Fornyelse eller forvitring

heter boken til tidligere Forsvarssjef Disen. Jeg trenger ikke lese boken for å vite hvordan det står til i det norske forsvaret.
Vi må så langt tilbake som til 1938 for å finne tilsvarende dårlig forsvarsevne i Norge. Vi husker jo alle hvordan det gikk.
Når nå andre land og regjeringer ser på det som sin oppgave ta tilbake forsvarsevnen til landet sitt, så omorganiserer og avvikler Norge.
Den stadige omstillingen og omorganiseringen i forsvaret, bidrar neppe til at de som faktisk har sagt seg villig til å gjøre yrkeskarriere her, blir værende. Det skulle ikke overraske meg veldig om kompetansen flykter, når man får signaler om nedbemanning og dårlige muligheter for karriere i forsvaret.
Jeg ser ikke noen akutt trussel mot Norge, men det skal ikke mer enn en ustabil leder i et naboland, før vi står og ser på at resursene våre blir tatt fra oss.
Vi som har våre styrker i utlandet, som kan bemanne 1,5 fregatt og som ikke kan overvåke kysten vår med egne fly, men må ha hjelp fra andre. Hvor det ikke er nok trening og øving, og hvor den menige ikke får øve med ammunisjon

Jeg ser ikke fornyelsen på annen måte enn resursbesparelser og reduksjon i bemanningen. Det er denne måten regjeringen ønsker å få forsvarsbudsjettene ned på.
Jeg er av den oppfatning at vi må ha egen forsvarsevne, vi må ruste opp og ikke ned. HV – 16 skulle ha fortsatt sin virksomhet, og vi skulle ha nok bemanning til minst 3 fregatter.
Dette koster penger, men med de verdiene vi har, er vi også et attraktivt bytte.

Jeg håper selvsagt ikke noe skjer, men jeg ville ikke blitt forbauset hvis det gjorde det. Da hadde ikke hjulpet å rope på våre nabo-land, for de vil ikke hjelpe oss i krig.

Så la oss tenke oss om, vi trenger et energisk, operativt og til enhver tid forberedt forsvar som kan forsvare Norge.

Ta dere sammen journalister!

Nå fokuseres det dag etter dag på hvordan internett blir kuttet i land hvor det foregår opprør. Hvordan regimer hindrer kommunikasjon på internett og sosiale medier, for å unngå at folk skal mobilisere.
Likevel velger dere IKKE å skrive om forslaget fra Fremskrittspartiet om hvordan Norge, som et av medlemslandene i Menneskerettighetsrådet, kan bidra til å sette dette på dagsorden.

Dere som journalister burde ha tatt dette forslaget frem i lyset, og rost det opp i skyene. Dere, som setter eller burde sette ytringsfriheten høyt!
Hillary Clinton snakker om , Angela Merkel snakker om, Cameron snakker om, og vi i Fremskrittspartiet har faktisk forsøkt å bidra til å gjøre noe med det. Så det statsledere og ministre snakker om i utlandet skriver dere om, men når Fremskrittspartiet har fremmet et godt forslag..i Norge, og hvor Norge KAN gjøre en forskjell... da velger dere å ikke skrive om det.... Mange måter å tie politikere ihjel på...det ser vi i land vi ikke liker å sammenligne oss med... Men les i det minste forslaget....

Her er det :

trykk her

Frelseren Støre

Vi kan i disse dager lese i mediene at Norges utenriksminister Jonas Gahr Støre lefler med det muslimske brorskapet. Til overmål legger han seg opp i hvordan Vesten skal forholde seg til dette brorskapet.

Jeg lurer egentlig på hvilken rolle den mannen ser seg selv i, og om han istedenfor å ha samtaler med brorskapet heller burde konsentrere seg om andre ting.

Jeg har vært avventende til demokratiprosessen i Egypt. Selvsagt hilser også jeg velkommen fallet til en undertrykker, men problemet blir hvem som skal erstatte Mubarak. Jeg er avventende fordi jeg først vil se hvordan det utvikler seg i Egypt, om det faktisk avholdes demokratiske valg, og om brorskapet og de fundamentalistiske muslimene får fotfeste.

Mediene hadde et sterkt fokus på Egypt mens opprøret sto på. Vil de nå bli stille og overlate egypterne til seg selv? Det er fint lite vi har hørt fra Tunis etter at presidenten der forlot landet. Hvordan vet vi at ikke bakgrunnen for opprørene er fundert på ekstreme muslimer?

Det muslimske brorskapet ble etablert allerede i 1928 i Egypt, og hadde da en gruppe på 200- 300 000 tilhengere som var villig til å kjempe. I da har brorskapet 35 avdelinger i ulike land, noe som forteller meg at dette er en organisasjon som skal tas på alvor.

Når så utenriksministeren forteller oss at brorskapet har lovet ikke å stille til valg, begynner bjellene å ringe. Hvem har han snakket med, som kan love noe sånt? Støre sa også nylig i Stortinget at opprøret i Egypt hadde foregått fredelig. Mener han at tap av 365 menneskeliv er fredelig…?

Nå har det de seneste dagene vist seg at Norge faktisk har hatt samtaler med brorskapet. Det er ganske skremmende. Tror utenriksministeren at han skal frelse Midtøsten, og skape stabilitet?

