Hva mener Barth-Eide om Syria?

På nettavisene idag kan vi lese at vår utenriksminister er av den oppfatning av at borgerkrigen i Syria vil vare i enda flere måneder. Ja, det var jo liksom en bombe, billedlig sagt.
Krigen i Syria har til nå vart i over 2 år, den har kostet 70 000 mennesker livet og millioner har mistet hus og hjem, og befinner seg nå i flyktningeleire i blandt annet Tyrkia og Jordan.
Senest idag 3 april, hørte jeg på nyhetene at stadig fler Talibantilhenger kommer til Syria for å kjempe mot Assad og de regjeringskontrollerte styrkene.
Hva er det som skulle tilsi at denne konflikten bare vil vare noen måneder til, når hverken FN, USA, Russland eller Kina vil ta tak i konflikten?
Norge burde være klar og tydelig i sitt budskap i FN og til sine allierte i NATO at dette kan vi ikke sitte stille å se på lenger.
Jeg har ikke noen god løsning på konflikten, hadde jeg det ville jeg nok vært en fremtidig fredsprisvinner. Men jeg synes det er fullstendig uakseptablet at bare i mars måned i år, har 6000 mennekser blitt drept, av de 2000 sivilie, altså kvinner og barn.
Barna som lever i dette forferdelige kaoset får ikke gått på skolen, og en hel generasjon barn og forsåvidt også voksne vil for alltid være preget av det de har opplevd, av bomber og granater, av død og lemlestelse.
Nå må det internasjonale samfunnet slutte å sitte stille, jeg forstår at mye både olje og penger står på spill, og at det er derfor man vegrer seg. Men er det dermed legitimt at uskyldige mennesker slaktes ned, eller drives fra sine hjem?
Nei, for meg er det ikke det. For vår norske utenriksminister burde det heller ikke være det.
Hvis vi alle sitter og venter på at Assad skal trekke seg, er jeg redd denne borgerkrigen vil vare svært lenge, måneder blir år........dessverre.

For gammel ...jeg

Som dere vet går nå min tid som stortingsrepresentant mot slutten, det vil si fremdeles er det mange måneder igjen, men jeg liker å være i forkant.

Så jeg tenkte at jeg skulle søke litt jobber, noe som jo er spennende og utfordrende. Men at utfordringene skulle bli som de ble, var jeg ikke forbredt på.

Jeg søkte en jobb som jeg var av den oppfatningen at jeg på alle måter kunne beherske, og kom til første intervjurunde og til andre.

I den andre runden var med en eldre mann ( rekrutterer) som tok en personlighetstest av meg, og brukt sin plastikkmanual for å telle antall kryss i riktig eller feil kolonner, hva vet jeg.
Det skal sies at jeg aldri har søkt på en jobb før ( har alltid blitt headhuntet), så dette var en ny opplevelse og erfaring for meg, men jeg må si at jeg trodde man var kommet lenger i 2013, enn plastikkmaler og kryss. Ja, ja nok om det.
Dagen etter ringte han og fortalte meg at jeg ikke ble med til finalen, og hovedgrunnen til det var at jeg var for gammel.

For gammel .... jeg?

Midt i livet, men 30 i hodet. Med arbeidsdager på både 12 og 16 timer, 120 reisedager i året, med et nettverk innen det politiske miljøet i 47 land i Europa, inkludert Russland. Men ledererfaring og kompetanse innen en rekke felt, ble jeg rett og slett satt ut.

Den telefonen slo meg mitt i mellomgulvet . Er det mulig, at begrunnelsen for å ikke få en jobb er alder.
58 år er jeg, og med mitt snev av arbeidsnarkomani, har jeg da slett ikke tenkt å legge inn årene på mange, mange år.

Så etter å ha tenkt litt på det han sa om alder, så konkluderte jeg med følgene ...

Det var bedriften som gikk glipp av meg, det var deres tap, ikke mitt.

