lørdag 31. januar 2009

Fri presse?


et leserinnlegg jeg har forsøkt å få på trykk, som iallefall ikke det jeg vet , har vært det.
Og da taler i grunnen innlegget for seg selv.....

Hvor fri er fri presse?

Jeg sitter i salen i Strasbourg og lytter til debatten om ulike land, og om hvordan de de bryter den ene menneskerettigheten etter den andre. Gjennomgående for disse nye og for så vidt også gamle demokratier, er det meldes om bekymringer i forhold til den frie presse. I stor grad er det nærheten til ulike regjeringener som er det store problemet.

Det blir bemerket at med statlig eierskap eller økonomisk støtte fra regjeringer, gjør at man også mister den frie presse, og at dette bryter med artikkel 10 i menneskerettighetene.

Konsekvenene av denne nærheten til makten blir, hevdes det i alle fall i denne salen, at opposisjonen ikke får formidlet sine budskap på sammen måte som regjeringene. Særlig fordi også journalistene sympatiserer med makten, og derfor søker informasjon og formidler informasjon som er farget av nettopp dette.

Det diskuteres selvsagt også drap på, trakassering og forfølgelse av kritiske journalister som ikke sympatiserer med makten i de ulike land, noe som selvsagt er helt forkastelig. Og som heldigvis er langtfra vår situasjon i Norge.

Men… og det er et men.

Hvordan står det egentlig til i Norge?

Tørr vi å diskutere hvordan vårt mediabilde ser ut? Og hvor langt unna de udemoktatiske landene er egentlig Norge.

For noe vet vi. Vi vet at mange aviser får pressestøtte. Vi vet vi har en statlig kanale finansiert av innbyggerne i Norge. Vi vet hvem som eier A-pressen, og gjennom ulike undersøkelser vet vi hvilket politisk ståsted majoriteten av journalister i Norge har.

Så hvilke konsekvenser får dette får norske forbrukere av media? Kan vi anta at alt vi leser er nyansert, politisk uavhengig av journalistens ståsted, og at alle sider og meninger fritt får komme til i mediene?

Kommer alle politiske partier til med sine meninger i alle mdier?

Jeg tror vi må svare nei til begge de overstående spørsmålene. Og hvor fri og uavhengig er da den norske frie presse? Jeg synes jeg kjenner igjen problemstillinger som taes opp her i Strasbourg, som like relevante i Norge.

Så jeg vil utfordre den norske presse.

Hvor fri er den frie norske presse.

4 kommentarer:

Anonym sa...

Jeg har lagt inn svar tidligere her, men det ble slettet. Typisk, ikke sant? Jeg lover deg at jeg vil fortsette å kjempe for den frie presse. Men den er virkelig truet. På Facebook og i den politiske verden er det krefter som vil fjerne den siste bastion av frie presseorganger nemlig NRK. Denne er nå finansiert via lisens, og dermed fri fra kapitalmakten. Selv har jeg jobbet både i reklamefinansierte etermedier og trykte medier, og vet at det er naivt å tro at annonsører ikke preger journalistikken. Derfor er førstelinjeforsvaret for en fri presse å fri den fra avhengighet av kaptialmakten.
Jeg lover også å opprettholde budsjettene til pressestøtte. Noe som sikrer at aviser som ikke helt holder seg inne med kapitalmakten også kommer på trykk.
Og du er heldig som tilhører den politiske maktelite i FrP. Vi andre har ikke lett for å komme til orde. Du skulle bare vite hvor mange innlegg i måneden jeg skriver som ikke kommer på trykk fordi det ikke behager den politiske elite i FrP eller andre styrende partier. Et viktig tema du tar opp forresten, Karin. Og velkommen i kampen for en fri presse, fri for reklamepenger

Karin S Woldseth sa...

Hei Anders og takk for kommentar.

Men jeg tror nok at vi ha en helt forskjellig tilnærming, en ting er kapitalkrefter som du kaller det, men en annen ting er bindingene mot den politiske makt.

Det gjør ikke pressen mer fri om den er lisensbasert. Den er derimot langt sterkere knyttet opp til regjeringen. All den tid, generalforsamlingen i statskanalen er den til enhver tid sittende kulturminister.

Så vi kjemper nok for fri presse begge to, men men en litt forskjellig vinkling.
Annonsebaserte medier, er iallefall ikke pålagt noe av annonsøren, men det kan NRK fort bli.

Politikk, pressestøtte og medier hører ikke sammen, det er enda mer viktig å holde armelengdes avstand her. Folk vil jo bli informert korrekt, og ikke lurt til å tro at det de leser er uavhengig når det i realiteten ikke er tilfelle.

Anonym sa...

Ja, jeg tviler ikke på intensjonene dine. Men etter å ha sett NRK og P4 innenfra er jeg ikke i tvil om hvem av de som er "friest". Det er i overkant naivt å tro at annonsørene ikke styrer mye av innholdet i P4 og TV2. Det kommer for øvrig snart en dokumentarbok om dette, som nok vil klargjøre en del :-)

Anonym sa...

I will not approve on it. I assume warm-hearted post. Specially the designation attracted me to be familiar with the sound story.