Hva kan motivet til utenriksministeren og Norge være for å snakke med Hamas og brorskapet? Og kanskje det viktigste spørsmålet er hva han har lovet i penger for å frelse Midtøsten? Det er nemlig ikke vanskelig å leke frelser, når man kan øse av den norske pengesekken.

referat fra saker i salen 8 februar 2011

I dag har vi diskutert noen svært viktige saker i Stortingssaker.
Vi begynte med en interpellasjon om bekjempelse av trafficking. Vi har nettopp fått en
handlingsplan for å forsøke å bekjempe dette problemet. Det som kom frem i denne
debatten , var noe fungerende justisministeren sa; at regjeringen ikke har penger til å la
enslige mindreårige asylsøkere bli tatt hånd om av barnevernet.
VI et av verdens rikeste land, utsetter heller enslige mindreåringe asylsøkere for risikoen
for å bli utsatt for trafficking, i stedenfor å la barnevernet gi dem en omsorg og kjærlighet
de har beov for. Dette er ikke bra for Norge!
Deretter diskuterte vi befalsordningen og kompensasjonsordning for veteraner. Begge
deler er svært viktige saker for dem det gjelder, og ikke minst for at Norge skal ha et
kompetent og operativt forsvar. Hvis vi ikke gir soldatene våre gode forutsetninger både før
, under og etter et oppdrag, vil heller ingen gjøre den krevende jobben det er å forsvare
landet vårt og bistå våre allierte.
Saken om befalsordningen var fremmet av Høyre , og kompensasjonsordningen ble
fremmet av FrP .
Voteringen har ikke vært enda, men det er lite som tyder på at disse forslagene får flertall.
Så var det saken som kanskje kan betegnes som historisk, og flere var innom det i
innleggene sine, nemlig saken om Delelinjeavtalen.
Dette er en sak som minst 10 Utenriksministre og regjeringer har arbeidet med i mer enn
40 år. Saken er jo samstemt her i salen, så det blir stort sett bare gratulasjoner til
regjeringen.
Så da blir det bare å vente til saken er behandlet i den russiske Dumaen, så er saken i
boks!

IMplementeringen av datalagringsdirektivet i EØS-avtalen.

I dag har vi hatt høring om implementeringen av datalagringsdirektivet i EØS-avtalen.
Tilstede på høringen var Utenriksminister Støre og professor Sejersted.
Vi fikk god tid til å stille spørsmål, og det var greit, siden dette temaet er komplisert.

De to skiller vei når det gjelder hvorvidt dette egentlig kan sies å være en del av EØS- avtalen.
Utenriksministeren mener at det er det, mens professor Sejersted er av den oppfatning at dette er i ytterkanten av EØS-avtalen.

For å forstå dette bedre, kan det forklares slik ; Bekjempelse mot kriminalitet er ikke en del av EØS – avtalen, mens å gi et land konkurransefortrinn innenfor en særskilt næring er det.
Så hvis Norge hadde villet bruke argumentet med kriminalitetsbekjempelse som sitt argument, kunne vi ha unngått å kanskje bruke reservasjonsretten.

Hvilke konsekvenser reservasjonsretten får, hvis det skulle ende slik, vet vi ikke, men Utenriksministeren mener at det kan får store konsekvenser, Sejersted men at det trenger ikke få store konsekvenser.

Så meningene er ulike, og ingen vet utfallet enda….

Siden jeg er saksordfører for implementeringen skal jeg følge de neste høringene nøye, så får vi se hvor dette ender.

Uke 6 2011

Denne uken har det vært mye å ta igjen, etter en travel uke i Strasbourg.
Det er en anselig bunke post som kommer til meg på en uke, for ikke å snakke om hvor mange mailer som ligger i innboksen. Joda , jeg holder jo oversikt og svarer på de mailene som haster når jeg er utenlands , men det var ca. 250 ubesvarte og 1200 mail i innboksen min. Mesteparten av det var jo spam, men likevel de skal slettes de også.

Denne uken har vært som følger :

Mandag: Stortinget og jobbet med saken om implementeringen av DLD.
Tirsdag: Storting, møte med den Ukrainske ambassadøren og fraksjonsmøte.
Onsdag: Gruppemøte, spørretime og komitemøte
Torsdag: Frokostmøte med BT( Bergens Tidende), Storting og jobbe videre med DLD, som jeg er saksordfører for.
Fredag: Skal jeg ha møte med OECD DAC og med Serbias ambassadør.

Innlegget jeg holdt om reformen i Europarådet 25 januar 2011

Ms WOLDSETH (Norway) – I thank Mr Mignon for his excellent report. He has done a good job so far, but there is a lot more to do.

Reform is certainly needed for the whole of the Council of Europe. We support the Secretary General’s work on the reform of the Council of Europe as such, and we are looking forward to Mr Jagland’s second reform package. However, we also see the need to refresh and streamline the Parliamentary Assembly. That is of the utmost importance to ensure a relevant, efficient and visible Council of Europe and Parliamentary Assembly.

We must aim to focus our work on our core activities. Human rights, democracy and the rule of law are the fundamental values of the Council of Europe and our work should be limited to issues that clearly stem from them. However, that requires some self-discipline from all of us, as Mr Laakso said. At present, we are working on 150 different papers in various committees. I have counted them. Almost half of them have nothing to do with the core activities of the Parliamentary Assembly, so I encourage us all to be critical about what we sign and about the motions we propose. If there are fewer reports, the most important ones will get the attention they deserve.

We need to keep it in mind that our Organisation is European, so our work should be directly linked to issues in Europe. There are other international bodies to handle other regions and global issues.

There is a large number of committees and sub-committees. To reduce numbers, we should examine them closely to see if they are doing overlapping work. That is shown in several reports.

I am happy that the provision about the Congress was included. I was surprised to learn that the Council of Europe is paying for the Congress when my colleagues cannot travel to Paris for committee meetings. I recommend that we support Mr Chope’s amendments, because they are important to further our work on reform.

Last but not least, on behalf of the Norwegian delegation, I welcome Mr Mignon’s report. We support his work and we look forward to continuing the debate on reform of the Parliamentary Assembly.