Jeg søker videre :)

Byråmøte og Standing committemøte i Andorra

Da går turen til et av Europas minste land. Andorra overtar formannskapet i Ministerkomiteen i Europarådet, og da drar presidentskapet og den faste komiteen ( tilsvarende landsstyret) til landet.

Det er ikke akkurat det enkleste landet å komme til. Først fly til Amsterdam, så til Barcelona for deretter å kjøre buss i tre timer.

Men sakene som skal behandles er viktige. Blandt de jeg ser som kanskje viktigst er saken om barnevernet i Europa, saken om salg av barn til adopsjon, og resultatene av valg i Montenegro , Georgia og Ukraina.

I tillegg til det , så blir det nok en debatt om situasjonen i Egypt og Midtøsten.

Tilbake i Norge fredag kveld, så det blir ikke mye annet å gjøre enn å reise og gå på møter. Fordelen er jo at jeg reiser tre timer med buss, da får jeg se litt av denne miniputtstaten .

Stem på Brann!

En inhabil statsminister

Det var en underlig opplevelse å sitte og høre på Statsminister Jens Stoltenberg i spørretimen i går.
I mine 11 år på Stortinget har jeg ikke opplevd maken. Når statsministeren på spørsmål om regjeringen er for eller mot surrogati, erklærer statsministeren seg innhabil,
Man kan ikke være inhabil i et verdispørsmål. Det har flere juridiske eksperter uttalt i ettertid. Man kan være inhabil i enkeltsaker.
Krfs spørsmål dreide seg overhode ikke om en enkeltsak, men om regjeringens ståsted i saken.
Det burde være åpenbart, det er ikke lov i Norge å kjøpe barn fra utlandet , men ikke det engang kunne statsministeren si. Han sto på sitt, for hvert av de to oppfølgende spørsmålene stilt fra Krf, han var inhabil.
Jeg har en datter som jobber i hjemmesykepleien, og en sønn i forsvaret, er jeg da inhabil i alle saker som angår kommuneøkonomi og forsvaret. Det skulle tatt seg fint ut, når jeg sitter i Utenriks- og forsvarskomiteen. Det hadde ikke vært mye jeg fikk gjort da.
Forsvarsminister Anne Grethe Strøm Eriksen, vet vi , hadde en sønn i forsvaret da hun var forsvarsminister første gangen, jeg hørte aldri at hun erklærte seg inhabil heller. En fiskeriminister med eget fiskeoppdrett, aldri har hun i Stortinget erklært seg inhabil, og en landbruksminister med egen gård, ei så heller.
Så hva var dette for en forestilling av statsministeren?  At han kjenner en tidligere politidirektør som har brudt loven, og kjøpt barn fra utlandet, var ikke et tema i spørretimen. Men det var det oppe i hodet til statsministeren, og det var det han ikke ville forholde seg til. Godt med lojale venner, men et sted får da grensen gå.

No vart eg skræmt

Jeg skulle åpne bloggen min idag, og fikk beskjed om at bloggen var slettet......Vrææææl...var vel det nærmeste som kom i hodet på meg. Ikke at det er en stor katastrofe, men for meg ville det vært mye bortkastet arbeid. Heldigvis må det ha vært en feil for nå er den oppe igjen:)

Men det gav meg noen perspektiver på at ting er forgjengelige og kan bli borte, ( dette ble litt skremmende , særlig etter at jeg hadde sittet å sett på en dokumentar om stjålne identiteter i går.)

Så med dette vil jeg bare minne oss alle på at vi må være forsiktige med hva vi legger ut på nett av personopplysninger, og fall ikke for fristelsen til å svare på mailer som ser ut til å være fra banken din, og som ber om kontoopplysninger, det vil banken din aldri gjøre :)
Husk også at det kan være lurt å skifte passord innimellom.

Og til slutt, det er nok bare juks når du får mail om at du har vunnet millioner i mailkonkurransen, eller får en mail om at du har arvet 1 million Euro, Pund eller Dollar.....

Ha en fortreffelig mandag

Etter Balkan ( Bosnia&Herzegovina, Serbia og Kosovo)

Turen kan oppsummeres slik: Hektisk, varm, noen ganger skummel men svært interessant!

