søndag 9. august 2009

Nå er jeg forbanna...igjen :)


I Dagbladet i går kunne vi lese om en mann som er dømt for å ha drept stesønnen sin. Han venter på soning! Og i mellomtiden er han hjemme med sin kone og sitt nyfødte barn. Mannen fikk 8 år i fengsel for å ha mishandlet stesønnen sin, men får altså lov å bo hjemme med sin nyfødte mens han venter på å sone. Man kunne forøvrig også lese at Barnevernet hadde fulgt den lille familien en kort stund, men ikke nå lenger.
DA blir jeg forbanna....Hvorfor tror de at mannen har mindre aggresjon nå? Hvorfor ble han ikke umiddelbart puttet bak murene for å sone dommen sin? Dette strider mot rettsfølelsen til folk!
Storberget du må på banen... Krisesentrene har meldeplikt overfor barnevernet når far slår mor..... Hva da med en stefar som slår stesønnen sin ihjel?
Arg!

4 kommentarer:

Anonym sa...

Tja, statistikken viser at stefedre oftere slår stebarn enn egne biologiske barn - så mulig forklaringen ligger der?

Anonym sa...

Mannen som har utført vold
mot sin stesønn som førte
til døden skulle blitt satt
bak muren dagene han ble dømt.
Ufattelig at han forsatt er på
frifot.Noe er fullstendig
galt i det Norske Rettvesen.
FRP burde styrt Norge alene.
Vi hadde fått straffer som
ville svi.


JILL

Anonym sa...

Dette er vel nok et eksempel på at kvinner står høyere enn barn i samfunnet. Det kommer nok ikke til å endre seg med den sittende regjeringen. Og hadde det vært en kvinne som hadde gjort noe slikt ville vel Knut Storberget beodret arrestasjon av den mannlige partneren.

Anonym sa...

Denne saken er forferdelig, til og med graven til gutten blir skjendet med jevne mellomrom, her gikk det til helvete, og jeg bryr meg fint lite om mannen som gjorde det, for jeg vet at mange barn sitter i samme situasjon akkurat nå, akkurat nå skjer dette rundtom i samfunnet. Barn med knuste drømmer, barn som sitter stille på plassen sin på skolen når læreren snakker om foreldrene fordi i deres verden er foreldrene utryggheten. Jeg vet om et barn hvor den foresatte bruker narkotika, jeg vet jeg at barn i den situasjonen bruker all sin energi på å skjule dette, for barnet vil ha det som alle andre, barnet vil være som alle andre. Det finnes barn i Norge som står opp, lager seg mat, går på skolen og smiler, oppfører seg pent og er rene i tøyet, ikke en kjeft vet at mamma og pappa ligger drita fulle hjemme, ingen får vite det før barnet selv har blitt voksen og man da tør å fortelle det, men naboene vet det, betjeningen på butikken vet det, onkel og tante vet det, men ingen gjør noe, det er bare synd at det er slik. Så hvorfor skal vi skylde på staten når vi selv er så feige at vi lukker øynene når vi ser at noen har det vondt, jeg gjør det, du gjør det, alle gjør det. Og alle vet vi om barn som vi burde gjort noe for. Vi kan ikke få noe bedre samfunn om vi putter folk i fengsel lenger, for skaden er allerede skjedd, det er ikke mannen i dette tilfellet som skulle skamme seg her, det er alle menneskene som visste hva som skjedde, alle menneskene som ikke gjorde noe, alle som lukket øynene, alle som lot mannen drepe gutten. Men jeg skal ikke skamme meg mindre selv som ser stygge ting skje mens jeg dytter det vekk, for jeg vet det går til helvete en dag med ett barn, det vet sikkert du også som leser dette, og så skal du ta vekk den ubehagelige skyldfølelsen for din feighet med å straffe hardere gjerningsmannen hardere, gå heller ut å redd noen som kan reddes, hvis du tør!