren vil fortsette å jobbe med, også i forholdet til Afghanistan.
Dessverre ligger Afghanistan fremdeles på verstingslistens topp ti, når det gjelder brudd på menneskerettigheter. Særlig det som gjelder ytringsfrihet og trosfrihet, som vi diskuterte for en uke siden her i Stortinget. Hvor det kom frem at kristne blir forfulgt, trakassert og utstøtt. Særlig skjer dette gjennom at familien tar avstand fra den som har konvertert til annen tro. Eier du en bibel kan du bli arrestert. Misjonerer du, kan du bli drept. Så vi må være tilstede på alle arenaene, også innen den sivile delen.

President, Det er omtrent 1 million enker som ikke har noen inntektskilde og blir redusert til å tigge i gatene. Mange er analfabeter og det er omtrent umulig å få arbeid. I tillegg er det over 2 millioner eller 7 % befolkningen dagelig bruker opium.
Skal vi bygge opp det Afghanske samfunnet gjennom landsbybygging, må vi også bygge opp befolkningen. Kanskje kan det være norske prosjekter å se på hvordan man skal få enkene bort fra gaten, og gjør dem selvberget. Gjennom for eksempel mikrokreditter til å produsere varer som vesten etterspør.
Og kanskje et annet prosjekt kan være å forsøke å rehabilitere noen av de to millionene rusmisbrukerne.
For det er jo kanskje det aller viktigste budskapet menneskerettighetene gir, nemlig retten til et verdig liv. Og har en befolkning 17 år med krig, analfabetisme, fattigdom og rus bak seg , så trenger den hjelp til å reise seg igjen.En hjelp som Norge burde være i stand til å gi.

Salg av barn fra Haiti

At det finnes noen som utnytter en katastrofe er neppe noen nyhet. Men når noen selger barn til 150 dollar er det en helt annen sak.Enda verre er det at noen faktisk kjøper barn for 150 dollar.
At man i Usa, Canda og i deler av Europa nå skal gjøre det lettere og raskere å adoptere barn fra det krisrammede landet, er egentlig like ille. For hvor mange av disse barna som har foreldre vet man ikke.I det kaoset som råder på Haiti nå, er det vel ingen som har den funne oversikten over det.Dette er misforstått snillhet.
Menneskehandel er noe vi i Europa ønsker å bekjempe, og handel med små barn er vel det grusomte man kan gjøre. Det er bra at Norge har hatt den avventende holdningen til adopsjon fra Haiti, men det transporteres nå daglig barn ut av landet til Europa og USA. Hvor mange av disse som er stjålet og solg vites ikke, men uansett er det forkastelig.
Vi må først sørge for ar alle får nødvendig helsehjelp , mat og vann, deretter må man forsøke å forene familier, og hvis det da viser seg at det er foreldreløse barn, så er adopsjon en mulighet. Så når Unicef nå er bekymret, ja så er jeg det også.