Hektisk : Det var møter hele dagen, inkludert arbeidslunsjer og arbeidsmiddager. Møtte mange frivillige organisasjoner som jobber med menneskerettigheter Human Rights House, Helsinki kommiteer i flere av landene vi besøkte. Vi møtte parlamentarikere, vise- ministere og ministere, og de stedlige representantene for Europarådet og Osse. Alle var like hyggelige og hadde et felles mål EU- integrasjon. Vi møtte ordførere i kommuner med store etniske utfordringer, og vi hadde møter med leder for regiøse grupper. Alle som deltok på reisen har nok fått en bedre forståelse for hvorfor det er vanskelig å holde denne regionen stabil.
I tillegg var vi oppe en dag klokken 4.00 for å fly fra Bosnia til Serbia, og deretter rett i møter i hele dagen. Landet i Wien kl. 01.30 på hjemreisen, etter møter hele dagen:)

Varm: Tempraturen varierte fra 28 - 35 grader, og med kontorantrekk og ikke alltid like god aircondition kan jeg love dere at det var varmt. Jeg tror jeg er laget for norske forhold.

Skummel: Jeg tror at jeg med hånden på hjertet kan si at bilturen mellom Beograd og Pristina ( Kosovo) er noe av det skumleste jeg har vært med på. Ikke så lenge det var motorvei og 120 km fartsgrense ( da lå vi igjennomsnitt i 140 - 160 ) men når veiene ble ordinære veier med et felt i hver retning, og med politieskorte som fortsatte i den høye farten. Da vart eg skræmt kan du si. Det så faktisk ut som om politiet synes det var morsomt å presse møtende trailere ut av veien. Hei hvor det går! Jeg var ikke alene om å tro at min siste time var kommet. Galgenhumor og latter gjorde at ikke blodtrykket gikk til himmels.

Interessant: Som jeg skrev over , så var det en utrolig lærerik tur. Ambassadene alle de tre stedene vi besøkte hadde gjort et formidabelt arbeid for at vi skulle trives, oppleve og lære. Dessverre var det så hektisk , at med unntak av Sarajevo ( to timer til egen disposisjon) fikk vi ikke utforsket byene noe særlig, men jeg ville ikke bli overrasket om jeg tok en tur tilbake.
Regionen ga mersmak den.


Diverse møter :

                                          Møter i det Bosniske parlamentet

                                           Biskopen og eg

                                          Helsinkikomiteen i Bosnia

                                           Møte i Mitrovica  i Kosovo

                                                     Tale til Ambassadør Lilloe i Sarajevo

                                                     Gaveoverrekkelse i Sarajevo til parlamentet.

Liten rapport :
http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Hva-skjer-nyheter/2011-2012/Stortingets-PACE-delegasjon-besokte-Vest-Balkan/

Det er natt i Sarajevo

Etter en lang reise ...  Jeg startet klokken 12 hjemmefra, og nå kl 24 har jeg krøpet til køys på hotellet i Sarajevo. Vi ( den norske delegasjonen til Europarådet) måtte vente fire timer i Wien, men jeg tror forventningene til å komme til Balkan, og første stopp Sarajevo var så stor, at ventetiden gikk fort. Her i byen er det nå midnatt 23 varmegrader, og en sval og deilig bris. Alt har gått knirkefritt så langt, flyene var i rute, ingen tubulens ( noe det ofte er inn til denne vakre byen mellom fjellene)og vi ble hjertlig motatt av ambassadøren. Altså en helt perfekt start på en spennende uke. Det er natt nå i Sarajevo, den samme store gule månen som jeg så hjemme i går kveld, lyser over denne vakre byen med sin spennende historie, og imorgen venter en ny dag, med møter og mennesker. Jeg gleder meg til å vise delegasjonen noe av hva denne byen har å by på. God natt .

