Afghanistan

Etter jeg kom hjem fra Strasbourg og Paris, var det hjemkomst sermoni for 45 soldater fra Afghanistan. Bakteppet ble litt annerledes enn vi hadde tenkt oss, på grunn av at fire av deres medsoldater ble drept på søndag.
Sermonien var både høytidelig og rørende, og både sorgen og gleden preget arrangementet.

Norge er i krig. Det kan ikke være tvil om det, uansett hva regjeringen sier. Norge er i krig mot terrorismen.
Når vi nå hører fra ulikt hold at vi må ta debatten om vi skal ha styrker i Afghanistan, er jeg helt uenig i dette.
Fire soldater ofret livet sitt på søndag, skal vi nå trekke styrkene våre tilbake, har de ofret det forgjeves. De kjempet for Afganistans frihet, og det er fremdeles lenge igjen før Afghanistan er fritt for Taliban, terror og undertrykkelse.

Det internasjonale samfunnet har gitt afghanerne håp, og ved å foreslå å trekke oss ut, tar vi igjen håpet fra dem.

Det må ikke skje... og av respekt for dem som har ofret livet får vi kjempe til Afghanistan selv har en hær som kan stå imot, vi får kjempe til jenter kan gå på skole uten å være redde, vi får kjempe til Afghanistan er et demokrati og en rettsstat vi kan overlate til afghanerne.

Jeg ærer de soldatene som har ofret sitt liv, og de som har mistet sine kjære, har min dypeste medfølelse.