Mitt siste år på Stortinget

Da er jeg ved starten til mitt siste år på Stortinget. Det 12 året, og en hektisk høst med både reiser,budsjett og møter på dagsorden.
Det er unektelig litt vemodig, men samtidig spennende. Jeg har nemlig ikke tenkt å pensjonere meg, snarere tvert imot, jeg vil søke på jobber som kan være like spennede og utfordrende som stortingsjobben.
Jammen kjære deg, vil sikkert noen si, du blir 59 år neste år, tror du noen vil ha deg? Ja, det tror jeg. Jeg har stor erfaring og jeg har stor arbeidskapasitet, og forhåpentligvis mange arbeidsår igjen.
Jeg vil gi tilbake noe til samfunnet etter 12 år på Stortinget.

Så til denne høsten, jeg har tenkt å faktisk å følge bloggens tittel, fra dag til dag på Stortinget, gjennom det neste året. Alle dager vil ikke bli like spennende, men de som tenker å kjempe om en stortingsplass, kan få et visst innblikk i hva vi gjør, hvem vi møter og hvordan vi tenker.

Håper det kan gi et visst inntrykk av hvordan livet er på Stortinget.

Jeg starter søndag, da reiser den norske Europarådsdelegasjonen til Balkan. For å møte menneskerettighetsorganisasjoner, parlamentariker, media og mye mer. Følg med ..følg med.

Sommer i Strasbourg

Ute skinner solen,gradestokken har passer 25 grader og her sitter jeg :) Mandag, og starten på en lang uke, med travle møtedager og møte med spennende mennesker. Dagen i dag startet med bureau møte kl. 8.00, deretter møte i den politiske gruppen, så møte med sønnen til Khodorkovsky, møte med den norske ambassadøren Petter Wille,møte i politisk komite,innlegg i salen, og så møte i partigruppen igjen. Puh , dette skulle egentlig holde for en dag... og i morgen er det atter en dag

Vårsesjon i Europarådet april 2012

Etter å ha tilbrakt deler av helgen på FrPs Landsmøte på Gardermoen, har jeg nå kommet til Strasbourg og Europarådet. Dagen så langt har forløpt på følgende måte: 1. 8.00-9.30 møte i burauet ..hvor vi diskuterte dagsorden for denne sesjonen,urgent debate on Syriah, current debate Om domstolen, som har 150 000 ubehandlede saker. 2. 9.30- 11.30 møte i partigruppen, hvor sakene på ukas dagsorden ble fordelt. 3. 11.30-12.30 skrive innlegg som jeg skal holde i ettermiddag. 4. 12.30- 13.00 presidere i salen 5. 13.00-14.00 delegasjonsmøte 6. 14.00-15.00 monitoring committee , hvor vi diskuterte situasjonen i Ukraina og Albania 7. 15.00-17.00 sitte i salen 8. 17.00-19.00 møte i partigruppen 9. 19.00-22.00 offisiell middag

Solheim prioriterer feil når han gir mer penger til Etiopia.

Jeg er uenig med Solheim, la oss slå det fast med en gang.Etiopia trenger ingen belønning for å være flinke. Solheim vet like godt som meg at menneskerettightene brytes hver eneste dag i Etiopia. Hva slags styre er det som nekter befolkningen sin mat, hvis de er organisert i en eller annen frivillig organisasjon ? Hvis Erik Solheim mener at å kue og undertrykke sitt folk er å være flinke, ja da lurer jeg litt på hva som ligger til grunn for alle de andre fordelingene av bistandsmidler i alle de andre landene.
Solheim sier i intervjuet med Klassekampen følgende : " at landet er det ledende i Afrika når det gjelder å bekjempe klimaendringer, og dette må (sitat:) "veies opp mot menneskerettighetsovergrep som skjer i Etiopia"
Hva må veies opp mot hva ? Bekjempelse av klimaendringer( som forsåvidt er vanskelig å dokumentere) mot menneskerettigheter? Det er greit å banke opp og sulte befolkningen så lenge de politiske myndighetene bekjemper klimaendringer? Dette gjør meg sint og trist. Jeg vil si til Erik Solheim; pass deg for hvilke signaler du sender ut i verden med ord som dette, og har ikke bekjempelse av klimaendringer da gått over støvleskaftene, hvis Erik Solheim er riktig sitert ? Er det rart jeg er jeg hissig .. 

Det var ikke fritt for at jeg skvatt litt da jeg så når jeg sist hadde et innlegg på bloggen min. Det var den dagen jeg skulle reise på ferie, som ble relativt kort.
Sjokket av hendelsen 22 juli satt i lenge.

Nå er jeg tilbake, men velger likevel å sende varme tanker til etterlatte og pårørende etter 22 juli her, før jeg går tilbake til virkelighet og politikk.

al Shabab og nødhjelp

I går kveld fortalte statsministeren oss at Norge har bevilget 30 millioner kroner til det hungersnødrammede Somalia. Dette hadde vært en god gjerning hvis de pengene hadde kommet til de som faktisk sulter. MEN , de som er hardest rammet av sultkatastrofen lever i områder i Somalia hvor al Shabab, en islamistisk terrorgruppe har kontroll. Denne gruppen fortalte senest torsdag at hjelpeorganisasjonene har en politisk agenda, og får derfor ikke drive hjelpearbeid i deres områder. Til og med FNs matprogram er nektet tilgang til områdene i sør hvor nøden er størst.
Hva gjør vi da? Skal resten av verden sitte å se på at en islamistisk terrorgruppe sulter ihjel sin egen befolkning ? Det er hjerteskjærende scener vi ser fra Somalia. Jeg er av den oppfatning at Fn må ta grep, for å forhindre at en hel generasjon sulter ihjel!
Når det gjelder Norge, bør vi være tydelige på at den holdningen alShabab viser er fullstendig uakseptabel og bør fordømmes på det sterkeste.

Det haster i Somalia... Det haster veldig!

Kvinner i midtøsten sett fra et kvinneperspektiv

Nå har gjennom uken lest at man oppfordrer på Facebook til å slå kvinnelige sjåfører i Saudi Arabia, I egypt sjekket man hvorvidt kvinnelige arresterte demostranter var jomfruer.Andre steder blir kvinner som har blitt voldtatt straffet, eten med steining eller fengsel. Sogar blir noen av dem truet med dødsstraff, og for alt vi vet blir disse gjennomført også.
Nå må det bli en slutt på barbarisk oppførsel, på Sharialover og annet tullskap.
I Norge vet vi ikke hvor mange av kvinnene som kommer hit til landet fra land hvor kvinner er annenrangs mennesker, som blir holdt inne, slått og undertrykket.

Nå kan vi ikke lenger stilletiende akseptere at overgrep blir begått, hverken her i landet eller i land vi samarbeider med.
Jeg savner et høyt og entydig korfra alle partier om at å ta et oppgjør med dette.

Ikke bare bryter det med menneskerettighetene,men en stor gruppe kvinner må lide, på grunn av unnfallenhet fra land som setter likeverd høyt.

Det er klart vi har virkemidler, Norge sitter i menneskerettighetsrådet, vi gir penger til land som behandler kvinner som annenrang mennesker, og vi har store næringslivsinteresser i andre. Så la oss vise at FNs tusenårsmål faktisk betyr mer enn det papiret det er skrevet på. Og la oss støtte de modige kvinnene som trosser trusler om vold, og kjemper for sine rettigheter.

Fornyelse eller forvitring

heter boken til tidligere Forsvarssjef Disen. Jeg trenger ikke lese boken for å vite hvordan det står til i det norske forsvaret.
Vi må så langt tilbake som til 1938 for å finne tilsvarende dårlig forsvarsevne i Norge. Vi husker jo alle hvordan det gikk.
Når nå andre land og regjeringer ser på det som sin oppgave ta tilbake forsvarsevnen til landet sitt, så omorganiserer og avvikler Norge.
Den stadige omstillingen og omorganiseringen i forsvaret, bidrar neppe til at de som faktisk har sagt seg villig til å gjøre yrkeskarriere her, blir værende. Det skulle ikke overraske meg veldig om kompetansen flykter, når man får signaler om nedbemanning og dårlige muligheter for karriere i forsvaret.
Jeg ser ikke noen akutt trussel mot Norge, men det skal ikke mer enn en ustabil leder i et naboland, før vi står og ser på at resursene våre blir tatt fra oss.
Vi som har våre styrker i utlandet, som kan bemanne 1,5 fregatt og som ikke kan overvåke kysten vår med egne fly, men må ha hjelp fra andre. Hvor det ikke er nok trening og øving, og hvor den menige ikke får øve med ammunisjon

Jeg ser ikke fornyelsen på annen måte enn resursbesparelser og reduksjon i bemanningen. Det er denne måten regjeringen ønsker å få forsvarsbudsjettene ned på.
Jeg er av den oppfatning at vi må ha egen forsvarsevne, vi må ruste opp og ikke ned. HV – 16 skulle ha fortsatt sin virksomhet, og vi skulle ha nok bemanning til minst 3 fregatter.
Dette koster penger, men med de verdiene vi har, er vi også et attraktivt bytte.

Jeg håper selvsagt ikke noe skjer, men jeg ville ikke blitt forbauset hvis det gjorde det. Da hadde ikke hjulpet å rope på våre nabo-land, for de vil ikke hjelpe oss i krig.

Så la oss tenke oss om, vi trenger et energisk, operativt og til enhver tid forberedt forsvar som kan forsvare Norge.

Ta dere sammen journalister!

Nå fokuseres det dag etter dag på hvordan internett blir kuttet i land hvor det foregår opprør. Hvordan regimer hindrer kommunikasjon på internett og sosiale medier, for å unngå at folk skal mobilisere.
Likevel velger dere IKKE å skrive om forslaget fra Fremskrittspartiet om hvordan Norge, som et av medlemslandene i Menneskerettighetsrådet, kan bidra til å sette dette på dagsorden.

Dere som journalister burde ha tatt dette forslaget frem i lyset, og rost det opp i skyene. Dere, som setter eller burde sette ytringsfriheten høyt!
Hillary Clinton snakker om , Angela Merkel snakker om, Cameron snakker om, og vi i Fremskrittspartiet har faktisk forsøkt å bidra til å gjøre noe med det. Så det statsledere og ministre snakker om i utlandet skriver dere om, men når Fremskrittspartiet har fremmet et godt forslag..i Norge, og hvor Norge KAN gjøre en forskjell... da velger dere å ikke skrive om det.... Mange måter å tie politikere ihjel på...det ser vi i land vi ikke liker å sammenligne oss med... Men les i det minste forslaget....

Her er det :

trykk her

Frelseren Støre

Vi kan i disse dager lese i mediene at Norges utenriksminister Jonas Gahr Støre lefler med det muslimske brorskapet. Til overmål legger han seg opp i hvordan Vesten skal forholde seg til dette brorskapet.

Jeg lurer egentlig på hvilken rolle den mannen ser seg selv i, og om han istedenfor å ha samtaler med brorskapet heller burde konsentrere seg om andre ting.

Jeg har vært avventende til demokratiprosessen i Egypt. Selvsagt hilser også jeg velkommen fallet til en undertrykker, men problemet blir hvem som skal erstatte Mubarak. Jeg er avventende fordi jeg først vil se hvordan det utvikler seg i Egypt, om det faktisk avholdes demokratiske valg, og om brorskapet og de fundamentalistiske muslimene får fotfeste.

Mediene hadde et sterkt fokus på Egypt mens opprøret sto på. Vil de nå bli stille og overlate egypterne til seg selv? Det er fint lite vi har hørt fra Tunis etter at presidenten der forlot landet. Hvordan vet vi at ikke bakgrunnen for opprørene er fundert på ekstreme muslimer?

Det muslimske brorskapet ble etablert allerede i 1928 i Egypt, og hadde da en gruppe på 200- 300 000 tilhengere som var villig til å kjempe. I da har brorskapet 35 avdelinger i ulike land, noe som forteller meg at dette er en organisasjon som skal tas på alvor.

Når så utenriksministeren forteller oss at brorskapet har lovet ikke å stille til valg, begynner bjellene å ringe. Hvem har han snakket med, som kan love noe sånt? Støre sa også nylig i Stortinget at opprøret i Egypt hadde foregått fredelig. Mener han at tap av 365 menneskeliv er fredelig…?

Nå har det de seneste dagene vist seg at Norge faktisk har hatt samtaler med brorskapet. Det er ganske skremmende. Tror utenriksministeren at han skal frelse Midtøsten, og skape stabilitet?

Hva kan motivet til utenriksministeren og Norge være for å snakke med Hamas og brorskapet? Og kanskje det viktigste spørsmålet er hva han har lovet i penger for å frelse Midtøsten? Det er nemlig ikke vanskelig å leke frelser, når man kan øse av den norske pengesekken.

referat fra saker i salen 8 februar 2011

I dag har vi diskutert noen svært viktige saker i Stortingssaker.
Vi begynte med en interpellasjon om bekjempelse av trafficking. Vi har nettopp fått en
handlingsplan for å forsøke å bekjempe dette problemet. Det som kom frem i denne
debatten , var noe fungerende justisministeren sa; at regjeringen ikke har penger til å la
enslige mindreårige asylsøkere bli tatt hånd om av barnevernet.
VI et av verdens rikeste land, utsetter heller enslige mindreåringe asylsøkere for risikoen
for å bli utsatt for trafficking, i stedenfor å la barnevernet gi dem en omsorg og kjærlighet
de har beov for. Dette er ikke bra for Norge!
Deretter diskuterte vi befalsordningen og kompensasjonsordning for veteraner. Begge
deler er svært viktige saker for dem det gjelder, og ikke minst for at Norge skal ha et
kompetent og operativt forsvar. Hvis vi ikke gir soldatene våre gode forutsetninger både før
, under og etter et oppdrag, vil heller ingen gjøre den krevende jobben det er å forsvare
landet vårt og bistå våre allierte.
Saken om befalsordningen var fremmet av Høyre , og kompensasjonsordningen ble
fremmet av FrP .
Voteringen har ikke vært enda, men det er lite som tyder på at disse forslagene får flertall.
Så var det saken som kanskje kan betegnes som historisk, og flere var innom det i
innleggene sine, nemlig saken om Delelinjeavtalen.
Dette er en sak som minst 10 Utenriksministre og regjeringer har arbeidet med i mer enn
40 år. Saken er jo samstemt her i salen, så det blir stort sett bare gratulasjoner til
regjeringen.
Så da blir det bare å vente til saken er behandlet i den russiske Dumaen, så er saken i
boks!

IMplementeringen av datalagringsdirektivet i EØS-avtalen.

I dag har vi hatt høring om implementeringen av datalagringsdirektivet i EØS-avtalen.
Tilstede på høringen var Utenriksminister Støre og professor Sejersted.
Vi fikk god tid til å stille spørsmål, og det var greit, siden dette temaet er komplisert.

De to skiller vei når det gjelder hvorvidt dette egentlig kan sies å være en del av EØS- avtalen.
Utenriksministeren mener at det er det, mens professor Sejersted er av den oppfatning at dette er i ytterkanten av EØS-avtalen.

For å forstå dette bedre, kan det forklares slik ; Bekjempelse mot kriminalitet er ikke en del av EØS – avtalen, mens å gi et land konkurransefortrinn innenfor en særskilt næring er det.
Så hvis Norge hadde villet bruke argumentet med kriminalitetsbekjempelse som sitt argument, kunne vi ha unngått å kanskje bruke reservasjonsretten.

Hvilke konsekvenser reservasjonsretten får, hvis det skulle ende slik, vet vi ikke, men Utenriksministeren mener at det kan får store konsekvenser, Sejersted men at det trenger ikke få store konsekvenser.

Så meningene er ulike, og ingen vet utfallet enda….

Siden jeg er saksordfører for implementeringen skal jeg følge de neste høringene nøye, så får vi se hvor dette ender.